Ghosting er et fenomen der man slutter å svare noen, ignorerer dem og forsvinner. Dette fungerer som en taktikk for de som ikke har mot nok til å si «jeg er faktisk ikke så interessert». Ghosting kan skje når som helst. Uavhengig av hvor hyggelig daten var, hvor mange ganger dere møtte hverandre eller hvor inderlig dere chattet på Tinder.

Fenomenet har vokst fram parallelt med dagens datingkultur, der man gjerne møter folk man ikke kjenner gjennom apper og nettsteder. At dette er upersonlig gjør det kanskje enda lettere for en av partene å bare forsvinne. Men den plutselige stillheten virker dramatisk, og i mange tilfeller rett ut slem. Å kutte kontakten fører med seg en rekke ubesvarte spørsmål. Det gjør oss usikre, sårbare og frustrerte. Hva har vi gjort galt?

Daten
Dere møttes først for en kaffe, kanskje et par øl. Samtalen gikk lett. Stemningen var fin. Dere avtalte å møtes igjen. Det skjedde. Det var hyggelig. Dere kysset. Tok farvel. Og så var det slutt.

Uroen begynte å vokse allerede dagen etter. Du fikk ingen melding, ingen snap. Så ble du utålmodig, og prøvde deg på en «tilfeldig» snap. Smiler. Har det fint. Forventer at han svarer. Du legger mobilen vekk. Først 10 minutter, så 15. Etter en time åpner du Snapchat. Ikke åpnet. Sjekker igjen etter to timer: Åpnet for 30 minutter siden. Du lar mobilen ligge en liten stund og bestemmer deg for å finne på noe. Det funker ikke. Uroen fortsetter å vokse, og til slutt gir du etter.

– Hei, lyst til å ses igjen? Kanskje ta en kaffe?

Døgnet etter
Det har nå gått ett døgn, og du befinner deg på et vors. Vennene dine spør om fyren, og du forklarer situasjonen. Etter litt frem og tilbake, hører du en klok stemme si:

– Kanskje han ikke er så keen? Om han hadde vært det, så ville han vel svart?

Du vil ikke tro det, og prøver å forklare at han er opptatt, men innerst inne vet du at det er over. Du bestemmer deg for å gi det en siste sjanse. Så svarer han. Nøyaktig 23 timer og 30 minutter senere. Litt unnvikende, men foreslår å ta det til helgen. Først blir du glad, du svarer. Det går enda en time, og med hjelp fra litt for mye Gin & Tonic, bestemmer du deg for å skrive at han bare må si ifra dersom han ikke er så keen. Og med det forsvinner alt presset. Avvisningen kommer en halvtime senere.

Folkeskikk
Selv om det virker hardt og frekt, er det ikke bedre å bare få det overstått? Det er ingenting galt med å ikke føle det samme. Man kan ikke være sammen med noen, eller date noen, kun fordi den andre parten har lyst. Det er heller ikke rettferdig å bare slutte å svare når man mister interessen. Da er det bedre for den andre å bli såret med en gang, heller enn å sitte og vente på en melding de aldri får. Eller enda verre, å motta en melding lenge etter de forventet å få den, der vedkommende virker totalt uinteressert. Ikke vær en kødd.