Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
KULTURSTOFF
Lokøy
20.11.2018

Fra ni til fire er han bassist i Sløtface. På si har Lasse Lokøy lekt med ulike sjangere som soloartist i sin ferske debut-EP.

Stoff får tak i Lasse Lokøy over telefonen en lavmælt søndag ettermiddag. Han har nettopp sett en hel sesong av serien Maniac på Netflix. Akkurat det han trengte, ifølge han selv.

Lokøy er i dag bassist i punkkollek­tivet Sløtface, og har vært med i gruppen siden de startet opp for fem år siden. Nå har den lovende ­musikeren gått videre med et soloprosjekt som låtskriver, produsent og musiker under artistnavn Lokoy.

– Det som har endret seg er ikke at jeg produserer musikk til solo­prosjekter, men at jeg publiserer det jeg skriver, forklarer Lokøy.

Forbeholdt studio
Som bandmedlem i Sløtface er Lokøy glad i å både skrive tekster og produsere musikk. Han forklarer at noe av musikken han skriver ­passer bra inn i Sløtface sitt musikalske bilde. Resten av musikken skapte behovet for Lokoy.

– De låtene som ikke passer inn i Sløtface sin verden er ofte musikk jeg ønsker å jobbe videre med og vise frem.

I begynnelsen vil Lokoy bli forbeholdt studioets lydtette vegger. Han ønsker ikke spille konserter som soloartist enda, noe han begrunner med en slags sceneskrekk.

– Ikke for å høres ut som en ­pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.
Han forklarer at det maks er fem bass-nerder som følger med på det han gjør når han spiller som bassist for Sløtface. Vokalist Hailey stikker som regel av med hovedfokuset når Sløtface spiller konserter, noe han er veldig komfortabel med.

– Når det er sagt er det deilig å se at folk hører på musikken min, samtidig som at at hverdagen holdes relativt lik.

Ikke en pakkedeal
Lokoy fungerer i dag som et ­sideprosjekt, mens hverdagens ni til fire er forbeholdt Sløtface. Ettersom medlemmene jobber tett sammen i arbeidsdagene blir de godt kjent. Noen ganger kanskje litt for godt.

– Man blir litt lei av hverandre i lengden, slik man blir lei av søsken, ler Lokøy.

Fem år med punksjangeren har også påvirket Lokoy sin nye EP. De fire ­låtene virker å sprike i ulike ­retninger, ingen er særlig ­tilknyttet punken. De har har hver sine musikalske karaktertrekk, og det blir vanskelig å tildele EP-en bare én sjanger.

– Jeg tror at trangen til å vise fram ­musikken jeg har skrevet er en mot­reaksjon av å være tilknyttet punk så lenge. Jeg har alltid trodd at jeg kunne lage musikk i andre sjangere også.

Lokøy sier at han ikke ønsker å låse seg fast til en konkret stil, men at han fremover ønsker å bevege seg sjangerfritt og smake på ulike ting.

– Som artist er dette kanskje merkelig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne selge en slags pakke­deal. For øyeblikket kommer ikke det til å funke for meg.

Som artist er dette kanskje merkelig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne selge en slags pakkedeal. For øyeblikket kommer ikke det til å funke for meg.

Startet som et lydopptak på mobilen
Den første låta på plata har Lokøy kalt Malibu, og den er produsert i samarbeid med Marie Ulven i Girl in Red. Den presenterer et drivende lydbilde med nok myke trekk til å minne om sommerhalvåret. Den ­andre låta, Unfortunate, trekker mer mot popsjangeren.
Siste låt heter Hide Your Art, og den ble skrevet for fem år siden som et skoleprosjekt på videregående. På det fem år gamle opptaket han tok som en del av prosjektet kan man høre Solå, en artist fra Stavanger, synge. Dette har han lagt inn som en del av låta.

– Personlig synes jeg Malibu er den kuleste låten på EP-en.

Lokøy mener nemlig at hans beste låter ofte starter med et mobil­opptak av noe rundt han eller av en rar lyd han har funnet på internett. For eks­empel startet Malibu som et opptak av en flymotor.

– Jeg bruker ikke nødvendigvis lyder som er viktig for låten. de gir heller en følelse som jeg sakte bygger videre på, ødelegger og bygger opp igjen.

Når Lokøy skal bruke lydopptakene i musikken sin jobber han for­siktig med elementene, og er veldig omtenksom med hva som legges inn. Særlig er han glad i å krydre låtene sine med detaljer ­allerede i ­begynnelsen av den kreative ­prosessen, selv om andre kanskje legger på detaljene til sist.

– På den måten ender jeg alltid opp fornøyd.

Fikk fanart
I likhet med låtene er musikkvideoen til Malibu et egenprodusert verk. Det hele startet da en god venn ­hadde spurt Lokøy sin kjæreste, Ingrid, om hun ville lære ham å danse. Da han ikke hadde noe bedre å ta seg til ble Lokøy selv ble med for å se på, og endte opp med å filme hele økten.

– Filene lå på harddisken et halvt år, uten at jeg visste hva jeg skulle gjøre med dem, sier han.

Originalt var det en annen idé som skulle brukes til musikkvideoen. Denne rant ut i lite tid og penger, og å bruke videoklippet av danseøkten ble en plan B.

– Videoen ble en DIY-løsning som jeg står helt inne for. Etter at jeg slapp låta fikk jeg min første fan­art. Jeg husker jeg syntes det var ­merkelig at folk tok tekstene mine på alvor, sier han.

Lokoy + Ulven
Sløtface og Lokoy er begge signert og gir ut musikk under plateselskap Propeller Recordings.

– Lokoy er et hendig visittkort som viser frem hva jeg er i stand til å produsere. Samtidig får jeg et mer avslappet forhold til det å gi ut ulik musikk.

Ikke for å høres ut som en pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.

Lokøy mener selv at artister i oppstartsfasen bør ha så få ­admin­istrative ledd som mulig. ­Han trekker frem flere ­eksempler på ­artister som ikke trenger management, blant ­annet hans ­samarbeidspartner, Marie Ulven. Uten plateselskap ­­eller PR har hun prestert å få hele fire ­millioner streams.
– Om internett er på din side, og om man treffer algoritmene og bygger videre på dem, så kan man få mye gratis, sier Lokøy.

Ulven er også et godt eksempel på en artist som har klart å resonnere hos en mengde mennesker, særlig yngre. Lokøy stiller seg usikker på om han selv har disse kvalitetene.

Selv om han er glad i å gjøre mye på egenhånd er han enig i at det kan være en fordel å delegere arbeid. Lokøy mener nøkkelen ligger i det å jobbe med folk som er flinkere enn seg selv.

– Da kan jeg få tilbake noe jeg liker, helst noe jeg ikke hadde fått til selv.

Axident
Heldigvis har Lokøy truffet på flere dyktige musikere. Nylig har han vært på hyttetur med Andreas Schuller, også kjent som Axident. Han har blant annet skrevet låter for Justin Bieber, Pitbull og Jason Derulo. Selv om Lokoy ikke faller inn i samme sjangerkategori, synes han likevel Schuller har mye å lære han.

– Schuller er en skikkelig hitmaskin. Det kom mye visdom ut av munnen hans, sier Lokøy inspirert.

På hytteturen hadde Axident holdt låtskriverkurs for Lokøy og elleve andre. Der fikk han flere gode råd om å skrive sammen med andre og for andre, noe Lokøy ønsker å gjøre i tiden framover.

Can We All Go To Bed Now
Lokøy er bosatt i Bergen, men tilbringer mye tid i Oslo, hvor Sløtface har base. De er nå er i ferd med å spille inn sin andre plate. På toppen av det hele ønsker Lokøy å fullføre en Bachelor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Når jeg har fullført den så flytter jeg nok til Oslo. Helst neste høst, sier han.

Ikke minst jobber Lokøy med siste finpuss på EP-en Can We All Go To Bed Now under label Propeller Recordings. Slippdatoen, 23. nov­ember, er rett rundt hjørnet. Lokøy får en hektisk tid fremover med en kalender pakket full med musisering og yrende spenning rundt slippet av EP-en.

KULTURSTOFF
Lokøy

Fra ni til fire er han bassist i Sløtface. På si har Lasse Lokøy lekt med ulike sjangere som soloartist i sin ferske debut-EP.

Stoff får tak i Lasse Lokøy over telefonen en lavmælt søndag ettermiddag. Han har nettopp sett en hel sesong av serien Maniac på Netflix. Akkurat det han trengte, ifølge han selv.

Lokøy er i dag bassist i punkkollek­tivet Sløtface, og har vært med i gruppen siden de startet opp for fem år siden. Nå har den lovende ­musikeren gått videre med et soloprosjekt som låtskriver, produsent og musiker under artistnavn Lokoy.

– Det som har endret seg er ikke at jeg produserer musikk til solo­prosjekter, men at jeg publiserer det jeg skriver, forklarer Lokøy.

Forbeholdt studio
Som bandmedlem i Sløtface er Lokøy glad i å både skrive tekster og produsere musikk. Han forklarer at noe av musikken han skriver ­passer bra inn i Sløtface sitt musikalske bilde. Resten av musikken skapte behovet for Lokoy.

– De låtene som ikke passer inn i Sløtface sin verden er ofte musikk jeg ønsker å jobbe videre med og vise frem.

I begynnelsen vil Lokoy bli forbeholdt studioets lydtette vegger. Han ønsker ikke spille konserter som soloartist enda, noe han begrunner med en slags sceneskrekk.

– Ikke for å høres ut som en ­pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.
Han forklarer at det maks er fem bass-nerder som følger med på det han gjør når han spiller som bassist for Sløtface. Vokalist Hailey stikker som regel av med hovedfokuset når Sløtface spiller konserter, noe han er veldig komfortabel med.

– Når det er sagt er det deilig å se at folk hører på musikken min, samtidig som at at hverdagen holdes relativt lik.

Ikke en pakkedeal
Lokoy fungerer i dag som et ­sideprosjekt, mens hverdagens ni til fire er forbeholdt Sløtface. Ettersom medlemmene jobber tett sammen i arbeidsdagene blir de godt kjent. Noen ganger kanskje litt for godt.

– Man blir litt lei av hverandre i lengden, slik man blir lei av søsken, ler Lokøy.

Fem år med punksjangeren har også påvirket Lokoy sin nye EP. De fire ­låtene virker å sprike i ulike ­retninger, ingen er særlig ­tilknyttet punken. De har har hver sine musikalske karaktertrekk, og det blir vanskelig å tildele EP-en bare én sjanger.

– Jeg tror at trangen til å vise fram ­musikken jeg har skrevet er en mot­reaksjon av å være tilknyttet punk så lenge. Jeg har alltid trodd at jeg kunne lage musikk i andre sjangere også.

Lokøy sier at han ikke ønsker å låse seg fast til en konkret stil, men at han fremover ønsker å bevege seg sjangerfritt og smake på ulike ting.

– Som artist er dette kanskje merkelig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne selge en slags pakke­deal. For øyeblikket kommer ikke det til å funke for meg.

Som artist er dette kanskje merkelig, for det å være artist betyr ofte at man skal kunne selge en slags pakkedeal. For øyeblikket kommer ikke det til å funke for meg.

Startet som et lydopptak på mobilen
Den første låta på plata har Lokøy kalt Malibu, og den er produsert i samarbeid med Marie Ulven i Girl in Red. Den presenterer et drivende lydbilde med nok myke trekk til å minne om sommerhalvåret. Den ­andre låta, Unfortunate, trekker mer mot popsjangeren.
Siste låt heter Hide Your Art, og den ble skrevet for fem år siden som et skoleprosjekt på videregående. På det fem år gamle opptaket han tok som en del av prosjektet kan man høre Solå, en artist fra Stavanger, synge. Dette har han lagt inn som en del av låta.

– Personlig synes jeg Malibu er den kuleste låten på EP-en.

Lokøy mener nemlig at hans beste låter ofte starter med et mobil­opptak av noe rundt han eller av en rar lyd han har funnet på internett. For eks­empel startet Malibu som et opptak av en flymotor.

– Jeg bruker ikke nødvendigvis lyder som er viktig for låten. de gir heller en følelse som jeg sakte bygger videre på, ødelegger og bygger opp igjen.

Når Lokøy skal bruke lydopptakene i musikken sin jobber han for­siktig med elementene, og er veldig omtenksom med hva som legges inn. Særlig er han glad i å krydre låtene sine med detaljer ­allerede i ­begynnelsen av den kreative ­prosessen, selv om andre kanskje legger på detaljene til sist.

– På den måten ender jeg alltid opp fornøyd.

Fikk fanart
I likhet med låtene er musikkvideoen til Malibu et egenprodusert verk. Det hele startet da en god venn ­hadde spurt Lokøy sin kjæreste, Ingrid, om hun ville lære ham å danse. Da han ikke hadde noe bedre å ta seg til ble Lokøy selv ble med for å se på, og endte opp med å filme hele økten.

– Filene lå på harddisken et halvt år, uten at jeg visste hva jeg skulle gjøre med dem, sier han.

Originalt var det en annen idé som skulle brukes til musikkvideoen. Denne rant ut i lite tid og penger, og å bruke videoklippet av danseøkten ble en plan B.

– Videoen ble en DIY-løsning som jeg står helt inne for. Etter at jeg slapp låta fikk jeg min første fan­art. Jeg husker jeg syntes det var ­merkelig at folk tok tekstene mine på alvor, sier han.

Lokoy + Ulven
Sløtface og Lokoy er begge signert og gir ut musikk under plateselskap Propeller Recordings.

– Lokoy er et hendig visittkort som viser frem hva jeg er i stand til å produsere. Samtidig får jeg et mer avslappet forhold til det å gi ut ulik musikk.

Ikke for å høres ut som en pingle, men at jeg skal ha hovedfokus, stå alene på scenen og spille egen musikk virker jævlig skummelt.

Lokøy mener selv at artister i oppstartsfasen bør ha så få ­admin­istrative ledd som mulig. ­Han trekker frem flere ­eksempler på ­artister som ikke trenger management, blant ­annet hans ­samarbeidspartner, Marie Ulven. Uten plateselskap ­­eller PR har hun prestert å få hele fire ­millioner streams.
– Om internett er på din side, og om man treffer algoritmene og bygger videre på dem, så kan man få mye gratis, sier Lokøy.

Ulven er også et godt eksempel på en artist som har klart å resonnere hos en mengde mennesker, særlig yngre. Lokøy stiller seg usikker på om han selv har disse kvalitetene.

Selv om han er glad i å gjøre mye på egenhånd er han enig i at det kan være en fordel å delegere arbeid. Lokøy mener nøkkelen ligger i det å jobbe med folk som er flinkere enn seg selv.

– Da kan jeg få tilbake noe jeg liker, helst noe jeg ikke hadde fått til selv.

Axident
Heldigvis har Lokøy truffet på flere dyktige musikere. Nylig har han vært på hyttetur med Andreas Schuller, også kjent som Axident. Han har blant annet skrevet låter for Justin Bieber, Pitbull og Jason Derulo. Selv om Lokoy ikke faller inn i samme sjangerkategori, synes han likevel Schuller har mye å lære han.

– Schuller er en skikkelig hitmaskin. Det kom mye visdom ut av munnen hans, sier Lokøy inspirert.

På hytteturen hadde Axident holdt låtskriverkurs for Lokøy og elleve andre. Der fikk han flere gode råd om å skrive sammen med andre og for andre, noe Lokøy ønsker å gjøre i tiden framover.

Can We All Go To Bed Now
Lokøy er bosatt i Bergen, men tilbringer mye tid i Oslo, hvor Sløtface har base. De er nå er i ferd med å spille inn sin andre plate. På toppen av det hele ønsker Lokøy å fullføre en Bachelor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Når jeg har fullført den så flytter jeg nok til Oslo. Helst neste høst, sier han.

Ikke minst jobber Lokøy med siste finpuss på EP-en Can We All Go To Bed Now under label Propeller Recordings. Slippdatoen, 23. nov­ember, er rett rundt hjørnet. Lokøy får en hektisk tid fremover med en kalender pakket full med musisering og yrende spenning rundt slippet av EP-en.

Neste artikkel
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #28