En lørdag formiddag i november besøker Stoff 22 år gamle Johannes Gudolv Irgens og hans bikuber i Ytre Sandviken. Det blinker i gamle Jahn Teigen-CD-er som er hengt opp for å skremme kjøttmeisen bort fra kubene. Irgens er en hobbybirøkter som for tiden jobber fire dager i uken på et larveklekkeri på Voss. Men det sistnevnte får vi ta en annen gang.

Grunn til alarm?
De siste årene har man sett en kraftig nedgang i den ville biebestanden. En tredjedel av de norske bieartene står på Rødlisten over utrydningstruede arter. Birøktere verden over opplever at bestanden av domestiserte honningbier har sunket kraftig.

For noen uker siden sa David Attenborough i et intervju med den britiske søndagsavisen The Observer at overdreven og gjentatt poengtering av eksisterende miljø- og klimautfordringer er turn off. Det er klart at det sjeldent vil være et godt virkemiddel å ty til alarmisme dersom man ønsker å endre holdninger over lengre tid. Samtidig kan man ikke skygge unna faktaene knyttet til menneskelig aktivitet og konsekvensene av disse. Sannheten må fram.

Biene spiller en essensiell rolle i pollineringen av en rekke plantearter, og er dermed en forutsetning for disse artenes videre eksistens. Følgelig vil en redusert biebestand ha store konsekvenser for både botanisk og biologisk mangfold. Birøkt har med dette blitt svært aktuelt.

Den spede begynnelse
Til tross for det kalde været og begrenset tilgang på nektar og pollen er noen av biene til Irgens ute og flyr. Han forteller imidlertid at dette ikke er en god ting – biene skal helst være inne og spare krefter på denne tiden av året. Irgens har høstet honningen, som er bienes egentlige vinterfôr, og erstattet denne med sukker. Aller helst skal bikubene stå urørt om vinteren, men dersom biene er for aktive på høsten og vinteren må birøkteren passe på å fylle på med mer sukker slik at biene ikke sulter i hjel.
Det er mange ting å passe på for Irgens, som er inne i sin første sesong som birøkter. Men de 12 kiloene han har produsert i år har allerede funnet veien til glassene, og blitt solgt til familie og venner.

Monarkens rolle
Idet Stoffs utsendte fotograf fester objektivet til fotoapparatet, forviller en bie seg inn i håret hennes. Det febrilske forsøket på å vifte bien vekk blir besvart med et stikk. Det er tilfredsstillende å se biene og naturen få sin hevn over menneskeheten.

Irgens forteller at biene blir påvirket av stressnivået til mennesker som er i nærheten av kuben. I begynnelsen brukte han hansker da han åpnet og jobbet i kubene. Nå er han erfaren nok til å arbeide uten hansker. Irgens har blitt ett med bienes følelser. Men ledelsesstil har også mye å si: Tidligere i sesongen byttet Irgens ut en aggressiv dronning. I løpet av ukene etter byttet, samtidig som den nye dronningens første generasjon vokste opp, ble biene i kuben umiddelbart mer harmoniske.

I bikubene er arbeidsfordelingen tydelig. Dronningen legger egg, hunnbiene samler nektar og pollen, og dronene, hannbiene, lever et bedagelig liv før noen få utvalgte får lov til å pare seg med dronningen. Hvorfor arbeidsfordelingen er slik forblir foreløpig en av bielivets mange mysterier.

Inntil nylig har man trodd at dronningen er kubens overhode. Imidlertid viser ferske studier at dronningen på sommertid legger en mengde egg hver dag som overgår hennes egen kroppsvekt. Implikasjonen er at hun da ikke har kapasitet til å samtidig administrere livet i bikuben, hvor det under sommerhalvåret befinner seg flere titusener av bier. Enkelte forskere har foreslått at det eksisterer et slags internt demokrati i kuben. Det er dokumentert at dersom bifolket ikke er fornøyd med dronningen, byttes hun ganske enkelt ut i et blodig kupp. Naturens svar på mistillitsforslag?

Sprøytemidler
– Det er klart at den utstrakte bruken av enkelte plantevernmidler påvirker biene negativt, sier Irgens.

Det er konsensus blant forskerne om at noen plantevernmidler påvirker bienes nervesystem og setter navigasjonsevnen ut av spill. Store multinasjonale selskaper som Monsanto, en skyteskive blant miljøaktivister, er beryktet for å pushe disse produktene på bøndene. Monsanto ble imidlertid nylig kjøpte av det tyske konsernet Bayer og det ryktes at en navneendring i grønnvaskingsøyemed er i gjære. Følg med!

EU har på sin side vist seg å være progressive når det gjelder regulering av plantevernmidler som brukes i landbruket. Selv om markedskreftene er sterke og det brukes store summer på lobbyvirksomhet, vedtok EU i vår å forby bruken av flere plantevernmidler som antas å ha de største negative konsekvensene for biene. Det var likevel et skår i gleden da Trump-administrasjonen i august opphevet et tilsvarende forbud i USA. Alt for å holde kullgruvene i gang.

Mulig mirakelkur
Bienes hovedprodukt, honning, har i flerfoldige år blitt brukt i naturmedisin. At den har antiseptiske og bakteriedrepende effekter er utvilsomt. Honning kan bekjempe forkjølelser, og selv om det er mye sukker i honning vil de bakteriedrepende egenskapene kan ha positive konsekvenser for tannhelsen.

I tillegg til honning produserer biene flere andre stoffer. Utenpå knopper og skudd danner plantene en slimete, beskyttende hinne som på en måte fungerer som plantenes immunforsvar. Biene samler dette stoffet og omdanner det til propolis som siden brukes til lim i kuben. Propolis kan samles, løses opp i alkohol og dryppes på tungen. Middelet har ikke noen påviste medisinske effekter, og er for naturmedisin å regne. Likevel ryktes det at mange sverger til propolis for å kurere alt fra forkjølelse til kreft. Et annet rykte sier at de uunngåelige bistikkene medfører lavere forekomst av svulst hos birøkterne. Høres ut som et fint, dog lite vitenskapelig, plaster på såret dersom man går rundt og blir stukket av insekter hele dagen.

Kritiske innvendinger
– Folk sier at jeg med på å redde verden. Biene gjør utvilsomt en viktig jobb. Birøkterne tildeles ofte heltestatus, men det betyr ikke at selve birøkten er fri for etiske dilemmaer, sier Irgens.
Og sannelig – birøkt utsettes også for kritikk. Ett eksempel er veganerbevegelsen som er prinsipielt imot bruk av alle animalske produkter. Ifølge organisasjonen The Vegan Society er det etisk problematisk å spise honning, blant annet fordi man utnytter bienes arbeid. Dette er Irgens forsåvidt enig i.

– På en måte stjeler vi fra biene. Men vi skal ikke styre over dem – kun legge til rette.

Og det er faktisk helt essensielt at man legger til rette for honningbiene i Norge. Som nevnt erstatter birøkterne honningen i kuben med sukker. Dersom honningen i stedet blir værende i kuben over vinteren, og biene livnærer seg på denne, må de fly ut og kvitte seg med enkelte avfallsstoffer. Er været kaldt nok, vil biene dø på denne tissepausen. Men med kun sukker i kuben trenger ikke biene å fly ut. Dermed er birøkternes innsprøytning av sukker en nødvendig betingelse for at honningbiene kan leve i Norge, og spørsmålet blir da om det er bedre å eksistere som Ompa-Lompa i Sjokoladefabrikken enn å ikke eksistere i det hele tatt. Muligens like vanskelig for en bie å svare på som for et menneske.

Et siste kontroversielt tema søkelyset særlig har vært rettet mot er såkalt vingeklipping. Dette er en metode der dronningens vinger klippes for å hindre at hun forlater kuben. Dersom dronningen drar fra kuben vil nemlig hele kolonien følge etter.
I følge Irgens er det en feiloppfatning at birøktere flest klipper dronningens vinger, og at dette i Norge forekommer ytterst sjelden.

Ung og uavhengig
Irgens er en uavhengig birøkter. Han er ikke tilknyttet andelslaget Honningcentralen, som er birøkternes svar på Tine. Salg og promotering gjør han selv. I år har han blant annet malt etiketter med akvarell, spesialtilpasset hver enkelt kunde. Neste sesong forventer Irgens å produsere mellom 200 og 300 kilo honning dersom alt går etter planen. Birøktens suksess avhenger dog av en rekke faktorer. Det er i utgangspunktet naturlig at biebestanden synker om vinteren. Det kan imidlertid oppstå komplikasjoner forbundet med midd, som allerede har tatt livet av en av Irgens sine ti kuber. Faren for sykdomsutbrudd er også alltid tilstede.

Birøkt reguleres strengt av norske myndigheter. Birøkterne er ansvarlige for å overholde en myriade av regler og Mattilsynet kommer jevnlig på besøk til birøktere som ikke er sertifiserte av Norges Birøkterlag.

– Vi ser mot andre land og grøsser. Birøkt i andre land er industrialisert, og foregår ofte i storskalaproduksjon. Profittmotivet får hovedfokus og det lar seg vanskelig forene med hensynet til bienes velferd, sier Irgens.

Foreløpig er birøkten en hobby for Irgens. Men han utelukker ikke at dette er noe han kunne tenkt seg å leve av i fremtiden. Gjennom en regional tilskuddsordning har Irgens mottatt etableringsstipend slik at han blant annet frikjøpes tid til å delta på kurs.

– Det er mye spennende man kan jobbe med uten å studere, og mye man kan lære seg uten å gå på universitetet. Man må huske på at det finnes mange muligheter, sier Irgens.