Jacob Lysgaard
Designer og musiker
Jeg synes alle skal lage et hælvetes bråk. Om ikke for å forsvare demokratiet eller abortloven, så for å få alle som sitter hjemme og later som om Netflix telles som lekser til å se opp og bli inspirert til å ta noen dårlige beslutninger. Spill støgg musikk skikkelig høyt. Bli med ut og tægge! Bruk 20 minutter på å tenke ut et alternativ til Facebook. Sammenlign notater med sidemannen. Skal vi gjøre Underskog til en greie igjen? Nettby 2.0? Trenger egentlig bare Fortnite-chatten en event-funksjon?
I mellomtiden er jeg glad for at SoMe-hegemoniets fall har gjort plakater til et relevant medium igjen. Så bli med: Finn det største stykket med papir du finner (pizza-eske?) og mal det styggeste du vet. Heng det på veggen overfor Kafé Spesial på Vektertorget for eksempel, sett deg på kebabsjappen og finn ut av hvordan en edru kebab faktisk føles mens du tar bilder av ansiktsuttrykkene til folkene som ser kunsten din. Spis mindre kjøtt og mer ost. Gjør noe flaut. Geip til folk som er dust.
Hvis du ennå er ung og lovende, så spiller Lekende Lett og Mato Polo på Østre med fri alder den 22. november. Hvis du synes det hørtes sykt slitsomt ut og fnyser av alle magetoppene på byen for tiden, så pell deg heller på Evans Jazzklubb den 21. november når Living Space spiller og Kjetil Møster & Co. prøver å vekke Coltrane fra de døde.
Muna Jibril
Student, redaksjonsmedlem i tidsskriftet FETT og spaltist i Klassekampen
Bli med på revolusjon. Seriøst. Legg fra deg liberalistiske, markedskapitalistiske ambisjoner og bli med i morgen for å spise de rike. Noe av det verste som har skjedd menneskeheten er konseptet «profitt». I løpet av knappe 400 år har vi klart å destruere jorda vi lever på i kapitalismens navn. Den moderne homo sapiens har eksistert i mellom 200 000 og 150 000 år. Regn på det. Jeg kan ikke matte.
I Japan er det en bragd å sovne på jobben i diverse fast-pace, high-paying yrker, og mange gjør det uten å være trøtte. Alt dette for å bevise at man har jobbet for mye og for hardt. Også her i Norge handler alt om å produsere så mye som mulig, tjene, akkumulere – koste hva det koste vil. Du får være syk fem ganger i året. Håper du har planlagt året ditt godt. I andre deler av verden dør arbeidere med oss stående på ryggene deres.
Uansett hvilken religiøs retning du tilhører – tror du virkelig at du på mirakuløst vis havnet her for å jobbe deg i hjel? Bli med og knus korporasjoner, urimelig arbeidsmoral gjeldende kun for arbeiderklassen og aksjemarkedet (seriøst, hva ER aksjer). Legg ned NHH. Take a chill pill, redd miljøet, utjevn økonomiske forskjeller globalt og la automatiseringen av arbeidslivet gagne arbeiderklassen med noe fortjent fritid.
Sist, men ikke minst: Husk å se musikaler når alt dette blir for deprimerende.
Jógvan Helge Gardar
Leiar av Studentersamfunnet
Rekk opp handa.
Ikkje vent til rett tid, ikkje vent til rett situasjon. Ikkje sit i mengda og sjå om det dukkar opp eit emne du verkeleg kjenner. Ikkje la deg skremme av at andre veit meir. Det gjer dei sjeldan uansett.
Ikkje tenk så mykje på kva du skal seie. Ikkje formulér utsegna dine på førehand. Ikkje la deg lure av at andre har fleire argument enn deg. Det tyder berre at dei har hatt denne praten før.
Ikkje tru at du finn alt i pensum. Ikkje legg frå deg alle andre interesser for studia dine. Ikkje steng deg sjølv inne på lesesalen. Det er ikkje der det skjer.
Ikkje gløym kva det vil seie å vere student. Ikkje la deg overtyde om at livet kun skal vere samansett av førelesingar og dårleg mat. Ikkje føl deg skuldig. Det er ditt val.
Ikkje vent til det er for seint, ikkje la sjansen gå frå deg. Ikkje bli sitjande med noko usagt. Om ikkje du seier det, kjem ingen andre til å gjere det.
Nei, rekk opp handa no. Det er no det er viktig.