For et par år siden ble vi slått av en ny feministisk strømning. Det handlet om å elske seg selv, uten å måtte løfte en finger for å bli elsket av andre. Kall det gjerne self love, eller på godt norsk: selvelsk. Det var herlig å bli sugd inn i strømmen. Ingen flere svette mil, ingen flere sløve barberhøvler. Jeg var en dansende engel med glorie og gullhår der det passet seg. Jeg var en ekte feminist.

Nips, knips, heder og ære
La oss bare erkjenne at den virkelige verden ikke er spesielt raus. Det er her du får de stygge blikkene, og det er her det er vanskeligst å få oppmerksomhet. Som en konsekvens har vi fått møteplasser som Instagram og Facebook, hvor vi kan «SoMe» ut fra det virkelige sosiale helvetet. Istedenfor å måtte være utadvendt og svaie en halvmeter over menneskeheten på høye hæler, trenger du kun tommelmuskler og teknologisk intuisjon for å oppnå popularitet, heder og ære.

Når sant skal sies, er det ikke blitt noe lettere å bli populær i dag. Det krever faktisk stort mot. Du skal vise deg fra dine mest usexy vinkler, blotte nipler og muligens også vulva. Du skal presentere trynet ditt på blåmandag. Det er kanskje stygt, men det løftes likevel til en apatisk posering med nesa i sky. Ja, det skal faen meg være lov å være uflatterende. Antrekkene dine blir mer og mer utfordrende, uten at du vet hvem du egentlig utfordrer – motebransjen, de trofaste følgerne eller rett og slett deg selv.

LES OGSÅ: Stoff punkterer den høytsvevende kunstboblen. 

Fôret på likes
Du skal anerkjenne deg selv, være fornøyd med deg selv, og du skal vise det til verden. Slik har den nye trenden vokst fram, der tøffe kvinner med fett hår og merkelig sminke flipper fingeren til moteindustrien. Likevel vet vi at selv de beste intensjoner kan drives for langt. Kan det være sånn at de som i utgangspunktet sto for et opprør mot kjønnsnormer og kroppsidealer, selv er i ferd med å ligne en herskende moteindustri? Selvelsk, med feminismen som følger med, står i fare for å bli nedgradert til et promoteringsverktøy for egen vinning. Vi kan få en ny elite, fôret på likes, som får bestemme hva som er ekte, behagelig og sexy.

Men skjebnen trenger ikke å være så mørk. Jeg utfordrer deg til å jakte på gode forbilder. Og prøv gjerne å lete litt utenfor boksen. Det er ikke alltid de som blotter mest pupp som har de beste intensjonene. Heldigvis behøver du ikke lete lenge for å finne inspirasjon i det virkelige livet. Nå tenkte du kanskje på deg selv, men det var ikke helt dit jeg ville. Det er tøft å kunne være sitt eget forbilde, men det må tross alt starte et sted. Inspirasjon oppstår neppe i et vakuum. Vi kom tross alt til verden fra en livmor. Så hva med å slå et slag for en mors visdom?

Min egen mor har båret fram sju unger. Hagelaget, Rasefjærfeklubben og Roseforeningen utgjør et knippe av det hun har holdt på med mellom alle fødslene. Hun har aldri latt seg vippe av pinnen, uansett hvor mye motbør hun har fått. Uten å skjemmes over det, soler hun seg gjerne toppløs. Men mora mi har ikke Instagram, så ingen får glede av hennes vågale opptredener. Interessant nok har hun aldri hatt behov for å promotere sin egen selvsikkerhet. Hun har aldri postet bilder av armhulehår, men hun har vært tilstede, vist hvordan en kvinne ser ut, og hvordan en kvinne kan være.

Uadressert reklame, nei takk
Det blir et paradoks at man i sosiale medier–samfunnet trenger bekreftelse, eller kanskje heller tillatelse, til å elske seg selv. Er det i det hele tatt ekte selvelsk om det ikke kommer innenfra? Det er noe helt menneskelig å ønske bekreftelse for sin eksistens. Men om dobbeltklikk og hjerter skal styre oss i valg vi tar, er det noe som har gått for langt. Klarer vi å befri oss fra det onde, uten å forlate det sosiale medieriket?

Jeg har troa. Styr bort fra forbilder som ikke gir deg noe mer enn uadressert reklame. Ikke slutt med å elske deg selv, men ta saken i egne hender! En dag skal du forhåpentligvis finne deg selv i å bare gjøre kvinnelige ting. Som å spre beina i en komfortabel sittestilling, uten å måtte knipse et bilde av det. Fake it till you make it. Men du må tørre å være kvinne på egne premisser, og stå for det.

LES OGSÅ: Kan demokratiet takle ekstreme meninger?