I 1966, bare tre år før åpningen av Hulen, kom Gary Grice, bedre kjent som GZA eller The Genius, til verden i New York. Siden 90-tallet har GZA høstet ros fra så vel kritikere som fans. Han er anerkjent som en eksepsjonelt dyktig retoriker som leverer intrikate rim med en metodisk flow.
Wu-Tang forever
For de som sliter litt med å plassere navnet, er GZA best kjent for sitt medlemskap i den legendariske hiphop-gruppen Wu-Tang Clan. Og skulle man fortsatt ikke være med på notene, skyldes nok dette at gruppen og dens medlemmer danner et omfattende spindelvev av musikk som kan være utfordrende å orientere seg i. Likevel har Wu-Tang-sfæren levert noen av hiphopens mest notoriske verk, og med navn som Ol’ Dirty Bastard, RZA og Method Man representerer gruppa en bauta innenfor sjangeren.
Hva gjelder Hulen, kan den nok ikke omtales som Norges teknisk beste musikkarena. Likevel, på tross av svakhetene som følger av å spille i et ombygget bomberom, veies dette opp for av den intime kontakten med scenen og den unike atmosfæren. Det er ikke hverdagskost å få muligheten til å oppleve en artist av dette kaliberet på så kloss hold.
Ikonisk settliste
GZAs medbrakte platekusk var DJ Symphony, som også hadde fått ansvaret for å åpne showet. Dette skjer i kjent hiphop-stil, med en shout out til en liten samling rappere som har gått bort siden 90-tallets glansdager. Anledningen benyttes også til å spille av noen særdeles godt utvalgte låter fra de samme rapperne. En av de mest ikoniske er Hypnotize av The Notorious B.I.G., som danner et passende bakteppe med hensyn til statusen GZA selv nyter i hiphop-miljøet.
Når GZA endelig entrer scenen, er det imidlertid en nokså blandet opplevelse. Det kan nesten virke som om det skranter litt på engasjementet. Med seg har han to «hype-menn» som aldeles ikke virker investerte i å sørge for at energien er på topp, men GZA leverer klokkerent på det som må kunne sies å være mest sentralt – det lyriske. Repertoaret av tilgjengelige låter er imponerende, og GZA har gjort noen gode utvelgelser. Med en seleksjon fra prosjektene til Wu-Tang Clan og Ol’ Dirty Bastard så vel som fra sine egne soloprosjekter, tar han oss gjennom noen av hiphopens store mesterverk. For med låter som C.R.E.A.M, Shadowboxin’, Shimmy Shimmy Ya, Wu-Tang Clan Ain’t Nuthing ta F’ Wit og Liquid Swords, er det vanskelig å påstå noe annet.
Prioriterte lyrikken
Når det imidlertid kommer til selve konsertopplevelsen, falmer det nostalgiske glansbildet. Sceneshowet fremstår som ganske daft, og det samme gjelder publikum. Likevel, med hensyn til antall ord GZA spytter i minuttet og tekstenes kompleksitet, er det mulig å unnskylde den snart 53 år gamle rapperen for at han velger å prioritere lyrisk prestasjon fremfor et forrykende sceneshow. Og til tross for begrenset støtte fra hype-mennene, er ikke opptredenen helt blottet for høydepunkter. I det Crash Your Crew begynner å dundre gjennom høyttalerne, tar GZA turen ned fra scenen og inn blant publikum. Effekten er umiddelbar, og stemningen løftes brått fra til dels rolig lytting, til armer i været og musikalsk ekstase. Folk danner en ring av energi rundt rapperen, som leverer enda en bunnsolid låt.
Den høye kvaliteten på fremføringen klarer likevel ikke overskygge at det var noe som manglet i Hulen i går kveld – en kontrast mellom opptredenen og helhetsopplevelsen. For de som hadde håpet på en hiphop-konsert der taket blåste av, var nok ikke dette helt blinkskudd. Om man derimot først og fremst ville høre en dyktig rapper levere på det lyriske med imponerende flow, høy kompleksitet og en presisjon i verdensklasse, må det sies å ha vært ganske vellykket.