Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
SAMFUNNSTOFF
Jakten på en lykkelig slutt
01.04.2019

En gravende journalist i verdensklasse avdekker den brutale sexindustrien i Bergen sentrum.

Jeg er helt overbevist om at det skjer skitne ting bak kulissene i denne tilsynelatende dritkjedelige byen. Greit, så finnes det noen narkomane her, og det skal visst nok være ganske fattigslig og trist der borte i Fyllingsdalen, og vi har et politivesen som gledelig deduserer selvmord blant åtteåringer. Likevel tørster jeg etter litt spenning, noe profittmaksimerende og umoralsk, et komplott, et ordentlig mysterium! Jeg nekter simpelthen å innfinne meg med at sniking på bussen skal være min eneste kilde til adrenalin i dette utopiske vestlandshelvetet av en by. Så jeg forhørte meg litt rundt.

«Og rett før hendene til thaidama rekker å gripe rundt penisskaftet mitt, vil jeg feie henne unna i et eneste stort, rettskaffent ‘AHA!’»

Seksuelle kreftsvulster
Rettere sagt, jeg snøvlet rundt i fylla inntil noen ble irriterte nok til å bite på. Og bortsett fra en konspirasjonsteori om at Kamelen i hemmelighet står bak all kokaindistribusjon i Bergen, var det historiene om sexarbeid og thaimassasje som virket mest spennende, om enn ikke særlig overraskende. For hvem i all verden er det egentlig som holder disse stedene i live? Særlig tatt i betraktning hvor ugudelig mange det er av dem, der de ligger med de samme psykedeliske og tungt retusjerte plakatene av solbrune hvite kvinner med restylane i leppene og svart hår, toppløse på en seng med sjokkrosa lotusblomster svevende rundt dem i lufta. Massasjebulene ligger gjerne litt nøkternt på et hjørne, med neonlys og tunge gardiner i vinduene og åpningstider lengre enn BergenBangkok for 399. Særlig at de tjener ærlig til livets opphold!

Dermed sitter detektivlua klistret til issen, og det første jeg gjør som etterforsker er å registrere at de fleste massasjestedene ligger rundt Nordnes og Danmarksplass. Dessverre er jeg for uintelligent til å formulere en hypotese om hvorfor, men jeg vet bedre enn å krysse over Nygårdsbroen til der hvor alle knivstikker hverandre. Uansett oppdager jeg, etter å ha snoket litt nonsjalant rundt på Nordnes, at det ligger så mange som fem massasjesjapper i en nesten nøyaktig rett linje mellom Buekorpsmuseet og Nøstekaia. Dette kan kanskje forklares med at det er gravd hemmelige tunneler her, som brukes til menneskesmugling og frakt av nyvaskede penger. Vi får se. Jeg prøvde for øvrig å spørre en av uteliggerne som lå utenfor et av massasjestedene om han visste noe, men han begynte bare å klage og be meg om penger i stedet, så jeg måtte gi opp. Det er nok siste gang jeg bryter regelen om blikkontakt.

 

Den blå timen signaliserer startskuddet for kriminell aktivitet.

Prostitusjonen lever
Kjøp av sex ble forbudt i 2009. Siden den gang har Vest politidistrikt forsøkt å få en slutt på snusk, fusk og grovt utnyttende menneskehandel. Senest for to år siden aksjonerte de mot 16 massasjesjapper i sentrum, og siktet da åtte personer for hallikvirksomhet. Mon tro om det har blitt noe bedre? Etter fem minutter på det store verdensnettet kan mye tyde på at svaret er nei. Inne på eskorteforum går praten lystig blant bergensere og tilreisende om «champagne til eplene» og god «berøring av dalstrøkene innenfor». Flere massasjesteder annonserer på de største prostitusjonskatalogene.

Dermed gjør jeg det enhver samvittighetsfull samfunnsborger ville gjort. Jeg ringer politiet. Etter omtrent fire henvisninger ender jeg opp i samtale med en fra enheten for menneskehandel. Om det fortsatt selges seksuelle tjenester i forbindelse med thaimassasje i sentrum? Det kunne man ikke svare på direkte, men man var likevel så elskverdig at man forfattet en e-post til noen såkalte «høye herrer», formodentlig med autoriteten til å uttale seg om slikt. Om jeg kunne forvente svar med det første? Tja, det kunne visst ta både vinter og vår. Med andre ord: Plan B.

En god etterforsker er ikke redd for å skitne til hendene sine. På den andre siden tror jeg ikke en god etterforsker ville mottatt ulovlige seksuelle tjenester i sakens navn heller, og jeg er derfor nødt til å satse på en mellomting. Tenk To Catch a Predator, bare at de desperate pedofile mennene er byttet ut med middelaldrende thaidamer, og at man istedenfor Chris Hansen bruker en hengslete guttevalp med angst, som samtidig skal fungere som agn. Og rett før hendene til thaidama rekker å gripe rundt penisskaftet mitt, vil jeg feie henne unna i et eneste stort, rettskaffent «AHA!». God journalistikk behøver ikke være vanskelig.

Første akt Forspill i løvens hule
Jeg bestemmer meg altså for å oppsøke en av de mer beryktede sjappene. Bak de snirklete, lotusbefengte bokstavene på vinduet ser jeg en dame i trettiårene ligge som et slakt på sofaen. Hun er ikledd en slags nattkjole og kanintøfler, og hun holder en Ipad med Netflix over seg sånn som man gjør når man kjeder seg fordervet. Klokken er 15:47. Vel inne i lokalet oppdager jeg at det egentlig bare er en liten provisorisk leilighet, med kjøkken, stue, soverom og to små, mørke, udekorerte, kalde og lite innbydende rom uten mye annet innhold enn en seng i midten. Her er det altså jeg skal eltes og knas.

«På et tidspunkt klatrer hun opp på meg, og jeg kjenner de stive kjønnshårene hennes stikke meg på baksiden av låret.»

Men først må lommeboka til pers. Jeg forsøker å forhøre meg om menyen, og får som svar at jeg kan velge mellom tretti og seksti minutter, hele kroppen, og at det er «hot massasje». Jeg kan dermed ikke annet enn å bla opp. Ellers virker damen, som jeg fra nå av vil kalle for «Solveig», lite innstilt på smalltalk. Hverken norsk eller engelsk ser ut til å være Solveigs største styrker, men til gjengjeld vedder jeg på at massasjen hennes er magisk. Hun lurer på om jeg har lyst til å ta en dusj først. Jeg svarer som seg hør og bør for en pubertal drittunge at jeg allerede har dusjet i dag, og at jeg ikke pleier å svette så mye. Deretter blir jeg dyttet inn på «massasjerommet».

Omkranset av fire blanke gipsvegger og en mild eim av desinfeksjonsmidler, stilles jeg overfor mitt første dilemma. Da jeg var inne og leste på eskorteforum, kunne de fleste karene fortelle at de pleide å kle seg nakne til massasjen. På denne måten gjorde de det klart hva de var ute etter, samtidig som det likevel er kutyme-ish. Mitt problem er imidlertid at jeg hverken har blitt tildelt slåbrok, håndkle eller andre artikler som kan brukes til å midlertidig skjule kjønnsorganet mitt for omverdenen. Hva om det slett ikke er kutyme? Hva om jeg fremstår som en overgriper? Er jeg modig nok til å stå der i gipscella med hendene på to nakne hoftekammer når Solveig kommer inn?

Nope. Jeg feiger ut. Hva hadde du forventet? Solveig kommer inn med steinansiktet sitt og signaliserer at jeg skal legge meg på magen på senga. Det hersker en ukomfortabel stillhet i rommet, så jeg, som det passer seg for en klein skandinaver, spør om hun ikke har lyst til å sette på litt musikk. Det har Solveig lyst til, og snart strømmer nydelige piano-covere av poplåter fra tidlig 2000-tallet ut fra mobilhøyttalerne hennes. Deretter begynner seansen.

Andre akt Implikasjonen
Massasjen er selvfølgelig grusom. Solveig er ikke den flinkeste skjeen i skapet, og hun spruter altfor mye olje på ryggen min. Splatt, splatt, kliss og klass. Så gnikker og gnukker og dytter hun på meg. Noen ganger gjør det litt vondt, andre ganger ikke. På et tidspunkt klatrer hun opp på meg, og jeg kjenner de stive kjønnshårene hennes stikke meg på baksiden av låret. Æsj. Mer olje, splæsj, splæsj. Snu deg rundt, sier Solveig. Og så begynner den beryktede lyskemassasjen.

Solveig har lange fingre. Når hun stryker meg på lårene, passer hun på å dytte opp kanten på boksershortsen litt etter litt. Snart er hun inne i den og fikler. På dette tidspunktet står jeg overfor dilemma nummer to. Skal jeg forsøke å tenke erotiske og pirrende tanker, for på den måten å signalisere til kroppen at den skal sende blod inn i det svamplegemet som befinner seg mellom bena mine, slik at Solveig vil tolke det som implisitt samtykke til en rykende kjapp og meget ulovlig håndjager, og dermed bekrefte min nøye uttenkte hypotese?

Nope. Jeg feiger ut igjen. Som forventet. Solveig stopper opp, og ser på meg en lang stund, kanskje ti-femten sekunder, med de uutgrunnelige øynene sine. Jeg lurer på hva hun tenker. Her kommer det en stake av en unggutt på døra midt på formiddagen og betaler seks hundre kroner for å bli gnukket på og nedsølt med olje, også klarer han ikke gi samtykke til det han tilsynelatende egentlig er ute etter? Mon tro om han er impotent? Eller kanskje bare homo? Uansett hva Solveig måtte tenke, synes hun visst at situasjonen er ganske morsom, for hun bryter ut i latter. Lenge. Så spør hun meg om hvor gammel jeg er. Maktkampen er over. Solveig har vunnet.

Etter en slik opplevelse, og som etterforsker, må man spørre seg selv om hva man egentlig har kommet fram til. På den ene siden mislykkes jeg i å finne konkret, eksplisitt bevis for at enkelte kvinner i denne byen tilbyr seksuelle tjenester bak lotusdekorerte skalkeskjul. På den andre siden tror jeg leseren kan dedusere at det skjer ting bak disse gipsveggene som strekker seg utover intetsigende kroppspleie og kommunikasjonsvansker. Så ikke fortvil, du som ikke har følt nærhet på årevis, og som lurer på om det kan virke skadelig på blodomløpet å sette seg på armen til den sovner slik at det føles ut som om det er noen andre som polerer smultringstativet ditt. Det finnes en hel ulovlig og utnyttende verden der ute!

SAMFUNNSTOFF
Jakten på en lykkelig slutt

En gravende journalist i verdensklasse avdekker den brutale sexindustrien i Bergen sentrum.

Jeg er helt overbevist om at det skjer skitne ting bak kulissene i denne tilsynelatende dritkjedelige byen. Greit, så finnes det noen narkomane her, og det skal visst nok være ganske fattigslig og trist der borte i Fyllingsdalen, og vi har et politivesen som gledelig deduserer selvmord blant åtteåringer. Likevel tørster jeg etter litt spenning, noe profittmaksimerende og umoralsk, et komplott, et ordentlig mysterium! Jeg nekter simpelthen å innfinne meg med at sniking på bussen skal være min eneste kilde til adrenalin i dette utopiske vestlandshelvetet av en by. Så jeg forhørte meg litt rundt.

«Og rett før hendene til thaidama rekker å gripe rundt penisskaftet mitt, vil jeg feie henne unna i et eneste stort, rettskaffent ‘AHA!’»

Seksuelle kreftsvulster
Rettere sagt, jeg snøvlet rundt i fylla inntil noen ble irriterte nok til å bite på. Og bortsett fra en konspirasjonsteori om at Kamelen i hemmelighet står bak all kokaindistribusjon i Bergen, var det historiene om sexarbeid og thaimassasje som virket mest spennende, om enn ikke særlig overraskende. For hvem i all verden er det egentlig som holder disse stedene i live? Særlig tatt i betraktning hvor ugudelig mange det er av dem, der de ligger med de samme psykedeliske og tungt retusjerte plakatene av solbrune hvite kvinner med restylane i leppene og svart hår, toppløse på en seng med sjokkrosa lotusblomster svevende rundt dem i lufta. Massasjebulene ligger gjerne litt nøkternt på et hjørne, med neonlys og tunge gardiner i vinduene og åpningstider lengre enn BergenBangkok for 399. Særlig at de tjener ærlig til livets opphold!

Dermed sitter detektivlua klistret til issen, og det første jeg gjør som etterforsker er å registrere at de fleste massasjestedene ligger rundt Nordnes og Danmarksplass. Dessverre er jeg for uintelligent til å formulere en hypotese om hvorfor, men jeg vet bedre enn å krysse over Nygårdsbroen til der hvor alle knivstikker hverandre. Uansett oppdager jeg, etter å ha snoket litt nonsjalant rundt på Nordnes, at det ligger så mange som fem massasjesjapper i en nesten nøyaktig rett linje mellom Buekorpsmuseet og Nøstekaia. Dette kan kanskje forklares med at det er gravd hemmelige tunneler her, som brukes til menneskesmugling og frakt av nyvaskede penger. Vi får se. Jeg prøvde for øvrig å spørre en av uteliggerne som lå utenfor et av massasjestedene om han visste noe, men han begynte bare å klage og be meg om penger i stedet, så jeg måtte gi opp. Det er nok siste gang jeg bryter regelen om blikkontakt.

 

Den blå timen signaliserer startskuddet for kriminell aktivitet.

Prostitusjonen lever
Kjøp av sex ble forbudt i 2009. Siden den gang har Vest politidistrikt forsøkt å få en slutt på snusk, fusk og grovt utnyttende menneskehandel. Senest for to år siden aksjonerte de mot 16 massasjesjapper i sentrum, og siktet da åtte personer for hallikvirksomhet. Mon tro om det har blitt noe bedre? Etter fem minutter på det store verdensnettet kan mye tyde på at svaret er nei. Inne på eskorteforum går praten lystig blant bergensere og tilreisende om «champagne til eplene» og god «berøring av dalstrøkene innenfor». Flere massasjesteder annonserer på de største prostitusjonskatalogene.

Dermed gjør jeg det enhver samvittighetsfull samfunnsborger ville gjort. Jeg ringer politiet. Etter omtrent fire henvisninger ender jeg opp i samtale med en fra enheten for menneskehandel. Om det fortsatt selges seksuelle tjenester i forbindelse med thaimassasje i sentrum? Det kunne man ikke svare på direkte, men man var likevel så elskverdig at man forfattet en e-post til noen såkalte «høye herrer», formodentlig med autoriteten til å uttale seg om slikt. Om jeg kunne forvente svar med det første? Tja, det kunne visst ta både vinter og vår. Med andre ord: Plan B.

En god etterforsker er ikke redd for å skitne til hendene sine. På den andre siden tror jeg ikke en god etterforsker ville mottatt ulovlige seksuelle tjenester i sakens navn heller, og jeg er derfor nødt til å satse på en mellomting. Tenk To Catch a Predator, bare at de desperate pedofile mennene er byttet ut med middelaldrende thaidamer, og at man istedenfor Chris Hansen bruker en hengslete guttevalp med angst, som samtidig skal fungere som agn. Og rett før hendene til thaidama rekker å gripe rundt penisskaftet mitt, vil jeg feie henne unna i et eneste stort, rettskaffent «AHA!». God journalistikk behøver ikke være vanskelig.

Første akt Forspill i løvens hule
Jeg bestemmer meg altså for å oppsøke en av de mer beryktede sjappene. Bak de snirklete, lotusbefengte bokstavene på vinduet ser jeg en dame i trettiårene ligge som et slakt på sofaen. Hun er ikledd en slags nattkjole og kanintøfler, og hun holder en Ipad med Netflix over seg sånn som man gjør når man kjeder seg fordervet. Klokken er 15:47. Vel inne i lokalet oppdager jeg at det egentlig bare er en liten provisorisk leilighet, med kjøkken, stue, soverom og to små, mørke, udekorerte, kalde og lite innbydende rom uten mye annet innhold enn en seng i midten. Her er det altså jeg skal eltes og knas.

«På et tidspunkt klatrer hun opp på meg, og jeg kjenner de stive kjønnshårene hennes stikke meg på baksiden av låret.»

Men først må lommeboka til pers. Jeg forsøker å forhøre meg om menyen, og får som svar at jeg kan velge mellom tretti og seksti minutter, hele kroppen, og at det er «hot massasje». Jeg kan dermed ikke annet enn å bla opp. Ellers virker damen, som jeg fra nå av vil kalle for «Solveig», lite innstilt på smalltalk. Hverken norsk eller engelsk ser ut til å være Solveigs største styrker, men til gjengjeld vedder jeg på at massasjen hennes er magisk. Hun lurer på om jeg har lyst til å ta en dusj først. Jeg svarer som seg hør og bør for en pubertal drittunge at jeg allerede har dusjet i dag, og at jeg ikke pleier å svette så mye. Deretter blir jeg dyttet inn på «massasjerommet».

Omkranset av fire blanke gipsvegger og en mild eim av desinfeksjonsmidler, stilles jeg overfor mitt første dilemma. Da jeg var inne og leste på eskorteforum, kunne de fleste karene fortelle at de pleide å kle seg nakne til massasjen. På denne måten gjorde de det klart hva de var ute etter, samtidig som det likevel er kutyme-ish. Mitt problem er imidlertid at jeg hverken har blitt tildelt slåbrok, håndkle eller andre artikler som kan brukes til å midlertidig skjule kjønnsorganet mitt for omverdenen. Hva om det slett ikke er kutyme? Hva om jeg fremstår som en overgriper? Er jeg modig nok til å stå der i gipscella med hendene på to nakne hoftekammer når Solveig kommer inn?

Nope. Jeg feiger ut. Hva hadde du forventet? Solveig kommer inn med steinansiktet sitt og signaliserer at jeg skal legge meg på magen på senga. Det hersker en ukomfortabel stillhet i rommet, så jeg, som det passer seg for en klein skandinaver, spør om hun ikke har lyst til å sette på litt musikk. Det har Solveig lyst til, og snart strømmer nydelige piano-covere av poplåter fra tidlig 2000-tallet ut fra mobilhøyttalerne hennes. Deretter begynner seansen.

Andre akt Implikasjonen
Massasjen er selvfølgelig grusom. Solveig er ikke den flinkeste skjeen i skapet, og hun spruter altfor mye olje på ryggen min. Splatt, splatt, kliss og klass. Så gnikker og gnukker og dytter hun på meg. Noen ganger gjør det litt vondt, andre ganger ikke. På et tidspunkt klatrer hun opp på meg, og jeg kjenner de stive kjønnshårene hennes stikke meg på baksiden av låret. Æsj. Mer olje, splæsj, splæsj. Snu deg rundt, sier Solveig. Og så begynner den beryktede lyskemassasjen.

Solveig har lange fingre. Når hun stryker meg på lårene, passer hun på å dytte opp kanten på boksershortsen litt etter litt. Snart er hun inne i den og fikler. På dette tidspunktet står jeg overfor dilemma nummer to. Skal jeg forsøke å tenke erotiske og pirrende tanker, for på den måten å signalisere til kroppen at den skal sende blod inn i det svamplegemet som befinner seg mellom bena mine, slik at Solveig vil tolke det som implisitt samtykke til en rykende kjapp og meget ulovlig håndjager, og dermed bekrefte min nøye uttenkte hypotese?

Nope. Jeg feiger ut igjen. Som forventet. Solveig stopper opp, og ser på meg en lang stund, kanskje ti-femten sekunder, med de uutgrunnelige øynene sine. Jeg lurer på hva hun tenker. Her kommer det en stake av en unggutt på døra midt på formiddagen og betaler seks hundre kroner for å bli gnukket på og nedsølt med olje, også klarer han ikke gi samtykke til det han tilsynelatende egentlig er ute etter? Mon tro om han er impotent? Eller kanskje bare homo? Uansett hva Solveig måtte tenke, synes hun visst at situasjonen er ganske morsom, for hun bryter ut i latter. Lenge. Så spør hun meg om hvor gammel jeg er. Maktkampen er over. Solveig har vunnet.

Etter en slik opplevelse, og som etterforsker, må man spørre seg selv om hva man egentlig har kommet fram til. På den ene siden mislykkes jeg i å finne konkret, eksplisitt bevis for at enkelte kvinner i denne byen tilbyr seksuelle tjenester bak lotusdekorerte skalkeskjul. På den andre siden tror jeg leseren kan dedusere at det skjer ting bak disse gipsveggene som strekker seg utover intetsigende kroppspleie og kommunikasjonsvansker. Så ikke fortvil, du som ikke har følt nærhet på årevis, og som lurer på om det kan virke skadelig på blodomløpet å sette seg på armen til den sovner slik at det føles ut som om det er noen andre som polerer smultringstativet ditt. Det finnes en hel ulovlig og utnyttende verden der ute!

Neste artikkel
Fot i Hosen