Fra vannet ser det kaotisk ut. Stort, eklektisk og skrikende. Det ser ut som det vi tenker på når vi snakker om store boligprosjekter vi ikke liker. Midt blant fasadens fargerike firkanter ligger et amfi: en stor, hvit trapp som går opp fra kaien, to etasjer høy.

Trappen leder opp til et helt annerledes bygg. Et nabolag i en annen, mer menneskelig skala. Det som på avstand ser ut som tårn, blir til lave blokker og rekkehus når du kommer nærmere. Taket på den laveste delen av bygningskroppen blir en allmenning mellom boligene. Den strekker seg som en bro over bilveien under, og leder til gaten på andre siden.

LES OGSÅ: Byrop: Privatisert fellesskap

Allmenningen, som er en offentlig passasje til vannet, fungerer også som en utvendig oppgang. Den er møblert med benker og vegetasjon, og gir rom til private tun og inngangspartier for beboerne. I stedet for å skape et markant skille mellom det offentlige og det private, er det en glidende overgang. Små variasjoner skiller mellom tunene og skaper identitet. Det er et møte mellom det offentlige og det private som også skaper rom for det i midten – det delte. Gjennom plantekasser, uteleker og hagemøbler, beveger det private seg ut i rom som er tilgjengelige, men ikke offentlige. Åpent, men ikke en gjennomgang for andre enn dem som bor der. Dette er rom som tilhører nabolaget mer enn byen, samtidig som de åpner opp og tilfører liv.

Det som er stort, eklektisk og skrikende på avstand, blir i Viken Amfi til variasjon, identitet og nabolagsfølelse på nært hold. Mellom, under og oppå store byggeklosser er det skapt plass til mennesker.

LES OGSÅ: Byrops byguide: Nordnes brygge