FILM: RAW

Det er ikke en hemmelighet at franskmenn er noen av de flinkeste i filmverdenen. De pumper ut klassikere år etter år. En film som fikk veldig mye oppmerksomhet rett før den ble sluppet, men forsvant litt i månedene etter, var Raw (originaltittel Grave). I Julia Docournaus regi forteller filmen historien om en jente som gjennom sitt første år på veterinærstudiet finner ut at hun er kannibal. Filmen er grotesk, men fantastisk vakker. Jeg har sett den om og om igjen, og blir aldri lei. Man føler seg også litt ekstra smart når man skrur opp volumet så naboene hører at du nyter god, fransk underholdning.

MUSIKK: Karpe – SAS PLUS/SAS PUSSY

«Karpe er tilbake», er noe jeg har hørt mye de siste ukene, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg stiller meg bak det. Den nye platen Sas Plus/Sas Pussy er noe av det beste jeg har hørt fra duoen. Jeg var veldig redd for at de hadde malt seg opp i et hjørne med Heisann Montebello, og at de neste utgivelsene ville følge samme stil, men dette er et nytt Karpe. Platen har vært lydsporet til livet mitt siden slipp, da jeg har hørt på den opptil flere ganger om dagen. Check. It. Out.

ROMAN: Nightflyers – George R.R. Martin

Før A Song of Ice & Fire kom en av de beste science fiction-romanene noensinne skrevet. Jeg har hatt en svakhet for alt som er sci-fi siden jeg så Ridley Scotts Alien i tredje klasse på barneskolen. Nightflyers gir meg akkurat den samme følelsen. Et lite mannskap skal bo sammen på et skip med en kaptein som gjemmer seg bak lukkede dører. Hva er det de skal? Hvor er det de skal? Hvorfor skjer det skumle ting om nettene!? Om du ikke er så glad i å lese kan du trøste deg med at den har bilder.

MUSIKK: James Blake – Assume Form

James Blake må være en av de største låtskriverne fra det siste tiåret. Alt han tar i blir til gull. Assume Form kom ut tidlig i år, og jeg kan allerede si at dette blir en av de ti – nei – fem beste platene i 2019. Med artister som André 3000 (ja, han som synger Hey ya!) og Rosalía lager han låter som passer inn i alle sinnsstemninger. Kule beats, deilige synther og Blakes fantastiske stemme. For å sitere RuPaul: «Slay, bitch».

SERIE: Master of None

Det er vanskelig å se gode serier hele tiden, av og til vil man bare slappe av og se noe ukomplisert. Master of None er en serie som treffer et sted mellom utrolig dyp grinefilm og enkel sosial humor. Serien er skrevet av Aziz Ansari, som også har hovedrollen, og forteller historien om Dev som prøver å bli skuespiller i New York, i tillegg til å finne kjærligheten. Jeg kan innrømme at jeg har grått så mye av denne serien at jeg måtte invitere ekstern hjelp for å trøste meg, for så å se den igjen og gråte sammen. Jeg hører hva du tenker: «Ansari? Er ikke det han travle typen fra Parks and Recreation?» Jo, men han gjør noe helt nytt her. Det er bra. Jeg lover.

LES OGSÅ: Jakten på en lykkelig slutt hos Bergens massasjesjapper