Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
LEDERSTOFF
Leder: Vi tar det i morgen
07.05.2019

Enda et semester er overstått når sommerferien er et faktum. Feil er begått, stipendet vel brukt, og eksamenene forhåpentligvis gjennomført. Det er for sent å gjøre mer nå.

Mang en student har i løpet av studietiden rukket å utvikle sine prokrastinatoriske evner, og har atter høstet fruktene. Kanskje ble skippertaket for stort, og du lot det gå ut over det sosiale. Kanskje leste du for lite, og fant først under eksamen ut at emnet egentlig var ganske fett. Du ønsket også å la deg rive med av organisasjonslivet, bli både klokere og mer pretensiøs av byens debatter, og la svetten renne på Sammen City. Men det skjedde ikke, og alle grunnene du på et tidspunkt hadde til å la være, er glemt. Motivasjonen er der, men handlekraften uteblir konsekvent.

Tiden har nå kommet for å bli et bedre menneske, for sommerforsettene er her: Med vidløftige drømmer om vakre teltturer i norsk natur, yoga i soloppgangen og å kjøpe pensum før oktober. Eller skal du egentlig det?

For kanskje ligger det ikke i kortene dine å bli et veltrent, akademisk overmenneske til høsten, og det er helt greit. Åtte timer på lesesalen, etterfulgt av intervalltrening og korsang, det er ikke for alle. Prokrastinering er ikke bare mobilspill, dårlig øl og liggesår. Det prokrastinering er, er ofte helt riktig initiativ til feil tid.

Visst leser du fag, selv om det ikke er ditt fagfelt. Du dyrker vennskap fremfor A-snitt, og bruker mer tid på kjøkkenet enn på lesesalen. Med innholdsrik prokrastinering som utgangspunkt, er du allerede godt på vei til en sunn balanse mellom pliktarbeid og fristelse, til tross for at det røyner på de siste ukene før eksamen. Veien til fullkommenhet er lang, og enhver prokrastinator med selvinnsikt vil sukke oppgitt over egne prioriteringer. Men det betyr ikke at all tiden var bortkastet. Sjansen for å bli nærsynt er også mindre. Bonus.

Et forsøk på å bli en pliktmaskin over natten blir fort overveldende. Da er det bare å se prokrastinatoren i speilet, som det deilig ufullkomne individet du er. Ta det derfra, og nyt alt det gode du er veldig, veldig flink til å prioritere – men gå på mer enn den første forelesningen. Et bittelite steg mot et bedre neste semester får være godt nok. Og når du leser denne utgaven i midten av juli – nyt den!

LES OGSÅ: Fortjener bedre enn Studvest

LEDERSTOFF
Leder: Vi tar det i morgen

Åtte timer på lesesalen, etterfulgt av intervalltrening og korsang, det er ikke for alle.

Enda et semester er overstått når sommerferien er et faktum. Feil er begått, stipendet vel brukt, og eksamenene forhåpentligvis gjennomført. Det er for sent å gjøre mer nå.

Mang en student har i løpet av studietiden rukket å utvikle sine prokrastinatoriske evner, og har atter høstet fruktene. Kanskje ble skippertaket for stort, og du lot det gå ut over det sosiale. Kanskje leste du for lite, og fant først under eksamen ut at emnet egentlig var ganske fett. Du ønsket også å la deg rive med av organisasjonslivet, bli både klokere og mer pretensiøs av byens debatter, og la svetten renne på Sammen City. Men det skjedde ikke, og alle grunnene du på et tidspunkt hadde til å la være, er glemt. Motivasjonen er der, men handlekraften uteblir konsekvent.

Tiden har nå kommet for å bli et bedre menneske, for sommerforsettene er her: Med vidløftige drømmer om vakre teltturer i norsk natur, yoga i soloppgangen og å kjøpe pensum før oktober. Eller skal du egentlig det?

For kanskje ligger det ikke i kortene dine å bli et veltrent, akademisk overmenneske til høsten, og det er helt greit. Åtte timer på lesesalen, etterfulgt av intervalltrening og korsang, det er ikke for alle. Prokrastinering er ikke bare mobilspill, dårlig øl og liggesår. Det prokrastinering er, er ofte helt riktig initiativ til feil tid.

Visst leser du fag, selv om det ikke er ditt fagfelt. Du dyrker vennskap fremfor A-snitt, og bruker mer tid på kjøkkenet enn på lesesalen. Med innholdsrik prokrastinering som utgangspunkt, er du allerede godt på vei til en sunn balanse mellom pliktarbeid og fristelse, til tross for at det røyner på de siste ukene før eksamen. Veien til fullkommenhet er lang, og enhver prokrastinator med selvinnsikt vil sukke oppgitt over egne prioriteringer. Men det betyr ikke at all tiden var bortkastet. Sjansen for å bli nærsynt er også mindre. Bonus.

Et forsøk på å bli en pliktmaskin over natten blir fort overveldende. Da er det bare å se prokrastinatoren i speilet, som det deilig ufullkomne individet du er. Ta det derfra, og nyt alt det gode du er veldig, veldig flink til å prioritere – men gå på mer enn den første forelesningen. Et bittelite steg mot et bedre neste semester får være godt nok. Og når du leser denne utgaven i midten av juli – nyt den!

LES OGSÅ: Fortjener bedre enn Studvest

Neste artikkel
Tre kule forteller deg hva du skal gjøre #32