Metallica, med sine tre kjemper fra California og den lille dansken Lars Ulrich, skal spille i Moskva for første gang på fire år. I 1991, aller første gang de spilte her, var det foran en halv million mennesker, noen måneder før oppløsningen av Sovjetunionen og kommuniststaten Russland. Siden den gang har russerne aldri fått nok. Og de som nå har fått ansvaret for å gjøre russerne varme i trøya er et lite band fra Trondheim.

På radio i statene

Grunnen til det er at Lars Ulrich er Bokassafan, og spilte musikken deres på sitt radioprogram It’s Electric i statene. Bokassa består av Olav Dowkes på trommer, Bård Linga på bass og Jørn Kaarstad på gitar og vokal. I november og desember skal de ut på en Europaturné, og spiller i noen norske byer før det. Neste år skal de spille i flere norske byer.

Vi blir fulgt inn bak scenen av en svær kar som heter Mik. Stemningen bak scenen preges av kontrollert kaos. På vei til Bokassas rom går vi forbi riggere, teknikere, managere, og russiske sikkerhetsfolk.

I et slitent rom som mest av alt ligner på en garderobe for fotballspillere sitter Bokassa. De sitter i hvert sitt hjørne av rommet, som om de aller helst vil være alene før de skal varme opp seksti tusen metalhungrige russere. Likevel kommer de automatisk mot meg med utstrakte armer idet jeg ankommer.

Det virker ikke som de sliter med å holde bena på jorden selv når de åpner for Metallica.

– Det jeg savner mest når jeg er på turné er faktisk å være sammen med datteren, sier Linga.

Større i utlandet

Hverken Kaarstad eller Linga tror at Metallica bevisst promoterer skandinaviske band.

– Jeg tror det er helt tilfeldig. De har jo også med Ghost nå, men de plukker nok ikke kun skandinaviske band. De tar bare med seg band de tilfeldigvis kommer over og liker, sier Kaarstad.

Hvordan er det å varme opp for Metallica?

– Det er ganske surrealistisk, egentlig. Dette er den femtende konserten vår, sier Dowkes.

– Jeg lurer på om dette er den tjuende, sier Kaarstad.

Det diskuteres som om det skulle vært opptredener på en lokal pub.

– Ja, noe sånt. Det er seks igjen. Det er fortsatt veldig rart å gå ut på en så stor scene og spille for så mange folk, selv om vi har gjort mange konserter nå, sier Dowkes.

En av fordelene med å varme opp for Metallica er økt kjennskap til bandet i utlandet, mener Kaarstad.

– Vi ser jo en økning allerede, men vi har alltid vært større i utlandet enn i Norge. Det er kun det siste året at vi plutselig har blitt store i Norge. Debutplaten vår ble hauset opp av Metalhammer, et britisk tidsskrift, samtidig som man ikke hørte et ord om det i norske medier. Men nå har de kommet etter, som de ofte gjør, sier Kaarstad.

Ekstreme tilfeldigheter

Medlemmene i Bokassa er ikke eldre enn at de nettopp kunne ha avsluttet universitetet. Ville de anbefalt studenter å satse på musikk?

– Jeg tror ikke det er noe det går an å anbefale på generell basis. Det er så individuelt, og kommer an på personen. Det er noe man må finne ut av på egenhånd, svarer Linga.

Kaarstad er uenig.

– Jeg ville ikke anbefalt noen å gjøre det.

– Det er ekstreme tilfeldigheter og en god porsjon flaks som har ført til at vi er der vi er i dag, sier Dowkes.

Likevel mener Linga at hvis man «har skikkelig, skikkelig lyst og kommer til å tenke på det for alltid hvis man ikke gjør det,» bør man i alle fall prøve.

Bokassa er det andre norske bandet som varmer opp for Metallica på denne turnéen. Kvelertak var det første bandet, og Kaarstad har en kompis der – Maciek Ofstad.

– Jeg sendte Maciek en tekstmelding da vi fikk turnéen og spurte «greier vi det her?» Han svarte «det greier dere jævlig fint,» avslutter Kaarstad.

LES OGSÅ: Leken melankoli