Endelig. Du har kommet inn på drømmestudiet, og er klar for å bli en pliktoppfyllende samfunnsborger. Du står bare overfor en av livets største prøvelser først: Fadderuken. Det er tre år siden videregående, og du har først nå klart å legge fra deg den traumatiske russefeiringen. Siden den gang har du jobbet deltid på Nille og reist Sør-Amerika rundt for å finne deg selv, men det har vist seg umulig. Hvem er du? Nå er du tilbake i moderlandet, og tar til takke med den du er. Kanskje fadderuken vil kunne gi deg de sjelsettende utfordringene du ikke fant i Brasil.

Du føler deg i grunnen for gammel til flatfyll, du er jo tross alt tjueto. Det går kaldt nedover ryggen din bare du tenker på Vikingfjord og Sure føtter. Men du har lovet deg selv å bli med. Du frykter de voksne og erfarne vennene dine på tjuetre har rett, at det bare er i fadderuken du finner ekte venner.

Første studiedag er her, og natten før brukte du til å irritere deg over naboens forkjærlighet for dubstep. Batteriet er like flatt som håret ditt. Du prøver tappert å finne klær som ikke ser for planlagte ut, men som fremdeles sier noe om hvem du er. Du er spennende og verdensvant. Skal du ha med sekk? Veske? Handlenett, for å vise hvor miljøbevisst du er? Du kjører en tilbakelent stil, og dropper alt.

Herkules med håret
Andpusten og klissvåt, fordi du heller ikke tok med paraply, ankommer du infomøtet. Du skanner auditorium A mens du later som at du skriver ferdig en melding på telefonen. Du klarer å snuble over en gjeng studenter som sitter i trappen, og havner oppå en overdrevent vakker fyr som rekker deg telefonen din med glitrende øyne. Han ser ut som en gud. Det brune, krøllete håret legger seg som en perfekt ramme rundt ansiktet hans. Du vil ta på det. Det ser så mykt ut. Du lener deg litt fremover, som i transe, og skal til å gjøre det. Men, dere får øyekontakt og du innser hva du holder på med.

Han bryter stillheten med et «hei». Fortumlet setter du deg fort ned ved siden av ham, og prøver å ta av deg den våte jakken. Lite grasiøst. Han blir klissvåt, men sier at det går bra. Det kan skje alle. Du tenker at det egentlig bare kan skje med deg. Han smiler og sier at han skal gå på samme studie som deg. Han skjønner heller ikke hvorfor det sitter så mange folk på gulvet. Hvor mange tror de at skal droppe ut, liksom? Er det så jævlig her? Du smiler takknemlig, og snur deg mot powerpointen.

– Vors hos meg i kveld, sier han. Jenta ved siden av deg nikker, og sier at hun gleder seg. Hun smiler overfladisk til deg, og du gjenkjenner henne som typen som er veldig opptatt av sine tre tusen følgere på instagram. Du orker ikke å ta stilling til den viben akkurat nå, for din bønn er blitt hørt. Du gruet deg egentlig til rølpete fadderfester, men med ham blir det en drøm. Det gjør ikke engang noe at det er togafest, kjærlighet gjør blind – og skamløs. Du noterer deg tid, sted og tema i minne og nikker febrilsk til svar.

Møtet er plutselig over og Herkules forlater auditoriet sammen med instagram-baben som satt ved siden av deg.  Men du bryr deg ikke om det. Du dagdrømmer om ham, guddommelige ham og om livet dere skal bygge sammen. Kanskje dere kan oppdra små geiter på en liten gård på Fløyen?

Vel hjemme hiver du litt gin i sekken før du nærmest løper ut døren iført et laken av eksklusiv, egyptisk bomull til 700 kroner som du rasket med deg fra Kid. Du må gjøre et godt inntrykk. Du knyter det rundt deg, men føler ikke helt at du får teken på det. Du ber om at den holder kvelden ut. Akkurat nå er du optimistisk, en moderne Afrodite, klar for sin Herkules. Det gjør deg lite at folk stirrer mens du sprader over Torgallmenningen.

LES OGSÅ: Snyt og syt

Jakten på baconpølsen
Mens du justerer togaen, kjenner du at det rumler fryktelig i magen. Du har glemt å spise. Orker du å drikke så mye gin på tom mage? Lite sjarmerende å spy første dagen. Så du går inn på Narvesen. Du er gira på en billig deal på en saftig baconpølse, selv om du strengt tatt er vegetarianer. Det lukter så godt. Du har få kroner på konto etter å ha investert i draperingen din, som allerede sleper langs brosteinen. Du går mot kassen og peker på pølsen som ser aller best ut.

Fantasien din avbrytes.

– Det blir femtifem kroner.

– Hva! Det koster jo bare tjueni i dag.

Ekspeditrisen himler med øynene – det tilbudet er på 7-Eleven. Motvillig setter du inn kortet, og mens du gir henne ditt sureste blikk trykker du inn koden og ber til Sparebanken Sør om «godkjent». Den skrukkete, brente pølsen i hånden din er ikke verdt prislappen. Men du prøve å redde den så godt du kan. Så du lasser på med så mye ketsjup, hotdog-dressing og sennep som du kan. Du håper i tillegg på å tømme flaskene så ekspeditrisen får litt ekstra arbeid.

Deretter slukes pølsen i rekordfart. Det er nesten flaut hvor deilig det er, som de dagene der makaroni med ketsjup til middag er førstevalget, og ikke bare en nødløsning. Du har fortsatt smaken av forrige bit i halsen når du grådig tar et siste jafs. Du hører halsen din lage en anstrengt lyd. Siste bit har satt seg i luftrøret.

Skulle blitt hjemme
Pølsegleden du følte for bare sekunder siden er nå erstattet med en desperat kamp for å overleve. Du harker, du hoster.

Livet passerer i revy. Hver gang du hiver etter pusten drypper det flekker med sennep og ketsjup ned på den hvite togaen. Endelig er pølsebiten ute, og den flyr gjennom Narvesen og lander på disken. Du løper ut i regnet og svinner hen i total håpløshet. Togaen er blitt en tvangstrøye. Og du føler deg ikke bare ekkel, du er ekkel. Søren, dette var ikke planen for første stevnemøte med en gud.

I det du ringer på ser du på deg selv, du er en druknet sjøhest på land, flekket med blod, men klar for rølp. Du er blitt et ekte fadderbarn. Herkules åpner og ser raskt forvirret ut. Fra siden kommer Instagram-baben fra infomøtet, og begge måler deg opp og ned med blikket, før han utbryter: «Er det du som kommer med pizzaen?» Du kjenner togaen løsne, og du innser at han aldri inviterte deg. Du brekker deg, og pølsebiter, gin og hotdog-dressing spruter på alle tre.

FAEN.

LES OGSÅ: Friår i fritt fall