Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
16.09.2019
KULTURSTOFF
Friluftsentusiastenes egen festival

Kreklingsus: Hjemmebrygget øl, Gore-Tex og melankolsk distrikstblues 1100 meter over havet.

FOTO: Camilla Louadah Hermansen

Fjellfestivalen Kreklingsus fylte 10 år i en liten hytte på Hallingskeid i Ulvik, og en gjeng selvutnevnte friluftsnørds dro til fjells en hel helg for å feire i sitt rette element. Festivalen arrangeres av BSI Friluft og var tilgjengelig for studenter til prisen av tre og en halv utepils.

Stoff sendte journalisten som tar seg best ut i strikkegenser for å rapportere, og reisen begynner på togstasjonen. For hvor er Hallingskeid? Det er det eneste stoppet på Bergensbanen som ligger i en tunnel, og består av en togstasjon og noen få hytter. Med unntak av horder med Rallarveg-syklister i midtlivskrise som daglig ruller forbi, er det et rolig område.

Regn og slit

Det er ikke langt fra togstasjonen til festivalområdet, men fjellstøvlene gir opp kampen mot det våte terrenget før den er begynt. Tørre skulle de ikke være de neste to dagene.

Hytten til BSI har bare 12 sengeplasser, og hvordan 60-70 personer skal stues inn under konsertene er utenkelig. I fjor var gulvet nære på å gi etter for publikum, så nytt i år er et hoppeforbud.

En gjeng festivaldeltakere forsøker forgjeves å spenne opp presenninger, og det graves grøfter for å lede bort vannmengdene fra teltplassen. Det lages et provisorisk skjul for det medbrakte dieselaggregatet som skal holde festivalen gående. Aggregatet er ikke medgjørlig før en dansk fysioterapeut med motorcross-bakgrunn tar affære, og på overtid er vi klare for konsert. Intimsonen legges igjen utenfor når vi strømmer inn i hytten.

Været ble heldigvis litt bedre utover helgen, men fjellstøvlene ble aldri tørre. FOTO: Camilla Louadah Hermansen

Hvordan prute på friluftsutstyr?

Kveldens første artist er Sliteneliten. Navnet lyver ikke, og de serverer kompromissløse og finurlige politiske tekster. Kvintetten har med fløyte, ikke en slik som Plumbo bruker, men ordentlig tverrfløyte som Lizzo og legendene i Jethro Tull.

Kontakten mellom publikum og scenen er intens, hvor refrenget «Dansa till the world ends» raskt blir omdøpt: «Hansa till the world ends».

Mellom kveldens to konserter heller de friluftsinteresserte i seg vin fra kartonger og heimeøl fra Kreklingsus´ mangeårige bryggmester mens de entusiastisk diskuterer hvordan man pruter seg til best pris på friluftsutstyr.

Føkkefjord, en duo fra Flekkefjord, fremfører låter om sitt hjemsted med særegen og monoton vokal. De færreste kjenner Flekkefjord, men de fleste kan relatere frustrasjonen over at barndommens omgivelser endres.

LES OGSÅ: Festivalhøsten i Bergen 2019 

Bakisrestitusjon?

Kvelden avsluttes før Stoffs utsendte bygutt fikk danset fra seg. Ikke overraskende fant de fleste tidlig veien til sine telt for å være uthvilt til turen den påfølgende dagen.

Da de andre luftet sine nye Gore-Tex-jakker og frekke dagstursekker havnet undertegnede på

fisketur med to svært erfarne karer. Fortvilelse og misunnelse over at fiskekameratene landet den ene flotte ørreten etter den andre ble forsøkt skjult med varierende hell.

I øl-lavvoen utveksles pruteteknikker, friluftsutstyr er kostbart. FOTO: Lars Petter Klem

Vestlandsnostalgi og dans på gyngende grunn

Siste kveld varmer den tidligere New York- og Berlinbaserte indiemusikeren Joachim Dalgard opp publikum. Tekster om late kafékollegaer som egentlig handler om kjærlighet pakkes inn i harmoniske melodier, men tematikken virker å være litt vel urban for publikum. Stemningen løftes uansett når Dalgard spiller gitarsolo med tennene.

Duoen Hotel Sundal var med å etablere festivalen for ti år siden. Nå har de returnert med sitt selvdøpte musikkuttrykk: melankolsk distriktsblues. Tekstene er sterkt inspirert av Ulviks store sønn, Olav H. Hauge.

Allsangfaktoren er høy når Síf går på, refreng man kan synge med på etter første runde. Hoppeforbudet har for lengst opphørt, og gulvet gynger. Bryggmester i bar overkropp. Hviterussisk vodka inn i natten, og tidsbegrepet opphører.

Når Stoffs mann våkner søndag formiddag er campen nesten helt tom. De fleste festivalgjengerne sitter allerede på toget tilbake til Bergen. Søndagsturen på Byfjellene må nås!

BSI Friluft: Arrangerer en rekke turer gjennom semesteret. Friluftsutstyr kan leies av medlemmer til en rimelig sum på deres utstyrslager.

 

LES OGSÅ: Månedens favoritter: palestinsk techno og reiselitteratur fra 30-tallet

KULTURSTOFF
Friluftsentusiastenes egen festival

Kreklingsus: Hjemmebrygget øl, Gore-Tex og melankolsk distrikstblues 1100 meter over havet.

FOTO: Camilla Louadah Hermansen

Fjellfestivalen Kreklingsus fylte 10 år i en liten hytte på Hallingskeid i Ulvik, og en gjeng selvutnevnte friluftsnørds dro til fjells en hel helg for å feire i sitt rette element. Festivalen arrangeres av BSI Friluft og var tilgjengelig for studenter til prisen av tre og en halv utepils.

Stoff sendte journalisten som tar seg best ut i strikkegenser for å rapportere, og reisen begynner på togstasjonen. For hvor er Hallingskeid? Det er det eneste stoppet på Bergensbanen som ligger i en tunnel, og består av en togstasjon og noen få hytter. Med unntak av horder med Rallarveg-syklister i midtlivskrise som daglig ruller forbi, er det et rolig område.

Regn og slit

Det er ikke langt fra togstasjonen til festivalområdet, men fjellstøvlene gir opp kampen mot det våte terrenget før den er begynt. Tørre skulle de ikke være de neste to dagene.

Hytten til BSI har bare 12 sengeplasser, og hvordan 60-70 personer skal stues inn under konsertene er utenkelig. I fjor var gulvet nære på å gi etter for publikum, så nytt i år er et hoppeforbud.

En gjeng festivaldeltakere forsøker forgjeves å spenne opp presenninger, og det graves grøfter for å lede bort vannmengdene fra teltplassen. Det lages et provisorisk skjul for det medbrakte dieselaggregatet som skal holde festivalen gående. Aggregatet er ikke medgjørlig før en dansk fysioterapeut med motorcross-bakgrunn tar affære, og på overtid er vi klare for konsert. Intimsonen legges igjen utenfor når vi strømmer inn i hytten.

Været ble heldigvis litt bedre utover helgen, men fjellstøvlene ble aldri tørre. FOTO: Camilla Louadah Hermansen

Hvordan prute på friluftsutstyr?

Kveldens første artist er Sliteneliten. Navnet lyver ikke, og de serverer kompromissløse og finurlige politiske tekster. Kvintetten har med fløyte, ikke en slik som Plumbo bruker, men ordentlig tverrfløyte som Lizzo og legendene i Jethro Tull.

Kontakten mellom publikum og scenen er intens, hvor refrenget «Dansa till the world ends» raskt blir omdøpt: «Hansa till the world ends».

Mellom kveldens to konserter heller de friluftsinteresserte i seg vin fra kartonger og heimeøl fra Kreklingsus´ mangeårige bryggmester mens de entusiastisk diskuterer hvordan man pruter seg til best pris på friluftsutstyr.

Føkkefjord, en duo fra Flekkefjord, fremfører låter om sitt hjemsted med særegen og monoton vokal. De færreste kjenner Flekkefjord, men de fleste kan relatere frustrasjonen over at barndommens omgivelser endres.

LES OGSÅ: Festivalhøsten i Bergen 2019 

Bakisrestitusjon?

Kvelden avsluttes før Stoffs utsendte bygutt fikk danset fra seg. Ikke overraskende fant de fleste tidlig veien til sine telt for å være uthvilt til turen den påfølgende dagen.

Da de andre luftet sine nye Gore-Tex-jakker og frekke dagstursekker havnet undertegnede på

fisketur med to svært erfarne karer. Fortvilelse og misunnelse over at fiskekameratene landet den ene flotte ørreten etter den andre ble forsøkt skjult med varierende hell.

I øl-lavvoen utveksles pruteteknikker, friluftsutstyr er kostbart. FOTO: Lars Petter Klem

Vestlandsnostalgi og dans på gyngende grunn

Siste kveld varmer den tidligere New York- og Berlinbaserte indiemusikeren Joachim Dalgard opp publikum. Tekster om late kafékollegaer som egentlig handler om kjærlighet pakkes inn i harmoniske melodier, men tematikken virker å være litt vel urban for publikum. Stemningen løftes uansett når Dalgard spiller gitarsolo med tennene.

Duoen Hotel Sundal var med å etablere festivalen for ti år siden. Nå har de returnert med sitt selvdøpte musikkuttrykk: melankolsk distriktsblues. Tekstene er sterkt inspirert av Ulviks store sønn, Olav H. Hauge.

Allsangfaktoren er høy når Síf går på, refreng man kan synge med på etter første runde. Hoppeforbudet har for lengst opphørt, og gulvet gynger. Bryggmester i bar overkropp. Hviterussisk vodka inn i natten, og tidsbegrepet opphører.

Når Stoffs mann våkner søndag formiddag er campen nesten helt tom. De fleste festivalgjengerne sitter allerede på toget tilbake til Bergen. Søndagsturen på Byfjellene må nås!

BSI Friluft: Arrangerer en rekke turer gjennom semesteret. Friluftsutstyr kan leies av medlemmer til en rimelig sum på deres utstyrslager.

 

LES OGSÅ: Månedens favoritter: palestinsk techno og reiselitteratur fra 30-tallet

Neste artikkel
Fanget i virkeligheten