Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
KOMMENTARSTOFF
Akademisk kreativitet
11.11.2019

De valgfrie emnene strekker ikke til. Kan praktiske fag gi en mer meningsfull og motiverende studiehverdag?

Nytt studie, nye muligheter – samt nye utfordringer. Semesteret jeg trodde skulle by på tjue studiepoeng og et deilig pust i bakken måtte fylles opp med enda ti studiepoeng for fullt lån og stipend. Det skal visst ikke lønne seg å ha ex.phil. i bagasjen. Veilederen scroller nedover UiB sin emneliste, og et overveldende antall emnekoder slår mot meg. 2904, for å være presis. «Bare velg noe du interesserer deg for», sier han og dytter meg vennlig ut av rommet.

Det mest innbydende er samfunnsvitenskapelig fakultet, men samtlige fag er eksklusive eller krasjer fullstendig med timeplanen. Med halen mellom bena søker jeg husrom hos eksfakultetet, det humanistiske. Etter timer med sammenligning av timeplan, oppmøteregler, eksamensform, antall poeng, og interesse, finner jeg ett emne som kan passe: ALLV100, Innføringsemne i litteraturvitenskap. Et par uker senere går det opp for meg at tidligere språk- og litteraturfag har gitt meg avsmak på analyse og akademisk skriving. Jeg kan allerede avsløre at det ikke ble noe Shakespeare og Södergran på meg dette semesteret.

Varierte læringsformer
Får man nødvendigvis så mye ut av enda et teoritungt analysefag? Læringspyramiden fremstiller læringseffekten av lesing, lytting, praktisering (å gjøre selv), og formidling (å lære bort til andre). Læringsformene er plassert i en pyramideformet modell, hvor praktisering og formidling representerer størst utbytte. De senere årene har modellen blitt kritisert for å ha manglende grunnlag i empirisk forskning. Forskerne som legger arbeid i å avsløre «myten» nevner imidlertid ingen empiri som motsier modellen.

Selv om jeg ikke støtter prosentandelen modellen legger opp til, med for eksempel ti prosent lesing, syns jeg læringspyramiden kan brukes til å illustrere hvordan variert og aktiverende undervisning kan, og bør, være tilstede i enhver læresituasjon. Det er ingen hemmelighet at læringsstrategier som lesing og lytting prioriteres i akademia. Dyktige forelesere og pensumbøker med godt formidlet teori er noe universitetet bør etterstrebe –  men det er også på tide å fornye fagene i retning mer frittenkende og skapende arbeid.

Andre alternativ
Når jeg bruker begrepet skapende arbeid, tenker du kanskje på malekoster, sandpapir og eurytmi. Selv om kunst, håndverk og fysisk aktivitet bidrar til mer effektivitet, struktur og motivasjon til teoretisk arbeid, er ikke dette tema nå. Det er imidlertid en rekke andre former for kreativt og skapende arbeid som kan inkluderes i akademia. Studenter og fagansvarlige kan, i samarbeid, utvikle emner som legger opp til mappevurdering, seminarmodeller eller dokumentert arbeidspraksis. Her er noen forslag til inspirasjon:

  1. Frigjort organisasjonstid: Mange studenter vier ukentlig titalls timer til organisasjonsarbeid. Er ikke kunnskapen vi opparbeider oss i denne typen ulønnet arbeid verdt mer en et sidenotat i CV’en? Eksempelvis kunne engasjement i en relevant organisasjon vurderes av veiledende faglærer. Da etter dokumentert arbeid gjennom  mappevurdering. Etter planen skal faktisk et slikt fag underlagt administrasjon- og organisasjonsvitenskap starte høsten 2020, men ha inntakskriterier slik at studenter fra alle fakulteter kan søke plass (jf. Utdanningsutvalget ved UiB).
  2. Lag ditt eget pensum: Har du en spesiell interesse innen ditt fagfelt som du ønsker å sette av  tid til å studere nærmere? Lag en leseliste med relevant pensum og skriv en artikkel eller hold et foredrag om emnet. Selvstendig oppgaveskriving er nyttig til større gradsoppgaver senere i studiet.
  3. Praktisk akademiker: Profesjonsstudier har gjerne innlagt praksis i studieløpet, men for flere er denne tiden for knapp. Om for eksempel lærerstudenter får mulighet til å jobbe praksis i skole en dag i uka, får de forberede seg til arbeidslivet og utforsket lærerrollen, på et ellers fagrettet læringssted som universitetet.
  4. Språk til bruk: Universitetet tilbyr en rekke språkfag som kan kombineres med andre studier, men fagene fokuserer nesten utelukkende på grammatikk og skriftspråk. Et alternativ er å gi studentene mulighet til å avtale timer for språkutveksling med utvekslingsstudenter, eller lage kollokvier for filmvisning og samtaler.

LES OGSÅ: Friår i fritt fall

KOMMENTARSTOFF
Akademisk kreativitet

De valgfrie emnene strekker ikke til. Kan praktiske fag gi en mer meningsfull og motiverende studiehverdag?

Nytt studie, nye muligheter – samt nye utfordringer. Semesteret jeg trodde skulle by på tjue studiepoeng og et deilig pust i bakken måtte fylles opp med enda ti studiepoeng for fullt lån og stipend. Det skal visst ikke lønne seg å ha ex.phil. i bagasjen. Veilederen scroller nedover UiB sin emneliste, og et overveldende antall emnekoder slår mot meg. 2904, for å være presis. «Bare velg noe du interesserer deg for», sier han og dytter meg vennlig ut av rommet.

Det mest innbydende er samfunnsvitenskapelig fakultet, men samtlige fag er eksklusive eller krasjer fullstendig med timeplanen. Med halen mellom bena søker jeg husrom hos eksfakultetet, det humanistiske. Etter timer med sammenligning av timeplan, oppmøteregler, eksamensform, antall poeng, og interesse, finner jeg ett emne som kan passe: ALLV100, Innføringsemne i litteraturvitenskap. Et par uker senere går det opp for meg at tidligere språk- og litteraturfag har gitt meg avsmak på analyse og akademisk skriving. Jeg kan allerede avsløre at det ikke ble noe Shakespeare og Södergran på meg dette semesteret.

Varierte læringsformer
Får man nødvendigvis så mye ut av enda et teoritungt analysefag? Læringspyramiden fremstiller læringseffekten av lesing, lytting, praktisering (å gjøre selv), og formidling (å lære bort til andre). Læringsformene er plassert i en pyramideformet modell, hvor praktisering og formidling representerer størst utbytte. De senere årene har modellen blitt kritisert for å ha manglende grunnlag i empirisk forskning. Forskerne som legger arbeid i å avsløre «myten» nevner imidlertid ingen empiri som motsier modellen.

Selv om jeg ikke støtter prosentandelen modellen legger opp til, med for eksempel ti prosent lesing, syns jeg læringspyramiden kan brukes til å illustrere hvordan variert og aktiverende undervisning kan, og bør, være tilstede i enhver læresituasjon. Det er ingen hemmelighet at læringsstrategier som lesing og lytting prioriteres i akademia. Dyktige forelesere og pensumbøker med godt formidlet teori er noe universitetet bør etterstrebe –  men det er også på tide å fornye fagene i retning mer frittenkende og skapende arbeid.

Andre alternativ
Når jeg bruker begrepet skapende arbeid, tenker du kanskje på malekoster, sandpapir og eurytmi. Selv om kunst, håndverk og fysisk aktivitet bidrar til mer effektivitet, struktur og motivasjon til teoretisk arbeid, er ikke dette tema nå. Det er imidlertid en rekke andre former for kreativt og skapende arbeid som kan inkluderes i akademia. Studenter og fagansvarlige kan, i samarbeid, utvikle emner som legger opp til mappevurdering, seminarmodeller eller dokumentert arbeidspraksis. Her er noen forslag til inspirasjon:

  1. Frigjort organisasjonstid: Mange studenter vier ukentlig titalls timer til organisasjonsarbeid. Er ikke kunnskapen vi opparbeider oss i denne typen ulønnet arbeid verdt mer en et sidenotat i CV’en? Eksempelvis kunne engasjement i en relevant organisasjon vurderes av veiledende faglærer. Da etter dokumentert arbeid gjennom  mappevurdering. Etter planen skal faktisk et slikt fag underlagt administrasjon- og organisasjonsvitenskap starte høsten 2020, men ha inntakskriterier slik at studenter fra alle fakulteter kan søke plass (jf. Utdanningsutvalget ved UiB).
  2. Lag ditt eget pensum: Har du en spesiell interesse innen ditt fagfelt som du ønsker å sette av  tid til å studere nærmere? Lag en leseliste med relevant pensum og skriv en artikkel eller hold et foredrag om emnet. Selvstendig oppgaveskriving er nyttig til større gradsoppgaver senere i studiet.
  3. Praktisk akademiker: Profesjonsstudier har gjerne innlagt praksis i studieløpet, men for flere er denne tiden for knapp. Om for eksempel lærerstudenter får mulighet til å jobbe praksis i skole en dag i uka, får de forberede seg til arbeidslivet og utforsket lærerrollen, på et ellers fagrettet læringssted som universitetet.
  4. Språk til bruk: Universitetet tilbyr en rekke språkfag som kan kombineres med andre studier, men fagene fokuserer nesten utelukkende på grammatikk og skriftspråk. Et alternativ er å gi studentene mulighet til å avtale timer for språkutveksling med utvekslingsstudenter, eller lage kollokvier for filmvisning og samtaler.

LES OGSÅ: Friår i fritt fall

Neste artikkel
Livsquiz