TLC for en sliten studentkropp
Hva gjør man når eksamen er på horisonten? Jo, man prokrastinerer! Med TV-guide i bakhånd anbefaler Stoff det ypperste innen søppel-TV.
11. november 2019

Amerika – et magisk sted der alle kjendiser bor. Du kommer vel ikke nærmere kulturen enn ved å se på TLC. Derfor har vi laget en hendig guide til det beste av det verste TV-kanalen har å tilby. Du kommer til å føle deg så vellykket og normal til sammenligning.

Ikke bare «lærdomskanal»

Tro det eller ei, men TLC sto en gang for «The Learning Channel». Joda, vi føler jo egentlig selv at vi lærer ganske mye. Men så er det jo så jævlig underholdende også. For eksempel er kanskje TLCs største varemerke «Here Comes Honey Boo Boo», som selv er en spin-off av «Toddlers and Tiaras». Her følger vi Alana Shannon (6 år) som deltar i missekonkurranser, hennes mor, Mama June, og resten av familien. Det hoppes rundt på scenen og styrtes energidrikker på bakrommet. Serien byr på tenåringsfødsler, fedme og glamour. Kan det bli mer harry?

På TLC er det dessuten stort fokus på vektnedgang. Foruten Mama June sitt eget program, kan vi ikke glemme «My 600lb Life» med Dr. Now, som for øvrig er redaktørens favoritt. Her får man innblikk i hvordan det er å være sykelig overvektig i USA. Det er her snakk om noen ordentlig triste skjebner, men så er det jo også fint å se at folk får hjelp. La oss håpe at vi ikke ser noen kjente ansikt fra «Here Comes Honey Boo Boo» i neste sesong.

Din på nitti dager

«90 Day Fiancé» er vår favoritt-realityserie på TLC. Her møter vi par som har søkt om K1-visum: Dette gir en utenlandsk partner 90 dagers oppholdstillatelse i USA for å gifte seg. Selv om noen par ser ut til å være stormende forelsket, er det også andre som får oss til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det her er snakk om jakten på kjærligheten (sorry, not sorry), eller om de bare er ute etter et såkalt green card.

Dette programmet byr på noen helt absurde situasjoner. Nicole og Azan fra «90 Day Fiancé» møttes på en dating-app (som alle andre). Flørting over chat ble etterhvert for kjedelig, så Nicole bestemte seg for å etterlate sin 2 år gamle datter i USA, og ta en fem-ukers tur til Marokko for å møte sin potensielle ektefelle. Der ble hun imidlertid møtt av en litt skuffet Azan, som fortalte henne at hun var «big… A little bit big», men dette stoppet ikke romansen fra å blomstre.

Overgangen fra USA til Marokko gikk heller ikke knirkefritt: I møte med en ny kultur ble Nicole frustrert over mangel på offentlig tafsing og kyssing. Løsningen: Utroskap. Azan frir likevel, men han nekter å konvertere til kristendommen. Og Nicole nekter å konvertere til islam. Dette, i tillegg til økonomiske problemer, gjør at et eventuelt bryllup er satt på vent. Nicole og Azan er fortsatt sammen, men bor på hvert sitt kontinent.

T(ender) L(oving) C(are)

Hva gjør egentlig et «90 Day Fiancé»-maraton med oss? Vi elsker de håpløse situasjonene, men reflekterer vi over i hvilken grad dette er ekte? Trives vi litt for godt med å se andre mennesker faile? Tilsynelatende får deltakerne ingenting positivt ut av deltakelsen, foruten en liten heiagjeng på instagram, og forhåpentligvis midler til å komme seg på beina igjen.  For er det virkelig tilfellet at disse menneskene ønsker å gjøre TV-opptredenen så flau som overhodet mulig? Eller er det oss det er noe galt med, vi som klikker oss inn på TLC hver jævla gang? Ene og alene for å sjokkeres. Den som ler sist ler best?

 

LES OGSÅ: Filmgalskap på bergensk