Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #35
...Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.
11. november 2019

Jørn Øyrehagen Sunde
Professor i rettsvitenskap ved UiB

Foto: Universitetet i Bergen

Kva du bør gjera? Du bør gå bort til nokon du trur er annleis enn deg sjølv og gje vedkomande ein klem. For det vil redda verda. I alle høve vil det vera eit lite bidrag. Det er alt ein kan be nokon om. Og det er nok. Gå difor bort å gje ein klem til nokon som du trur er annleis.

Vi har gått frå å halda til i den lokale til den globale landsbyen. Det er enorm storleiksforskjell på dei to landsbyane. Storleiksforskjellen gjer at vi ikkje lenger treng å halda oss til dei som ikkje er som oss sjølve. Det er så godt å i staden bruka tida på folk som ein likar, som har same interesserer, perspektiv og verdiar.

Problemet er at dei fleste av dei som vi møter på vår veg gjennom livet vert ein framand. Dei vert umogelege å forstå fordi vi aldri er saman med dei. Når vi snevrar vår daglege omgangskrins inn, så vert vi til slutt ein baron von Münchhausen som må løfta seg sjølv etter håret for å utvida eigen horisont nok til å sjå seg sjølv, for ikkje å snakka om andre.

Eg likar ikkje populistar. Eg likar ikkje rasistar. Eg likar ikkje fundamentalistar. Nei, faktisk hatar eg dei. Difor vil eg gje ein populist, ein rasist og ein fundamentalist ein klem. Men kva med deg? Kanskje er det meg du skal gje ein klem?

 

Foto: Line Lyngstadaas

Martin Slaatto
Kunstner og tedeist
Vi er alle Tedeister – Transporteringsdansere på vei mot graven! Og på hele denne reisen vil vi være med på leken, merke at hjertet slår. At vi kan sjangle, åpne armene, gå baklengs, sprelle, falle, hoppse, krabbe og kjenne etter. Vi venter ikke lenger. Ikke på bussen, ikke på dansen. Vi bare gyver løs og tar en jafs nå. Sprer ut kortene våre.

Transporteringsdans-kortene. Ut over dagen, ned trappen, på Kiwi, hos svigermor.

Jeg tror veldig på små turer. Turer du kan legge ut på fra kjøkkenet til baderommet. Eller ta en mini-mini der du sitter: La blyanten tegne små åttetall, først myke og så med mye kraft. Kjenn at hoften er med! Ta en stor pinne neste gang og tegn i sanden!

Endelig stiller vi opp og lar gutten og jenta som opplevde livet med hele seg, med armer og ben, ta over styringen!

 

Foto: Henrik Flataas

Jon Vatne
Filmregissør og produsent
Time is money, men ikke når man studerer. Vi vet alle at tid er dyrebart, men det blir så mye mer tydelig når du er ferdig med studenttilværelsen. Bruk derfor tiden. Tiden din, og andres tid.

Penger er en ressurs man ikke har for mye av som student, og sånn er det. Men tid er også en meget ettertraktet ressurs, i hvert fall for meg og mine kolleger. Og selvfølgelig er studenttilværelsen travel og hektisk, men tro det eller ei, tid er noe du og dine medstudenter har mer av enn oss andre.

Du og de rundt deg er innstilt på å oppleve nye ting. Nye opplevelser, nye erfaringer, nye konstellasjoner, nye prosjekter, nye skills. Dere er innstilt på å investere tid. Finn disse erfaringene sammen med andre. Lag en film, dra på konsert, arranger en festival, bygg en trehytte, eller noe annet du har litt eller veldig lyst til. Og gjør det av hele ditt hjerte, og gjør det sammen!

Ved endte studier, ikke se tilbake og tenkt at du skulle ha gjort flere filmer, flere trehytter eller flere festivaler. Vit at du maksa ut tiden din, og at du gjorde det med andre. For når man er ferdig med å studere er ikke bare din tid dyrebar, men definitivt også andres tid dyrebar. Da kan du begynne å snakke om at time is money, men fram til da: Bruk tiden!

 

LES OGSÅ: Tre kule forteller deg hva du skal gjøre #34