Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
MUSIKKSTOFF
Sirkler og samhold
19.11.2019

Moyka skaper en verden av energisk pop og mørke undertoner. Nå har hun gitt ut EP-en Circles og er på turné med Sigrid.

Veien vest 

Som fersk artist har Monika «Moyka» Engeseth i løpet av 2019 klart å skille seg ut på blant annet by;Larm, Øyafestivalen, Bergenfest og Urørt. Anmeldere fikk øynene opp for Hallingdølen, som framsto som erfaren – både på scenen og i studio. Debut EP-en «Circles» står som en bekreftelse på at forventningene ble innfridd.

– Dette prosjektet er vi har jobbet mye med. Underveis følte jeg meg ganske forberedt på å slippe EP-en, men én uke før kjente jeg veldig på nervene. Alt ble så «ekte». I tiden etterpå har jeg likevel satt stor pris på tilbakemeldingene vi har fått.

«Jeg er vel en raring som henger meg opp i hva som helst kreativt. Estetikk, kunst, grafisk design… alt appellerer til meg. Jeg liker å teste meg selv.»

Da Engeseth flyttet til Bergen for å studere musikkproduksjon hadde hun sett for seg å gjøre alt på egenhånd. Etter å blitt kjent med produsent Eirik Hella endret hun mening, og det skulle vise seg å bli starten på et pop-eventyr. Riktige folk sperret øynene opp for henne, og hun ble tatt med som oppvarmingsartist for Sigrid.

Det å entre musikk-landskapet og bli målt opp mot tungvektere som Highasakite, Aurora og Anna of the North kan for mange virke overveldende, men 22-åringen mener tempoet og timingen er riktig.

– På ett år er det mye som har skjedd. Sett i retrospekt er det helt sykt å kunne gjøre de tingene vi gjør nå, men prosessen gir mening når man står i det.

Forvrengte dyrelyder

Siden begynnelsen har Engeseth vært omringet av sine nærmeste. Hun anser seg selv som heldig som har kommet over produsenter og musikere som først og fremst er venner. Det å kunne styre den musikalske retningen på egenhånd er noe hun finner styrke i.

– Det betyr mye for meg å kunne ta på musikken selv, og forstå alt som foregår i studio.

«Jeg føler meg hjemme i det jeg gjør. Ikke på en trygg og komfortabel måte, men i den forstand at det likevel er riktig.»

Entusiasmen rundt hennes nye trommemaskin er stor, og hun maler et bilde av sene kvelder i studio som hovedsakelig består av eksperimentering.

– Fokuset har alltid vært musikken i seg selv, alt annet kommer etter.

Tekstene skrives på sengen klokken tre på natten, mens det i studio jobbes med synth-akkorder og dype basser med innspill av forvrengte dyrelyder. I samarbeidet med Eirik Hella fant de tidlig ut at de hadde samme musikalske visjon.

– Det har vært en utrolig givende opplevelse å se hvordan løse ideer begynte å ta form, og ble et prosjekt med en konkret retning.

Gleden av å alltid være i noe nytt driver henne videre, enten det skulle være konserter i utlandet, samholdet i bandet eller alt hun lærer av de rundt seg.

– Jeg føler meg hjemme i det jeg gjør. Ikke på en trygg og komfortabel måte, men i den forstand at det likevel er riktig.

Et innholdsrikt 2019 når slutten, og det blir mer i vente i tiden som kommer. Spesielt én konsert i Hamburg gjorde henne sulten på mer. Hun beskriver rushet hun får av å stå foran et publikum som ikke kjenner henne – de gir henne en ufiltrert respons på musikken. Dette er med på å bygge opp forventningene til de neste to ukene, som byr på konserter i Dublin og London. Hun hinter om at neste EP ikke er langt unna.

– Vi har en god retning, og har allerede noe nytt klart, sier hun lurt.

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Caroline Ugelstad Elnæs

MUSIKKSTOFF
Sirkler og samhold

Moyka skaper en verden av energisk pop og mørke undertoner. Nå har hun gitt ut EP-en Circles og er på turné med Sigrid.

Veien vest 

Som fersk artist har Monika «Moyka» Engeseth i løpet av 2019 klart å skille seg ut på blant annet by;Larm, Øyafestivalen, Bergenfest og Urørt. Anmeldere fikk øynene opp for Hallingdølen, som framsto som erfaren – både på scenen og i studio. Debut EP-en «Circles» står som en bekreftelse på at forventningene ble innfridd.

– Dette prosjektet er vi har jobbet mye med. Underveis følte jeg meg ganske forberedt på å slippe EP-en, men én uke før kjente jeg veldig på nervene. Alt ble så «ekte». I tiden etterpå har jeg likevel satt stor pris på tilbakemeldingene vi har fått.

«Jeg er vel en raring som henger meg opp i hva som helst kreativt. Estetikk, kunst, grafisk design… alt appellerer til meg. Jeg liker å teste meg selv.»

Da Engeseth flyttet til Bergen for å studere musikkproduksjon hadde hun sett for seg å gjøre alt på egenhånd. Etter å blitt kjent med produsent Eirik Hella endret hun mening, og det skulle vise seg å bli starten på et pop-eventyr. Riktige folk sperret øynene opp for henne, og hun ble tatt med som oppvarmingsartist for Sigrid.

Det å entre musikk-landskapet og bli målt opp mot tungvektere som Highasakite, Aurora og Anna of the North kan for mange virke overveldende, men 22-åringen mener tempoet og timingen er riktig.

– På ett år er det mye som har skjedd. Sett i retrospekt er det helt sykt å kunne gjøre de tingene vi gjør nå, men prosessen gir mening når man står i det.

Forvrengte dyrelyder

Siden begynnelsen har Engeseth vært omringet av sine nærmeste. Hun anser seg selv som heldig som har kommet over produsenter og musikere som først og fremst er venner. Det å kunne styre den musikalske retningen på egenhånd er noe hun finner styrke i.

– Det betyr mye for meg å kunne ta på musikken selv, og forstå alt som foregår i studio.

«Jeg føler meg hjemme i det jeg gjør. Ikke på en trygg og komfortabel måte, men i den forstand at det likevel er riktig.»

Entusiasmen rundt hennes nye trommemaskin er stor, og hun maler et bilde av sene kvelder i studio som hovedsakelig består av eksperimentering.

– Fokuset har alltid vært musikken i seg selv, alt annet kommer etter.

Tekstene skrives på sengen klokken tre på natten, mens det i studio jobbes med synth-akkorder og dype basser med innspill av forvrengte dyrelyder. I samarbeidet med Eirik Hella fant de tidlig ut at de hadde samme musikalske visjon.

– Det har vært en utrolig givende opplevelse å se hvordan løse ideer begynte å ta form, og ble et prosjekt med en konkret retning.

Gleden av å alltid være i noe nytt driver henne videre, enten det skulle være konserter i utlandet, samholdet i bandet eller alt hun lærer av de rundt seg.

– Jeg føler meg hjemme i det jeg gjør. Ikke på en trygg og komfortabel måte, men i den forstand at det likevel er riktig.

Et innholdsrikt 2019 når slutten, og det blir mer i vente i tiden som kommer. Spesielt én konsert i Hamburg gjorde henne sulten på mer. Hun beskriver rushet hun får av å stå foran et publikum som ikke kjenner henne – de gir henne en ufiltrert respons på musikken. Dette er med på å bygge opp forventningene til de neste to ukene, som byr på konserter i Dublin og London. Hun hinter om at neste EP ikke er langt unna.

– Vi har en god retning, og har allerede noe nytt klart, sier hun lurt.

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Caroline Ugelstad Elnæs

Neste artikkel
Urolig stemning, men lite annet