Låt: The Raveonettes – «War in Heaven» (2011)
«War in Heaven» er et melankolsk og ytterst fengslende stykke eksperimentell rock. Til tross for at det befinner seg utenfor min egen musikalske vugge, er det noe ved de totalsmadrede gitarriffene jeg virkelig ikke klarer å motstå. Teksten er av det minimale slaget, med den positive konsekvens at den lar resten av lydbildet snakke for seg selv. Da jeg oppdaget denne i en platebutikk i Aarhus ble jeg rett og slett betatt. Kanskje jeg har en iboende svakhet for musikk man kan fortape seg i når regnet hamrer på døren. Ser du etter en fascinerende og noe gåsehudsutløsende opplevelse har du definitivt kommet til riktig plass.
Album: Evoni – Darkest Day (2019)
Akkurat nå er hun knapt en prikk på noens radar, men rampelyset er nok ikke langt unna. Det er jeg i hvert fall overbevist om etter å ha hørt Evonis høyst imponerende debutprestasjon, Darkest Day. Albumets tematiske lim er noe så tidløst som kjærlighetens opp- og nedturer, men klisjéoverdosen uteblir heldigvis. Vekslingen mellom skjør intimitet og sjelden selvtillit er både sømløs og virkningsfull, fra det rungende til det lavmælte og tilbakeholdne. Særlig sørgmodig blir det likevel aldri, da den basstunge og trap-inspirerte produksjonen bidrar til å holde humøret oppe – også gjennom platens sørgmodige stunder. Se for deg Evoni slik hun ligger på albumbildet, med buldrende bass i bakgrunnen og varierende intensitet. Omtrent slik låter det.
Youtubekanal: Volksgeist
Etter min mening har hip-hop og dens kontroverser alltid handlet om de svakes kamp mot Goliats mange manifestasjoner. Philip fra Volksgeist har tilsynelatende gjort det til sitt livs oppdrag å forstå menneskene bak vår tids største rapmusikk og deres personlige kamper. Ved å begynne med mennesket, for deretter å sette det personlige i en samfunnsmessig kontekst klarer han å formidle en rekke fascinerende poeng og friske tolkninger. Hans behagelige fortellerstemme og utrolige filmredigeringsferdigheter setter både én og to prikker over i-en. Anbefales til musikkglade ører og øyne.
Film: Kapernaum (2018)
«Kapernaum» er noe av det vakreste, mest forstyrrede og i høyeste grad hjerteskjærende jeg noensinne har sett. I denne libanesisk-produserte perlen spiller Zain Al Rafeea en hovedfigur oppkalt etter seg selv, med store paralleller til sitt eget liv. Fra et virkelighetsnært perspektiv viser han hvor brutalt det kan være å vokse opp som syrisk flyktning i Beiruts slummer. Filmen er aldri belærende, men lar deg i stedet reagere fritt på de ufiltrerte grusomhetene som flimrer over lerretet. Verket er likevel ikke en heldyster affære, med flere scener jeg ikke kan beskrive som annet enn hjertevarmende. Medmenneskelighet trosser kulturelle barrierer, noe regissør Nadine Labaki vet å spille på. Etiske dilemmaer er heller ikke mangelvare. Sjekk ut denne hvis det er lenge siden du sist åpnet tårekanalene.
Bok: How Smart Machines Think av Sean Gerrish
«Kunstig intelligens» er et begrep som både blir brukt som dommedagsvarsel og plussord på startupkonferanser. Elon Musk spår verdens undergang hvis vi lar teknologien løpe løpsk, mens andre ser for seg en firetimers arbeidsdag hvor datamaskiner gjør resten for oss. Men er noe av dette egentlig realistisk? I «How Smart Machines Think» gjør Sean Gerrish en helhjertet innsats for å forklare hvordan det hele henger sammen. Boken har fått ros fra faglige autoriteter for sitt tekniske innhold, samtidig som at den er både spennende og lettlest. Videre bygger narrativet på en rekke gjenkjennelige eksempler. Du har kanskje hørt om Googles AlphaGo? Hvis du svarte nei: fortvil ikke, her finner du alt du trenger å vite og mer.
LES OGSÅ: Se og hør, her og nå #35