Hvem er jeg, og hvem er vi som samfunn? Disse spørsmålene stiller foredragsholder Simbarashe Norman Fulukia fra Vestland Danseteater tilhørerne på Bergen Offentlige Bibliotek, torsdag 27. februar. Tema for kvelden er ubuntu, en afrikansk moralfilosofisk retning tuftet på fellesskap, medfølelse og medmenneskelighet. Filosofien har vært grunnleggende i hans arbeid med å bygge opp Norges første dansekompani der samtlige av medlemmene har innvandrerbakgrunn. 

Gi og ta

Ordet ubuntu stammer fra det bantiske språket i Sør-Afrika og kan oversettes med «En person blir menneskelig gjennom andre personer» – altså at et individ blir sterkere av folkene rundt seg. Tankesettet er ikke et nytt fenomen for afrikanere, men snarere en tradisjonell afrikansk livsfilosofi. For den vestlige verden ble begrepet ubuntu gjort kjent av Nelson Mandela under talen han holdt i forbindelse med sitt presidentskap i 1994 – en tale som stedfestet overgangen til demokratisk styresett i Sør-Afrika. På den måten kan filosofien også knyttes til ideen om en afrikansk renessanse. Etter utfordringene med postkolonialisme og apartheid fikk språk, kultur og tradisjoner en gjenreisning i afrikanske nasjonaliteters identitet.

– Ubuntu er en livsstil som handler om bevissthet og forståelse for andre mennesker. Ubuntu er essensen av hele kontinentets kultur, sier Simba.

De oppmøtte har plassert seg rundt om i rommet, som inviterer til en avslappet og uhøytidelig stemning. Flere har tatt av seg skoene. Simba ønsker å dele tankene rundt filosofien med tilhørerne. Han avviser foredraget som enveiskommunikasjon, og oppmuntrer alle til å delta i en samtale om ubuntu.

– Jeg reiste fra Zimbabwe til Norge for å utveksle kunst og kultur. Når du møter andre mennesker, bør du både gi og ta, sier Simba.

Hva kan nordmenn lære av afrikansk filosofi? Simba illustrerer afrikansk væremåte ved å spille ut en scene mellom to menn som møter hverandre på gata. Det er en høylytt og jovial prat, og de to versjonene av Simba ser ut til å kjenne hverandre godt. Latteren sitter løst hos tilhørerne etter den treffende dramatikken. Når scenen er ferdig, er Simbas plot twist at de to tilsynelatende gode kameratene nettopp har truffet hverandre og ellers ikke har noe kjennskap.

– Vi kan begynne en samtale med å snakke om kjærlighet. Her i Norge er det typisk å begynne med hva du heter, hva du gjør, hvor er du fra. Da er mye av energien allerede tapt før samtalen begynner, sier Simba.

Han forteller videre at et viktig prinsipp for medmenneskelighet er å møte folk der de er. Noen av oss er overalt, til enhver tid, og tapper seg selv for energi. Andre får ikke nok av å ta, og forstår ikke at det som går inn i kroppen også må ut. Simba poengterer at en balanse av å gi og ta er avgjørende for hvordan vi bør bruke energien vår i kontakt med andre. Denne tankegangen tar han med seg i arbeidet med samarbeid i dansen. Samtalen avsluttes med å invitere tilhørerne til Vestland Danseteaters debutforestilling Figure-ring/New Voices.

Figuring

Kvelden etter samtalen, sitter et tjuetalls publikummere klare i den mørke blackboksen på USF Verftet. Stemningen blir satt av klostermusikk som buldrer i bakgrunnen. Oppmerksomheten fanges av tre mørke skikkelser som lyses opp i et rødt spotlys. Vi vet ikke hvem de er, men etter hvert som de beveger seg rundt i den svake belysningen ser vi tre afrikanske menn med elementer fra etniske klesplagg. I midten står en krokrygget mann og klamrer seg til et par sammenbundne ski.

Lyden av en kalimba, et tommelpiano, kommer fram fra mørket, og en fjerde mann kommer til syne. Han peker på det zimbabwiske instrumentet og presenterer oss for «mbira». Mens det lysner, går den krokryggede fram på scenen og balanserer skiene på hodet. Han har rettet seg opp i ryggen og har stålkontroll på framkomstmiddelet som plutselig har fått flere nye funksjoner. Danserne beveger seg uttrykksfullt rundt på scenen, inspirert av samtidsdans og afro-fusion.

De fire danserne får vist sine mange talenter før forestillingen går mot sin slutt. Etter publikums store applaus og begeistring gis det rom for en samtale om forestillingen. Samarbeid, identitet, tilhørighet og tilknytning til hjemsted er gjennomgående tema. Gjennom dansen inviterer danseteateret publikum med på en reise for å finne ut hvem vi er og hvor vi hører til. Hvor er hjemme om man alltid er på reisefot? Simba forteller at livet på turné ikke alltid er like lett.

– Da jeg var med i dansekompaniet Carte Blanche var jeg den eneste svarte danseren, og dermed også den eneste som ble stoppet i kontroller på turnéene. Slike opplevelser gjør at behovet for å finne deg selv og hvem du hører til blir enda sterkere. 

Deler kultur gjennom dans

For de som ikke har fått nok av afrikansk jovialitet, er det dagen etter forestilling mulig å bli med på et åpent og gratis dansekurs i Infinite Flow – et bevegelsesspråk bygget på kreativitet, kroppsbevissthet og høy intensitet, med forankring i ubuntu-filosofien. Her gir Simba, John Pfumojena og Tapiwa Furtherson Mhasvi fra Vestland Danseteater deltakerne en smakebit av den afrikanske kulturen, eller slik Simba forklarer:

– De får lære om hvordan vi beveger oss. Folk kommer fra ulike kulturer og gjør ting ulikt. Vi ønsker ikke å endre kulturen, men å legge til ulikheter og bidra til mangfold.

John Pfumojena forteller at den afrikanske kulturen bruker musikk og dans som sosiale og kulturelle samlingspunkt.

– Da jeg vokste opp i Zimbabwe var det aldri spørsmål om ferdigheter. Alle skulle være med å synge, spille og danse sammen. Det var ikke noen audition. Det handlet om kultur heller enn talent.

Mange av deltakerne syns det er vanskelig å gi slipp egen vane for å ta til seg de ukjente bevegelsene. De uttrykker at det er utfordrende å holde den hurtige afrikanske rytmen, men virker inspirerte og fulle av energi ved kursets slutt. En av deltakerne, Naysha Sonét, er blant de som blir værende etter kursets slutt for å jamme og slå av en prat.

– Jeg elsker afrikanske rytmer, og elsket workshopen til Simba fordi den hadde så mye sjel. Jeg har virkelig lyst til å reise til et afrikanske land for kunne å oppleve kulturen, sier Naysha, som selv er profesjonell danser.

Flere av deltakerne slår følge i et bedagelig tempo inn til sentrum og Simba gir noen oppløftende ord.

– Det er mange ulike teknikker og måter å bevege seg på. Du må finne din egen stemme, og det kan vi gjøre i fellesskap. Hvem er du uten et fellesskap? «Jeg er fordi vi er», det er det ubuntu handler om.

Forestillingen Figure-ring/New Voices vil bli framvist igjen 23. september 2020, som en del av Bergen Afro Arts Festival (BAAF), 23.-26. september på Fana Kulturhus.

LES OGSÅ: Fest og protest