Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
16.03.2020
LESERINNLEGG
Derfor har vi en avtale med Equinor

Akademiaavtalen har blitt kritisert for å forlenge oljealderen. Vi mener at avtalen tvert imot vil hjelpe oss i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.

Denne teksten er skrevet og innsendt av medlemmer av ledelsen ved Universitetet i Bergen på oppfordring fra Stoff.

I fjor fornyet UiB vår del av Akademiaavtalen, som er en avtale med Equinor om forskning på energi og energiomstilling. Avtalen gir UiB 70 millioner kroner over fem år til å bruke til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Dette vil ha stor verdi for vårt satsningsområde «Klima og energiomstilling».

Utvikle nye løsninger

I høst ble 56 millioner kroner av midlene fordelt, og da gikk hele 60 prosent til området «energitransformasjon og fremtidige verdikjeder». Dette omfatter prosjekter som skal gi konkret kunnskap som er nødvendig for at samfunnet kan omstille seg fra oljeavhengighet til bærekraftig energi.

En av de store satsningene er utviklingen av havvind, og fire prosjekter med en ramme på fem millioner hver går til dette. Nanoforskere skal forske på teknologi som vil minimere slitasjen av vindmølleblader, fysikere skal kartlegge meteorologien med tanke på havvind, og maringeologer skal undersøke havbunnen i forbindelse med havvindinstallasjoner. Et prosjekt tar også for seg de juridiske sidene ved havvind i Nordsjøen.

Verdien av at et universitet som UiB engasjerer seg i energiproduksjon og energiomstilling ligger i bredden av kunnskap og fag som er nødvendig for å belyse hvordan samfunnet kan omstilles og hvilke konsekvenser det har. Derfor tar et prosjekt for eksempel for seg hele verdikjedene innen havvind, og hvordan energi fra havvind kan utnyttes best mulig. Omstilling er nemlig mer enn å finne tekniske løsninger. Det er like viktig å analysere de samfunnsmessige konsekvenser av endringene i energiforsyning for å sikre en god overgang til et grønnere samfunn.

«Vi har blitt anklaget for å ville grønnvaske en oljesvart avtale.»

Forbedre eksisterende løsninger

Den andre delen av forskningsprosjektene omhandler geologisk kartlegging og undersøkelser. Disse er i stor grad geologisk grunnforskning der vi i mindre grad kjenner til fremtidig anvendelser. Kunnskap om og karakterisering av undergrunnen er ikke i noen av prosjektene rettet inn mot ny leteaktivitet, men vil gi ny kunnskap om allerede kjente ressurser.

Både akademia og energibransjen arbeider for omstilling til bærekraftig energi, og i omstillingsfasen vil kompetanse og teknologiske løsninger fra oljesektoren være et av våre viktige kort på hånden for å lykkes med å utvikle nye løsninger.

Når vi skal utvikle havvind eller jordvarme vil vi for eksempel være avhengige av kompetanse på kartlegging og karakterisering av bergartene i undergrunnen. Seismisk avbildning og tolkning er avgjørende for trygg karbonlagring i undergrunnen. Teknologi og kompetanse utviklet for oljebransjen kommer til nytte når fornybare energikilder skal utvikles.

Fra sort til grønt

Vi har blitt anklaget for å ville grønnvaske en oljesvart avtale. Vi skjønner at avtalen settes under lupen når en institusjon som tar mål av seg å være en pådriver innen omstilling til et bærekraftig samfunn inngår en avtale med Norges største oljeselskap, men tallene og forskningsprosjektene taler for seg selv.

Også Equinor er opptatt av at de nye akademiaavtalene, inkludert avtalen med UiB, gjenspeiler utviklingen fra å være kun et olje- og gasselskap til å bli et bredere energiselskap. UiB har en klar forventning om at dette blir synlig og realisert i det videre samarbeidet med Equinor.

Nøkkelen ligger i samarbeid

Det er viktig å huske på at ingen aktører alene kan løse de store klimautfordringene vi står overfor, og det er viktigere enn noen gang å spille på lag. De store energiselskapene vil uten tvil bli viktige for å løse klima- og energiproblemene, og å brenne broer til næringen er ikke en klok vei å gå.

Ved UiB skal hensynet til bærekraft stå sentralt fremover. I en vellykket omstilling til et mer bærekraftig samfunn spiller akademia og forskning en sentral rolle. Dette må skje i kontakt og samarbeid med både næringsliv og samfunnet ellers, for det er gjennom kunnskap, engasjement og samarbeid at vi finner løsningene som gir oss en mer bærekraftig utvikling.

Teksten er skrevet av:

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB

Margareth Hagen, prorektor og leder av styringsgruppen for Akademiaavtalen

Gunn Mangerud, visedekan for klima og energiomstilling

ANSVARLIG REDAKTØR OM AVTALEN: Leder: Equinor ut av UiB

LESERINNLEGG
Derfor har vi en avtale med Equinor

Akademiaavtalen har blitt kritisert for å forlenge oljealderen. Vi mener at avtalen tvert imot vil hjelpe oss i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.

Denne teksten er skrevet og innsendt av medlemmer av ledelsen ved Universitetet i Bergen på oppfordring fra Stoff.

I fjor fornyet UiB vår del av Akademiaavtalen, som er en avtale med Equinor om forskning på energi og energiomstilling. Avtalen gir UiB 70 millioner kroner over fem år til å bruke til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Dette vil ha stor verdi for vårt satsningsområde «Klima og energiomstilling».

Utvikle nye løsninger

I høst ble 56 millioner kroner av midlene fordelt, og da gikk hele 60 prosent til området «energitransformasjon og fremtidige verdikjeder». Dette omfatter prosjekter som skal gi konkret kunnskap som er nødvendig for at samfunnet kan omstille seg fra oljeavhengighet til bærekraftig energi.

En av de store satsningene er utviklingen av havvind, og fire prosjekter med en ramme på fem millioner hver går til dette. Nanoforskere skal forske på teknologi som vil minimere slitasjen av vindmølleblader, fysikere skal kartlegge meteorologien med tanke på havvind, og maringeologer skal undersøke havbunnen i forbindelse med havvindinstallasjoner. Et prosjekt tar også for seg de juridiske sidene ved havvind i Nordsjøen.

Verdien av at et universitet som UiB engasjerer seg i energiproduksjon og energiomstilling ligger i bredden av kunnskap og fag som er nødvendig for å belyse hvordan samfunnet kan omstilles og hvilke konsekvenser det har. Derfor tar et prosjekt for eksempel for seg hele verdikjedene innen havvind, og hvordan energi fra havvind kan utnyttes best mulig. Omstilling er nemlig mer enn å finne tekniske løsninger. Det er like viktig å analysere de samfunnsmessige konsekvenser av endringene i energiforsyning for å sikre en god overgang til et grønnere samfunn.

«Vi har blitt anklaget for å ville grønnvaske en oljesvart avtale.»

Forbedre eksisterende løsninger

Den andre delen av forskningsprosjektene omhandler geologisk kartlegging og undersøkelser. Disse er i stor grad geologisk grunnforskning der vi i mindre grad kjenner til fremtidig anvendelser. Kunnskap om og karakterisering av undergrunnen er ikke i noen av prosjektene rettet inn mot ny leteaktivitet, men vil gi ny kunnskap om allerede kjente ressurser.

Både akademia og energibransjen arbeider for omstilling til bærekraftig energi, og i omstillingsfasen vil kompetanse og teknologiske løsninger fra oljesektoren være et av våre viktige kort på hånden for å lykkes med å utvikle nye løsninger.

Når vi skal utvikle havvind eller jordvarme vil vi for eksempel være avhengige av kompetanse på kartlegging og karakterisering av bergartene i undergrunnen. Seismisk avbildning og tolkning er avgjørende for trygg karbonlagring i undergrunnen. Teknologi og kompetanse utviklet for oljebransjen kommer til nytte når fornybare energikilder skal utvikles.

Fra sort til grønt

Vi har blitt anklaget for å ville grønnvaske en oljesvart avtale. Vi skjønner at avtalen settes under lupen når en institusjon som tar mål av seg å være en pådriver innen omstilling til et bærekraftig samfunn inngår en avtale med Norges største oljeselskap, men tallene og forskningsprosjektene taler for seg selv.

Også Equinor er opptatt av at de nye akademiaavtalene, inkludert avtalen med UiB, gjenspeiler utviklingen fra å være kun et olje- og gasselskap til å bli et bredere energiselskap. UiB har en klar forventning om at dette blir synlig og realisert i det videre samarbeidet med Equinor.

Nøkkelen ligger i samarbeid

Det er viktig å huske på at ingen aktører alene kan løse de store klimautfordringene vi står overfor, og det er viktigere enn noen gang å spille på lag. De store energiselskapene vil uten tvil bli viktige for å løse klima- og energiproblemene, og å brenne broer til næringen er ikke en klok vei å gå.

Ved UiB skal hensynet til bærekraft stå sentralt fremover. I en vellykket omstilling til et mer bærekraftig samfunn spiller akademia og forskning en sentral rolle. Dette må skje i kontakt og samarbeid med både næringsliv og samfunnet ellers, for det er gjennom kunnskap, engasjement og samarbeid at vi finner løsningene som gir oss en mer bærekraftig utvikling.

Teksten er skrevet av:

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB

Margareth Hagen, prorektor og leder av styringsgruppen for Akademiaavtalen

Gunn Mangerud, visedekan for klima og energiomstilling

ANSVARLIG REDAKTØR OM AVTALEN: Leder: Equinor ut av UiB

Neste artikkel
Takk, men nei takk!