Muslimer i India risikerer å bli fratatt retten til eget land og å tilbringe resten av sitt liv i interneringsleirer som beskrives som fengsler, med dårlig mattilgang, hygiene og manglende privatliv. For å få plass til alle er byggeprosessen i gang over hele India. Dette kommer som følge av en ny statsborgerlov, vedtatt av statsminister Narendra Modi. Papirløse innvandrere skal få rett til statsborgerskap, men kun hvis de er hinduer, sikher, kristne, jainer, parsier eller buddhister. Muslimer er unntaket fra regelen.
Indiaekspert ved UiO, Kenneth Bo Nielsen, forteller oss at lovvedtaket kommer som en løsning på en tidligere knipe: I 2013 begynte delstaten Assam å føre nasjonalregister over indiske statsborgere, som en måte å sende ut illegale innvandrere (les: muslimer). Det skulle vise seg at dette fikk utilsiktede konsekvenser for hinduer, som så mange andre i India, ofte lever papirløse i mange generasjoner. Den nye statsborgerloven åpner nå for at papirløse innvandrere likevel kan få lov til å bli indiske, så lenge de ikke er muslimer.
I India bor det over 200 millioner muslimer. Statsborgerloven skaper protester i hele landet. Det foregår voldelige opprør både mellom muslimer og styresmaktene, og mellom muslimer og sivile hindunasjonalister.
– Dette er en politikk som helt fundamentalt stiller seg mot Indias muslimer. Det som i mediene fremstilles som spontane sammenstøt mellom ulike demonstranter er i virkeligheten orkestrert av hindunasjonalistiske grupperinger.
Hva er greien med muslimer mot hinduer?
Det har vært klinsj mellom religionene i India helt siden islam kom til India på 700-tallet. Perioder med undertrykkelse og religionsfrihet har gått om hverandre siden. 1300 år senere er konflikten mellom muslimer og hinduer i landet minst like aktuell.
Delingen av Britisk India i 1947 førte til opprettelsen av Pakistan, hvor muslimene fikk sitt eget land. Dette var ingen fredelig prosess. Ca. 15 millioner måtte flytte, og omtrent en halv million ble drept i konflikter rundt delingen. Ordet Pakistan betyr «de rettroendes land», og står som et åpenbart fuck you til hinduene. Delingen har også ført med seg spenning og diverse kriger mellom Pakistan og India. Landene kjemper blant annet fremdeles om Kashmir, som i dag styres av begge.
Til tross for delingen, lever muslimer og hinduer fremdeles sammen i India. Hinduismen kan sies å ha overtaket, ettersom den er uløselig knyttet til indisk kultur og samfunn gjennom flere tusen år. Ifølge hindunasjonalister er det ekstremt viktig å styre landet etter denne lange tradisjonen. Grunnloven sier derimot noe annet: Den definerer India som et sekulært land, med skille mellom stat og religion. En slik sekulær religionspluralisme innebærer like rettigheter for alle religiøse grupper. Hindunasjonalistene ønsker derimot å gjøre hinduismen til Indias kulturelle identitet og politiske styrenorm. Her har vi altså en logisk brist. Det er ikke lov å gi enkelte religiøse grupper særbehandling, men la oss gjøre det likevel da dere!
Modis hindunasjonalistiske agenda
Det største hindunasjonalistiske partiet, Bharatiya Janata Party (BJP) fikk en gradvis økende oppslutning på 90-tallet. Deres viktigste valgkampsak var å få bygget et hindutempel der det allerede stod en moské. Moskeen ble rasert av hindunasjonalister i 1992, og hendelsen utløste en kraftig oppblussing av konflikten mellom muslimer og hinduer i store deler av India og i muslimske nabostater. Tusenvis døde. De påfølgende årene ble det vanskeligere å være hindu i Pakistan, og å være muslim i India.
BJP fikk regjeringsmakt for andre gang fra 2014 med Narendra Modi som statsminister. Utad ble hindunasjonalismen i partiet tonet ned, og Modi snakket høyere om økonomisk vekst i India enn sine planer om hindufisering. I dag styrer han landet med en tydelig hindunasjonalistisk agenda, men nekter for dette. Blant annet uttalte han i etterkant av den nye statsborgerloven at den ikke endrer vilkårene for muslimer i India. Man kan vel stille spørsmål til om livstid i overfylte leirer med umenneskelige betingelser kvalifiserer til «noe endrede vilkår». Det virker som at Modi har funnet en finurlig måte å fjerne muslimer på, hvor han selv ikke må stå til ansvar for dette.
Det virker også som at Bo Nielsen er enig:
– Dette er en politisk strategi som på en sofistikert måte skal gjøre det minst mulig behagelig og trygt for muslimene. Ved bruk av selektiv vold og juridisk lovgivning som svekker sivile og politiske rettigheter, kan Modi gjøre dette innenfor rammene av et parlamentarisk demokrati. Selv om hver enkelt lov formentlig ikke i seg selv er grunnlovsstridig, kan man godt argumentere for at de til sammen strider mot de grunnprinsipper som grunnloven er tuftet på.
Motstandere av Modis agenda motarbeides direkte av rettssystemet, gjennom en lov kalt sedition law. Loven ble innført under kolonitiden, og kriminaliserte demokratisk debatt om makthavernes beslutninger. I dag brukes den til å stemple kritikere, journalister og menneskerettighetsforkjempere som rasende og farlige islamister som vil ødelegge landet. Loven tillater arrestasjon under påskudd om å «true nasjonal sikkerhet». Få blir dømt som følge av manglende domfellende bevis, men rettsprosessens lengde og tilhørende reduserte borgerrettigheter har i seg selv en kneblende funksjon.
Hva skjer videre herfra?
Modis politiske strategi skaper sterke reaksjoner over hele verden, men hva vil konsekvensene av dette være? Bo Nielsen deler sine tanker om videre politisk utvikling i India:
– Blant de av oss som forsker på India, er bekymringen større enn på lenge. Vi har sett en stor restrukturering i samfunn og politikk på bare 6 år. Dette innebærer systematisk juridisk og fysisk jakt på politiske motstandere, selektiv hets mot muslimer og aktivistgrupper og mot akademisk frihet. Dialog, mangfold og ytringsfrihet holder på å bli undergravet. Dette har skjedd fort, og vil sannsynlig fortsette.
En kan jo undres om India i fremtiden kan komme til å bevege seg bort fra det vi vil kalle for et demokrati.
– Det vil jeg ikke si noe om, men det vi ser er en svekkelse av demokratisk debatt, og en mer autoritær regjering. Institusjoner som skal begrense regjeringsmakten svekkes, og blir mer samkjørt med regjeringens politikk. Vi ser en målbar forverring av demokratiets kvalitet, og et nesten totalfravær av en nasjonal politisk opposisjon. Og det finnes ikke noe klart alternativ. Modi er en populær statsminister, mange støtter han.
India blir altså ikke et diktatur over natten. Det blir likevel spennende å følge med på Modi og co de neste fire årene i regjering.