Du trodde du hadde opplevd krise i ditt liv. Brent pizzaen på nach så hele gården måtte evakuere. Mistet flyet så du gikk glipp av begravelsen til bestemor. Du har blitt sparket fra sommerjobb, sølt kaffe over romkameratens Mac og prompet høyt og stinkende på første date. Likevel kan ingenting måle seg med det samfunnet nå står overfor, og som har tvunget deg til å anerkjenne hvor lite dine personlige flauser egentlig betyr. 

Du er fullt klar over at helsepersonell sliter seg gjennom nettene, at verdensøkonomien er i flystyrt, at hundretusener er døde, og at du burde holde kjeft og ikke tvinge verden til å zoome inn på dine nanopartikler av ubehageligheter. Likevel klarer du ikke å sette ting i perspektiv, for du er blitt tvunget til å gjennomgå ditt verste mareritt: hjemmeeksamen. 

08:30 

Det er første gang på seks uker at du er oppe før elleve. Som alle andre har du gått i koronahi – bakt brød, sett på videoforelesninger og støvsugd bak komfyren til alle døgnets tider. Det er ingen som forventer at du møter opp noe sted til noen tid. Altså er det ingen grunn til å avbryte automatisk avspilling på kvelden og ingen grunn til å ikke slumre evig neste morgen. 

I dag er det grunn. En kort og effektiv skoleeksamen på tre timer er byttet ut med tjuefire timer langdryg, smertefull hjemmeeksamen, og en regnbue av bokstavkarakterer til svart-hvitt bestått eller stryk. Foreleseren har gjort det tydelig at D er stryk, og ingen av oppgavene kan ha et nivå under C for å bestå hele eksamen. En forbannelse for en som har vippet grasiøst mellom C, D og E de siste to årene.

Du setter på kaffen, finner fram pensum og plasserer alt du trenger pyntelig på kjøkkenbordet. Penn og papir, druer og nøtter, lader og leppepomade. Av gammel vane henter du fram studentkortet også. Ingen eksamen uten!

08:55 

Du sitter klar som et egg. Optimistisk. Årvåken. Du har lest mye mindre enn du pleier, men slik er det vel for alle. I en siste forberedelse teller du stabelen av bøker og artikler bak PCen mot pensumlisten, og finner ut at du mangler innføringsboken i faget. Alt derfra ble gjennomgått i starten av semesteret, så du droppet å kjøpe den og lånte den et par ganger av en studiekamerat. Det kan vel ikke være viktig nå? 

Eksamen åpner. Fem oppgaver. Ok. Den første er 500 ord, og du kjenner igjen problemstillingen fra et seminar. Ok! Du vet hvor du skal finne informasjonen. Dette går bra. Din ene romkamerat har våknet og kommer ut på kjøkkenet. Dere slår av en prat. Praten blir til en yogaøkt i stuen. Fysisk aktivitet er jo bra for hjernen. 

11:23

Yogaøkten ble visst til en liten spasertur, du trengte uansett en yoghurt på butikken. Egentlig ganske deilig å slippe stresset med en skoleeksamen, tenker du, og tar en dusj. Best å føle seg ren og frisk når man tar fatt på oppgaven igjen. Og så må du jo ha lunsj, man kan ikke skrive sitt livs arbeid på tom mage. En pastasalat hadde vært godt. Du har jo tid. Mens du spiser ringer en venninne. Hun er sikkert ensom, lyver du for deg selv, og tar telefonen av rent altruistiske årsaker. 

15:48

Omsider setter du deg ved kjøkkenbordet. Faen, det ble litt lenger enn tenkt, men det går fint. Du skriver en disposisjon, og leter i notatene dine etter en teori du vet ligger der et sted. En time senere leter du fortsatt. Du har bladd gjennom notatboken to ganger, og sjekket alt du kommer på av andre steder du kan ha skriblet det ned, det foreleseren sa som ikke sto på Powerpointen. Du klarer ikke finne ut av det, og løfter mobilen for å kontakte kollokvien når du husker oppgaveteksten: Samarbeid er forbudt og plagiatkontroller gjennomføres. Du har sett nok Le Bureau til å vite at mobilen din er et lett bytte for universitetets hackere, og legger den rolig ned igjen. 

Du bestemmer deg for å ta fatt på neste oppgave. Med bare fem oppgaver har du nok av tid. Oppgave 2 er verre. Den krever at du leser en artikkel som ser ut å være smurt inn med gjørme før den ble skannet. Samtidig bestemmer romkameraten seg for å støvsuge leiligheten til øredøvende svensk pop. Konsentrasjonen ryker momentant. Dere har pardanset til hele ABBA: Greatest Hits før du kommer på at du bare kunne fortsatt med en oppgave som krever mindre fokus. Skyldbevisst åpner du eksamensfanen og tredje oppgave. 500 ord med refleksjoner rundt et kasus. Refleksjon betyr ingen fasit, og kreativiteten blomstrer. 

19:03

Du er endelig kommet i en god flyt, lykkelig uvitende om hvor mye svada du har rablet ned. Men du merker sulten gnage, og setter noen middagsrester du ikke helt husker hva er i mikroen. Tallerkenen dynkes i sweet chili-saus og slukes på få minutter. Ingenting skal stoppe deg nå. Merkelig nok slutter ikke magen å rumle etter at du har spist opp. Du prøver å overse det, men etter en stund er rumlingen erstattet av overveldende kvalme. 

Krøket over doskålen velter oppkastet ut av deg, med klumper av yoghurt, banan og det som må være godt over to uker gammel lapskaus med chilisaus. For en idiot du er. Hodet banker og svetten spruter, og nå har tårene også kommet. Romkameratene banker forsiktig på døren og spør om de kan hjelpe. «Hva faen kan dere gjøre,» hulker du melodramatisk gjennom døren. De lusker seg tilbake på rommene sine, og der ligger du. En akademisk taper, alene på gulvet i sitt eget spy. Du har i det minste varmekablene. 

04:45

Du våkner med et rykk. I noen sekunder er verden et sted der du er matforgiftet og stakkarslig og skal rett til sengs med varmeflaske og film. Så husker du at det ligger en under halvferdig hjemmeeksamen på kjøkkenbordet. 

Bånnski en Redbull, så åpner du oppgave 4. 500 ord om noe dere hadde første uken. Gråten veller opp i deg igjen, men det nytter ikke. Du må gjennomføre, og du trenger innføringsboken. I ditt overtrøtte og irrasjonelle hode er den eneste løsningen å ta den med makt. 

Du er en kriger, tenker du, og med Griegs «Morgenstemning» på ørene og en gudegitt viljestyrke jogger du fra Sandviken til studiekameratens hybel på Laksevåg. Krigsrop uler i demringen, og du kaster småsteiner på vinduet hans til han åpner det. Den siste stenen treffer ham i pannen. Når han slipper deg inn, forvirret, redd og med blod rennende nedover ansiktet, rasker du med deg boken som ligger oppslått på pulten og snur igjen, uten et ord, og løper hele veien tilbake. Redbullen kommer opp igjen på Fisketorget. 

06:56

Du er tilbake ved kjøkkenbordet, og du er klar. Klar for å krige til siste slutt. Du åpner boken og jobber som du aldri har jobbet før. Grieg spiller på høyttalerne og du lar ham styre tastetempoet ditt. I innføringsboken finner du diagrammet du trenger til oppgave 1, og i crescendoet på «I Dovregubbens hall» fører du det inn i teksten din med puls på 200. Oppgavene gjennomføres en etter en, til du bare har oppgave 5 igjen. Én uåpnet oppgave, 500 ord, en halv time igjen. 

08:32

Du åpner den siste oppgaven med et stolt smil. Den viser seg å være et drøftende essay på 2500 ord. 

FAEN.