Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
12.05.2020
SAMFUNNSTOFF
Aktivisme bak tastaturet

Verden har stoppet opp som følge av korona, men klimastreiken fortsetter online.

Miljøbevegelsen har ingen planer om å utsette aktivismen og avholder det de kaller «digital skolestreik». 

 

– Vi har ikke råd til å sette klimakrisen på vent, sier klimaaktivist Idunn Rindedal.

Streiker foran skjermen

Klimaaktivist Idunn Rindedal engasjerer seg i den digitale skolestreiken. Foto: Privat

Fredag 24. april deltok hun på global-digital klimastreik, direktesendt på Natur og Ungdom sin Facebook-side. Denne dagen var det over 1200 små klimastreiker spredt utover landet, og det ble holdt konserter og virtuelle appeller i nærmere to timer.  

 

– Noen fortsetter streiken hele dagen, sånn som meg, sier Rindedal.

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom, og forteller om engasjement landet over. Noen var alene hjemme og tok bilder med sine budskap på plakater, mens andre plantet bievennelige blomster, reparerte sykler eller gikk tur. 

 

– Klimastreik handler om å ofre noe som er viktig for seg selv, nemlig skolegang, for å heller bruke tiden på å markere krav til politikerne om klimahandling, sier Woie.



Global aktivisme på nett

Greta Thunberg startet «Fridays for future»-bevegelsen for to år siden, og oppfordrer nå følgerne sine til å fortsette streiken til tross for covid-19. Digital klimastreik går ut på mye av det samme som tradisjonell streik, forteller Ridnedal, men i stedet for å ta til gatene, stilles klimabevegelsens krav nå i digitale ytringsrom. 

 

– Vi erstatter rop med kommentarer i caps lock. Internettet er intimt på sin egen måte, sier klimaaktivisten.

 

Men hva er hensikten med å fortsette klimastreiken nå som politikerne har en annen krise som de umiddelbart må håndtere? 

 

Koronapandemien tar ikke bare politikernes fokus, den krever også mange ressurser. Økonomien er i krise, og det svekker mange lands evne til å bruke penger på å kutte utslipp, forteller Woie. 

 

Woie tror at det er viktig å fortsette kampen, og mener at effekten av et digitalt klimaopprør kan være stor. Den kan blant annet være med på å synliggjøre at klima ikke bare er viktig i sentrumskjernene i storbyene – hvor de vanligvis roper høyest og får medias oppmerksomhet.

 

Jeg tror politikerne kjenner på presset av at store mengder ungdom er sinte og utålmodige, selv om vi ikke kan samles til store folkemengder foran Stortinget og rådhus rundt omkring. sier Woie.

 

Hun forteller at de drastiske effektene av klimaendringene vil treffe oss enda hardere dersom vi ikke kutter verdens klimagassutslipp fort nok, og mener at dette ikke har blitt mindre dramatisk nå enn hva det var før koronapandemien. 

 

– Norge har 10 år på å halvere utslippene sine, så det er nå det gjelder for politikerne å lage planen for hvordan vi skal oppnå det. Det kommer til å kreve store tiltak, men hvis vi fortsetter å utsette dette så kommer det til å kreve enda raskere, dyrere, større, mer inngripende og upopulære tiltak, forteller Woie. 



  – Vi er fortsatt like engstelige

24. april ble markert med en større skolestreik enn vanlig

Klimatoppmøtet i høst er utsatt på ubestemt tid, som ifølge Woie gjør det desto viktigere at Norge tar ansvar når forhandlingene fortsetter. Hun trekker frem paradokset i at planlegging av nye bilveier gjennom verdifull natur og matjord fortsetter, og at det tildeles nye tillatelser til å bore etter mer olje og gass parallelt med stillstanden ellers i samfunnet. 

 

– Samtidig som verden og den politiske debatten om andre ting enn korona står stille, stanser ikke politikken som er dårlig for klima og miljø, sier hun.  

 

Klimaengasjementet fortsetter til tross for koronakrisen, noe Rindedal mener er nødvendig. 

 

– Vi er fortsatt like engstelige, og like oppgitte over regjeringen når det kommer til deres håndtering av klimakrisen. De skal få vite at vi er skuffet over deres dårlige handlekraft.

Grunn til optimisme 

Klimaforskeren Tore Furevik mener ungdommens evne til å fortsette klimakampen, selv i krisetider, lover godt for klimasaken.  

 

– Den store mobiliseringen som vi ser nå, spesielt blant de yngre, er én av de tingene som har gjort meg glad og optimistisk med tanke på fremtiden. 

 

Furevik er direktør på Bjerknessenteret for klimaforsking, som er et av de største klimaforskningsmiljøene i Europa. De arbeider med å forstå hvordan klimaet har variert gjennom historien, hvordan det varierer nå, samt forholdet mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner.

 

– De siste årene har vi fokusert på hvorvidt menneskene klarer å redusere klimagassutslippene, og i hvilken grad de fortsetter å vokse, forklarer han. 

 

Furevik mener at politikerne har vist sin handlekraft gjennom håndteringen av koronapandemien. 

 

– Dette, samt at majoriteten faktisk aksepterer tiltakene, gir oss grunn til optimisme. Det viser oss at folk kan ta grep så lenge de føler at krisen er stor nok. 

Klimaforsker Tore Furevik er positiv til at klimastreiken fortsetter på nett. Foto: Bjerknessenteret

Mindre synlig enn koronapandemien

Furevik forteller at klimakrisen er en mer stillegående og langvarig krise enn covid-19. Tiltakene regjeringen har innført på bare to måneder i forbindelse med koronapandemien er langt mer omfattende og inngripende enn klimatiltakene vi har sett de siste tretti årene.

 

– Tidshorisonten er annerledes, men krisen er vel så stor. Antakeligvis kan du si at den er større. Luftforurensning tar for eksempel livet av mer enn en halv million europeere hvert år. Vilkårene for alt liv på jorden blir veldig mye dårligere i en fremtid med høyere temperatur. 

 

Konsekvensene av klimaendringene er store, men går enklere under radaren enn andre, mer akutte utfordringer. Furevik mener derfor at det er interessant å sammenlikne pandemien med klimakrisen.

 

– Koronakrisen krever stor innsats fra helsefagarbeiderne, og er lett gjenkjennelig. Under en hetebølge vil de i risikogruppene derimot dø alene hjemme i leiligheten, uten at vi umiddelbart vet den nøyaktige årsaken, sier han. 

 

Følgene av klimaendringene kan også fort bli usynlige da det tar lang tid for forskere å få klare resultater på målinger. En annen grunn til at konsekvensene av klimaendringene er mindre synlige kan være hvem det rammer.

 

– Koronaviruset kan ramme alle, enten du er rik eller fattig. Klimaendringene rammer derimot de svakeste og fattigste. Så lenge du har penger er du i veldig mye mindre grad utsatt. 

 

Klimaendringene fortsetter

   

Utslippene våre har varmet opp kloden med litt mer enn én grad. Denne økningen vil fortsette dersom vi baserer energiforbruket vårt på fossil energi. Nedstengingen av samfunnet den siste måneden har ført til at utslippene har gått kraftig ned.

 

– Det er antakeligvis den støtste utslippsreduksjonen i menneskets historie, sier Furevik. 

 

Han forklarer videre at det ikke har stor effekt i forhold til de totale utslippene, men at reduksjonen vi nå ser på fem til seks prosent likevel er langt større enn under finanskrisen i 2008. 

 

Men hva har dette å si for klimaet? 

 

– Det har veldig lite å si om vi slipper ut 40 milliarder tonn eller 38 milliarder tonn. Det som betyr noe for klimaet er den totale mengden av CO2 i atmosfæren. 

 

Effektene koronakrisen har på klimaet kan sammenlignes med å tappe vann i et badekar, forklarer Furevik. 

 

– Du har tappet vann i badekaret i en halvtime, og det siste minuttet skrur du ned på vanntilførselen. Dette siste minuttet har ikke mye å si for den totale vannmengden. Så om vi reduserer utslippene med fem eller ti prosent i år har det lite å si. Vi forventer altså ikke en temperatureffekt i år. 

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom.

En kompromissløs klimabevegelse

Woie mener at klimabevegelsen nå er mer kompromissløs enn hva den har turt å være tidligere. Hun tror at mange klimaforkjempere har følt at de har måttet kunne alle fakta i klimasaken for å møte opp til streik eller skrive noe på sosiale medier for å være klar til debatt.   

 

– Nå har forskningen blitt mye mer tydelig. Klimahandling haster, og med klimastreikene har man rett og slett kunne sagt rett ut: Forskerne sier at klimaendringene truer fremtiden vår, og at politikerne har gjort altfor lite for å fikse det, sier hun. 

 

Natur og Ungdom har lagt frem fire krav som Norge må oppfylle for å ta sitt ansvar i den globale klimadugnaden. Woie håper at dette også kan gjøre det lettere for klimaaktivister å engasjere deg. 

– Nå har vi dårlig tid, og vi krever at politikerne tar ansvar. Når alle kan markere kravene på sin egen måte hjemmefra og digitalt, kan terskelen bli enda lavere for å delta. 



LES OGSÅ: Sett klima på læreplanen

SAMFUNNSTOFF
Aktivisme bak tastaturet

Verden har stoppet opp som følge av korona, men klimastreiken fortsetter online.

Miljøbevegelsen har ingen planer om å utsette aktivismen og avholder det de kaller «digital skolestreik». 

 

– Vi har ikke råd til å sette klimakrisen på vent, sier klimaaktivist Idunn Rindedal.

Streiker foran skjermen

Klimaaktivist Idunn Rindedal engasjerer seg i den digitale skolestreiken. Foto: Privat

Fredag 24. april deltok hun på global-digital klimastreik, direktesendt på Natur og Ungdom sin Facebook-side. Denne dagen var det over 1200 små klimastreiker spredt utover landet, og det ble holdt konserter og virtuelle appeller i nærmere to timer.  

 

– Noen fortsetter streiken hele dagen, sånn som meg, sier Rindedal.

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom, og forteller om engasjement landet over. Noen var alene hjemme og tok bilder med sine budskap på plakater, mens andre plantet bievennelige blomster, reparerte sykler eller gikk tur. 

 

– Klimastreik handler om å ofre noe som er viktig for seg selv, nemlig skolegang, for å heller bruke tiden på å markere krav til politikerne om klimahandling, sier Woie.



Global aktivisme på nett

Greta Thunberg startet «Fridays for future»-bevegelsen for to år siden, og oppfordrer nå følgerne sine til å fortsette streiken til tross for covid-19. Digital klimastreik går ut på mye av det samme som tradisjonell streik, forteller Ridnedal, men i stedet for å ta til gatene, stilles klimabevegelsens krav nå i digitale ytringsrom. 

 

– Vi erstatter rop med kommentarer i caps lock. Internettet er intimt på sin egen måte, sier klimaaktivisten.

 

Men hva er hensikten med å fortsette klimastreiken nå som politikerne har en annen krise som de umiddelbart må håndtere? 

 

Koronapandemien tar ikke bare politikernes fokus, den krever også mange ressurser. Økonomien er i krise, og det svekker mange lands evne til å bruke penger på å kutte utslipp, forteller Woie. 

 

Woie tror at det er viktig å fortsette kampen, og mener at effekten av et digitalt klimaopprør kan være stor. Den kan blant annet være med på å synliggjøre at klima ikke bare er viktig i sentrumskjernene i storbyene – hvor de vanligvis roper høyest og får medias oppmerksomhet.

 

Jeg tror politikerne kjenner på presset av at store mengder ungdom er sinte og utålmodige, selv om vi ikke kan samles til store folkemengder foran Stortinget og rådhus rundt omkring. sier Woie.

 

Hun forteller at de drastiske effektene av klimaendringene vil treffe oss enda hardere dersom vi ikke kutter verdens klimagassutslipp fort nok, og mener at dette ikke har blitt mindre dramatisk nå enn hva det var før koronapandemien. 

 

– Norge har 10 år på å halvere utslippene sine, så det er nå det gjelder for politikerne å lage planen for hvordan vi skal oppnå det. Det kommer til å kreve store tiltak, men hvis vi fortsetter å utsette dette så kommer det til å kreve enda raskere, dyrere, større, mer inngripende og upopulære tiltak, forteller Woie. 



  – Vi er fortsatt like engstelige

24. april ble markert med en større skolestreik enn vanlig

Klimatoppmøtet i høst er utsatt på ubestemt tid, som ifølge Woie gjør det desto viktigere at Norge tar ansvar når forhandlingene fortsetter. Hun trekker frem paradokset i at planlegging av nye bilveier gjennom verdifull natur og matjord fortsetter, og at det tildeles nye tillatelser til å bore etter mer olje og gass parallelt med stillstanden ellers i samfunnet. 

 

– Samtidig som verden og den politiske debatten om andre ting enn korona står stille, stanser ikke politikken som er dårlig for klima og miljø, sier hun.  

 

Klimaengasjementet fortsetter til tross for koronakrisen, noe Rindedal mener er nødvendig. 

 

– Vi er fortsatt like engstelige, og like oppgitte over regjeringen når det kommer til deres håndtering av klimakrisen. De skal få vite at vi er skuffet over deres dårlige handlekraft.

Grunn til optimisme 

Klimaforskeren Tore Furevik mener ungdommens evne til å fortsette klimakampen, selv i krisetider, lover godt for klimasaken.  

 

– Den store mobiliseringen som vi ser nå, spesielt blant de yngre, er én av de tingene som har gjort meg glad og optimistisk med tanke på fremtiden. 

 

Furevik er direktør på Bjerknessenteret for klimaforsking, som er et av de største klimaforskningsmiljøene i Europa. De arbeider med å forstå hvordan klimaet har variert gjennom historien, hvordan det varierer nå, samt forholdet mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner.

 

– De siste årene har vi fokusert på hvorvidt menneskene klarer å redusere klimagassutslippene, og i hvilken grad de fortsetter å vokse, forklarer han. 

 

Furevik mener at politikerne har vist sin handlekraft gjennom håndteringen av koronapandemien. 

 

– Dette, samt at majoriteten faktisk aksepterer tiltakene, gir oss grunn til optimisme. Det viser oss at folk kan ta grep så lenge de føler at krisen er stor nok. 

Klimaforsker Tore Furevik er positiv til at klimastreiken fortsetter på nett. Foto: Bjerknessenteret

Mindre synlig enn koronapandemien

Furevik forteller at klimakrisen er en mer stillegående og langvarig krise enn covid-19. Tiltakene regjeringen har innført på bare to måneder i forbindelse med koronapandemien er langt mer omfattende og inngripende enn klimatiltakene vi har sett de siste tretti årene.

 

– Tidshorisonten er annerledes, men krisen er vel så stor. Antakeligvis kan du si at den er større. Luftforurensning tar for eksempel livet av mer enn en halv million europeere hvert år. Vilkårene for alt liv på jorden blir veldig mye dårligere i en fremtid med høyere temperatur. 

 

Konsekvensene av klimaendringene er store, men går enklere under radaren enn andre, mer akutte utfordringer. Furevik mener derfor at det er interessant å sammenlikne pandemien med klimakrisen.

 

– Koronakrisen krever stor innsats fra helsefagarbeiderne, og er lett gjenkjennelig. Under en hetebølge vil de i risikogruppene derimot dø alene hjemme i leiligheten, uten at vi umiddelbart vet den nøyaktige årsaken, sier han. 

 

Følgene av klimaendringene kan også fort bli usynlige da det tar lang tid for forskere å få klare resultater på målinger. En annen grunn til at konsekvensene av klimaendringene er mindre synlige kan være hvem det rammer.

 

– Koronaviruset kan ramme alle, enten du er rik eller fattig. Klimaendringene rammer derimot de svakeste og fattigste. Så lenge du har penger er du i veldig mye mindre grad utsatt. 

 

Klimaendringene fortsetter

   

Utslippene våre har varmet opp kloden med litt mer enn én grad. Denne økningen vil fortsette dersom vi baserer energiforbruket vårt på fossil energi. Nedstengingen av samfunnet den siste måneden har ført til at utslippene har gått kraftig ned.

 

– Det er antakeligvis den støtste utslippsreduksjonen i menneskets historie, sier Furevik. 

 

Han forklarer videre at det ikke har stor effekt i forhold til de totale utslippene, men at reduksjonen vi nå ser på fem til seks prosent likevel er langt større enn under finanskrisen i 2008. 

 

Men hva har dette å si for klimaet? 

 

– Det har veldig lite å si om vi slipper ut 40 milliarder tonn eller 38 milliarder tonn. Det som betyr noe for klimaet er den totale mengden av CO2 i atmosfæren. 

 

Effektene koronakrisen har på klimaet kan sammenlignes med å tappe vann i et badekar, forklarer Furevik. 

 

– Du har tappet vann i badekaret i en halvtime, og det siste minuttet skrur du ned på vanntilførselen. Dette siste minuttet har ikke mye å si for den totale vannmengden. Så om vi reduserer utslippene med fem eller ti prosent i år har det lite å si. Vi forventer altså ikke en temperatureffekt i år. 

Therese Hugstmyr Woie er leder i Natur og Ungdom.

En kompromissløs klimabevegelse

Woie mener at klimabevegelsen nå er mer kompromissløs enn hva den har turt å være tidligere. Hun tror at mange klimaforkjempere har følt at de har måttet kunne alle fakta i klimasaken for å møte opp til streik eller skrive noe på sosiale medier for å være klar til debatt.   

 

– Nå har forskningen blitt mye mer tydelig. Klimahandling haster, og med klimastreikene har man rett og slett kunne sagt rett ut: Forskerne sier at klimaendringene truer fremtiden vår, og at politikerne har gjort altfor lite for å fikse det, sier hun. 

 

Natur og Ungdom har lagt frem fire krav som Norge må oppfylle for å ta sitt ansvar i den globale klimadugnaden. Woie håper at dette også kan gjøre det lettere for klimaaktivister å engasjere deg. 

– Nå har vi dårlig tid, og vi krever at politikerne tar ansvar. Når alle kan markere kravene på sin egen måte hjemmefra og digitalt, kan terskelen bli enda lavere for å delta. 



LES OGSÅ: Sett klima på læreplanen

Neste artikkel
LEDER: Julekonsert i Grieghallen