Anonym kunstner

Som ung mann, utplassert på sambandsskolen i Haakonsvern, finner Lauvdahl tegneserien «Cerebus» av Dave Sim og Gerhard i en butikkhylle. Serien traff han rett i hjertet og ble pløyd gjennom på rekordtid. Den mørke estetikken skulle bli en stor inspirasjon til det som i senere tid skulle bli hans eget gjennombrudd. Han kaller seg selv en «løsarbeidende tegner og tegneserieskaper», og gjør ikke mye ut av seg. Til å være en profil med 120.000 følgere på Instagram er det lite som kobler navn og ansikt. Det glimtet vi får er av en liten gutt som sitter med tegneblokka foran seg. Men bildet sier nok, veteranen fra Mo i Rana har jobbet som illustratør og tegneserieskaper i over 20 år. Som 18-åring begynte han som bidragsyter i tegneserien Larsons Gale Verden, og knappe to år senere hadde han publisert sin første bok En samling fragmenter. Etter en lang oppoverbakke har veien ledet til flere bøker, selvstendige utgivelser og sko-samarbeid med Tyler, the Creator.

En uventet invitasjon

Veien til selvstendighet var lang. Gjennom 2000-tallet illustrerte han for et bredt spekter tegneserier, bøker og magasiner. I tillegg har han vært innom spilldesign. Ofte hadde Lauvdahl jobber på siden for å finansiere prosjektene sine. Mens tiden gikk fikk han tydeligere definerte særegenheter, og fant sin nisje i havet av internettkunstnere. En dag får han en invitasjon til et spesielt prosjekt med Converse.

Hvordan kom du i kontakt med Tyler, the Creator og Wyatt Navarro, og hvordan var prosessen med å lage sneakers?

– Jeg ble invitert inn i prosjektet gjennom en Instagram-melding. Prosessen var hektisk og intens, og ble unnagjort i løpet av noen døgn. På dagen arbeidet jeg som lærervikar, og om natten jobbet jeg med designet.

Lærervikar?

– Midlertidig ansatt er vel den rette tittelen. Jeg har nesten alltid måttet arbeide med andre ting på siden i perioder for å kunne finansiere produksjonen.

Fremmedgjøring og utenforskap

Var det noen nye utfordringer som oppsto da illustrasjonene dine skulle overføres til sko?

– Hovedutfordringen var å produsere et design som utnyttet den spesifikke tredimensjonaliteten ved sneakersene. Det var vesentlig for meg å kunne arbeide med selve formen, og ikke bare overflaten, i designprosessen. Dette, kombinert med en veldig kort tidsfrist, tvang prosessen inn i en intens og stort sett rent intuitivt styrt retning.

Hva tror du gjør at mange kan relatere til kunsten din?

– Det eneste jeg vet er at hovedmotivene i arbeidet mitt er fremmedgjøring og utenforskap. Jeg opplever at den relative suksessen akkurat dette prosjektet har hatt, er tilsvarende hvordan en klokke som ikke går likevel kan vise rett tid.

Hva har du lært i løpet av tiden siden du begynte?

– Siden jeg fremdeles holder på med dette er det nok rimelig å anta at jeg ikke har lært noe som helst.

LES OGSÅ: Fra Askøy til Mummidalen