Anmeldelser

Melodiøs magi fra bergensbandet Kongle

Sist gang jeg så Kongle var på Hulen under Vill Vill Vest. Selv om jeg den gang lot meg imponere, var det ingenting i forhold til den auditive nytelsen jeg opplevde i går på Teglverket. Allerede under første låt settes premissene for hvordan opplevelsen av konserten skal bli. Lydbildet er stort, og orgellyden fra Nord Stage 2-keyboardet gjør seg svært godt.

Da Tromsø inntok Bergen

Great People gikk på scenen til litt avventende applaus, og tok de oppmøtte med seg på en effektfull og støyete reise. Vokalist og frontfigur Sindre Bjørkli Ramberg har imponerende scenetekke, og beveger seg elegant mellom lettbeint humor, frenetisk dansing og intense monologer. På sitt beste minner han om en lightversjon av Jim Morrison, som virker å bry seg om alt og ingenting på et og samme tidspunkt. Med basalbesetningen trommer, gitar og bass presterer bandet å lage et imponerende stort lydbilde, men de er likevel på sitt beste når de også involverer synthen.

Hypen stemte – kom deg på kino

Om en skal putte politiske merkelapper på Moonlight – en av kinoårets mest påventede filmer –, er dette mer eller mindre dekkende: homofobi, identitet, annerledeshet, fattigdom, rase og narkotika. På papiret skjermen er dette store (og svevende) ord, men til felles har de at alle er sammenvevd i Chirons beinharde hverdag – og hans søken etter hvem han er.

Fyrstekake og skudd fra hoften

Det oser umiddelbart av kvalitet når åpningssporet «Vi e mindre» settes i gang. Med et sterkt refreng og en sylkvass synthsolo knekkes den episke nøtten av en plate og kjernen åpenbarer seg. Det tar ikke lang tid før man må dra seg ut av autopilot-lyttingen når «Hanska på» setter i gang. En «sommerscreamo»-låt hvor det plutselig strømmer ut et Zappa-inspirert instrumentalparti. En deilig, underfundig låt.

Hardkoblet til å rocke

Hvem hadde trodd at Metallica skulle slippe et av de mest bemerkelsesverdige albumene i 2016? Bandet, som var en av pionerene innen thrash metal, slapp noen av de mest innflytelsesrike og beste rockeplatene på åttitallet. Men

Vidunderlige Italia

Suburra foregår i Roma i 2011, satt til dagene da pave Benedict XVI bestemte seg for å resignere (i virkeligheten skjedde dette i 2013). Parlamentsmedlemmet Filippo Malgradi (Pierfrancesco Favino) har en hang til horer og rus. Under kjødelig omgang med to av det første slaget kreperer en av dem grunnet en overdose.

AND THESE CHILDREN THAT YOU SPIT ON

Da jeg var liten, trodde jeg at barn kom til verden i det øyeblikket en mann og en kvinne ble rette ektefolk, altså at fødselen fant sted i kirken, som en obligatorisk del av vielsen. Jeg så for meg at barnet plutselig, på magisk vis, dukket opp i brudens armer. Så dro familien hjem, og livet var upåklagelig.

Spennende dikt om generasjonforskjeller hos innvandrere i Sverige

    TEKST SIREN LØKAAS BILDE KHASHAYAR NADEREHVANDI/KOLON FORLAG   Athena Farrokhzad er en iransk-født svenske som nylig har for sitt dikt Vetsvin oversatt til Norsk under tittelen Hvitverk. Hun er født i Teheran i 1983, men oppvokst i Göteborg. Har vært aktiv i svensk litteratur siden før hun selv ble utgitt, blant annet i tekstkollektivet…

Forløsende upretensiøst

Selv om Shakanaka snakker om ubrukt potensiale, å være en skuffelse og å ikke gjøre noe overhodet, er det noe ufattelig forløsende ved EPen deres, Nothing At All.

Nordisk ultra-minimalisme

Med Big Bad Good har My Bubba nærmest perfeksjonert de minimalistiske trekkene ved deres tidligere album. Gitar kan ofte høres lavt klimprende i bakgrunnen. Mager perkusjon danner til tider en grunnmur sårt etterspurt for variasjons skyld, men oftest er det eneste i lydbildet å snakke om harmoniene drevet frem av de vokale prestasjonene til My og Bubba.

Verden smelter!

Sjølie Sveens Melting er virkelig en merkverdig kreasjon. Forestillingen ble på forhånd beskrevet som teater, men det kan det vanskelig sies å være. Under selve showet omtales den selverkjennende av Sveen som scenekunst. Mest av alt føles det som et foredrag – voksenopplæring om en vil. Et foredrag om klimakrise, basic biologi og økonomisk historie. Dette ispedd overraskende vakre musikalske innslag fra Slagr.

Ekte søskenkjærlighet

Ellen – nei, Helena – dukker en dag opp på sin søsters dørstokk. Det skal vise seg at hun er blakk, skilt og et snev gal. Overgangen fra en tilværelse i sus og dus til alkoholisme og arbeidervillkår sparker i gang en mani Linn Skåber verdig.

Internett, baby!

I Underlandet – et slags internett på steroider – kan man leve som man vil. Som i The Matrix kobles man opp til en virtuell virkelighet hvor kun koden og fantasien setter grenser.

Død, arv og den vanskelige 17. platen

«I’m nothing but my name» lyver Iggy Pop på Post Pop Depression. Det utrolig gjennomførte kjærlighetsbarnet til Iggy Pop, Queens of the Stone Age og Arctic Monkeys har så mye mer enn stjernestatus.

Et samarbeidsprosjekt mellom Iggy Pop, Queens of the Stone Age (Josh Homme og Dean Fertita) og Arctic Monkeys (Matt Helders). Spilt inn i legandariske Rancho Del Luna studio i Joshua Tree. Det høres mer ut som moderne rocks hellige gral enn en plate. Med så høy stjernefaktor følger også skyhøye forventninger …

Gjesp fra sofaen

Årets HF-revy åpner med en scene i et kollektiv der beboerne etter et sent nachspiel oppdager at en av gjestene har flyttet inn. Ideen er artig nok. Det er noen frittstående sketsjer, men mesteparten av tiden brukes på sitcom-inspirerte scener der noen karikerte gjennomgangsfigurer utforsker diverse aspekter ved studentlivet.

Singel

Okei. Du snakker med en person du finner over middels interessant. Praten flyter­ mistenkelig fint, helt til hen spør hvilken musikk du hører på. Ups. Trouble in paradise. Du kan gå for en kulepunkt-inspirert tale der du lister opp alle bandene du har hørt på siden du var ti år. Eventuelt bare nevne de bandene du hører på som har under 200 likes på Facebook, mens du fniser over din egen coolness. Et annet alternativ er å gå for en «jeg hører på alt mulig egentlig,­ jeg». Nei, ikke gjør det. Det er kjipt. Du må tenke taktisk. You can do this.

Sorry, jeg er kygofan nå

Jeg har lenge hatt et elsk/hat forhold til Fanas store sønn. Eller, mer et; jeg digger dette i bilen når ingen ser meg/jeg liker å si at jeg liker Kygo mer enn jeg faktisk hører på ham- forhold. Bergensgutten som har gjort at raves over hele verden virker mer som om de er på valium enn på ecstacy, som hadde eget partyhotell og som ikke ennå har kommet helt i stemmeskifte slapp idag ny singel. Kugo, som Stavanger-meg liker å kalle ham, slapp en bra singel. Fy. Faen. Den er bra.

Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn