Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
05.03.2015
LESESTOFF
Menn styrer studentbergen
Tekst: Shaghayegh Yousefi, Anders Lager
Foto: Hans Sebastian Haram

 

Hele to av tre ledere de siste fem årene har vært menn, til tross for at over halvparten av studentene er kvinner. – Skjevheten kan få konsekvenser for kvinnene senere i livet, mener forsker.

 

– I fjor hadde vi et møte om dameblader. Det satt bare fem menn i salen, resten var kvinner. Alle fem mennene tok ordet, og det var flere menn enn kvinner som snakket. Det er litt symptomatisk for studentkulturen, sier Ida Torkjellsdatter Storehaug. Hun er tidligere leder i Studentersamfunnet i Bergen.

 

Det tause flertall

Kvinnelige ledere har lenge vært en mangelvare både i akademia, politikk og næringslivet. Aftenposten skrev nylig at det ikke fantes en eneste kvinnelig administrerende direktør i de 60 største selskapene på Oslo Børs. Studentorganisasjonene i Bergen sliter også med kjønnsfordelingen blant sine ledere. Stoff har gått gjennom lederne i 22 av de mest sentrale studentorganisasjonene i Bergen (se faktaboks) de siste fem årene. I disse organisasjonene har to av tre ledere vært menn. I samme periode har det vært en klar overvekt av kvinnelige studenter i Bergen. På Universitetet i Bergen, som er byens største institusjon, er nesten seksti prosent av studentene kvinner.

– Man skulle tro den høye kvinneandelen ville manifestere seg i flere kvinnelige ledere og aktive studenter, men det gjør den ikke. I Studentersamfunnet har det lenge vært en overvekt av kvinner. På tross av dette har vi ikke slitt med å få menn inn i ledelsen, forteller Storehaug.

 

Forklaringene svikter

Kjønnsforskjellene hos ledere forklares ofte på den perioden hvor kvinner er ute av arbeidslivet grunnet barnefødsel og barselspermisjon. Dette er en periode som er trukket frem som særlig vanskelig å overkomme, og mange kvinnelige ledere faller fra i denne perioden. Professor Morten Huse er overrasket over at det finnes et skille allerede i studietiden.

– Slik trodde jeg ikke det var. Jeg ser for meg at det er mange aktive, hardtarbeidende kvinner i den alderen, og at det først er senere man får det store kjønnskillet, sier Huse, som arbeider med ledelse for Handelshøyskolen BI.

Huse mener man må finne nye forklaringsmodeller, dersom skjevfordelingen er utberedt allerede på et så tidlig tidspunkt.

– Det kan godt tenkes at lederposisjonene besittes av menn, men at kvinner går inn i andre styreposisjoner. Om det er tilfellet er det interessant å se om det er forskjeller på mennene og kvinnene som studenter. Det kan for eksempel tenkes at menn tar studiene mindre alvorlig, og dermed har mer tid. Eller at mennene går på andre typer studier enn kvinnene, sier Huse.

 

Tar mer plass

Storehaug har vært én av tre kvinnelige leder for Studentersamfunnet i Bergen de siste fem årene. Der opplevde hun at menn tok mer plass, og hevet stemmen, selv om de var i klart mindretall. Også når man hadde åpne spørsmålsrunder i etterkant av foredrag og møter, var det som oftest menn som tok ordet.

– Menn er mer synlige og frittalende, og tar generelt opp mer plass. Kvinner har ofte problemer med å se seg selv som ledere, og folkene rundt har ofte problemer med å annerkjenne kvinner som ledere selv når de leder i samme stil som menn, sier Storehaug.

Ofte fortelles kvinner at de må være flinkere til å ta ordet og dytte seg frem i offentligheten. Dette mener Storehaug er misforstått.

– Vi har en tendens til å skylde på enkeltkvinner, og be dem rekke opp hånden, sier Storehaug.

 

Kan følge kvinnene senere

Professor Huse tror forskjeller i studietiden kan sementere forskjeller senere i livet. Kvinner er i dag overrepresentert i de fleste topputdannelsene. Huse påpeker at det kan være en avveining mellom faglig dyktighet og sosiale egenskaper. Ofte vil ledelsesposisjonen gå på bekostning av tid til å bygge seg opp faglig.

– Kvinner kan posisjonere seg, selv om de ikke sitter på toppen. Men det er viktig ikke å undervurdere at lederstillinger ofte har mye med sosiale nettverk og sosial nettverksbygging å gjøre. Det kan gjøre at mennene lettere kan posisjonere seg for å få lederstillinger i arbeidslivet umiddelbart, mens jentene vil måtte vente på å bli oppdaget. Man kan komme tettere inn i bestemte nettverk som leder.

Også Inger Stensaker, professor i ledelseved NHH, tror skjevfordelingen kan følge studentene inn i fremtiden.

– Jeg vil tro at de studentene som tar på seg lederposisjoner i studentorganisasjoner gjerne vil være attraktive for både offentlige institusjoner og næringslivet senere. I tillegg vil de nok også senere ha lettere for å oppsøke erfaringer.

 

Fornøyd med situasjonen

Langt fra alle lederne i studentbergen mener kjønnsfordelingen er problematisk.

– En av tre ledere er kvinner, og det er jo veldig bra. Det er alltid positivt å ha balanse kjønnsmessig, men jeg syns ikke én av tre er så ille, sier Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget.

Hun trekker frem at mange kvinner engasjerer seg i studentorganisasjonene, selv om det ikke alltid er i lederstillingene.

– Det virker som studentorganisasjonene drives godt, så jeg mener ikke dette er noe stort problem.

LESESTOFF
Menn styrer studentbergen
Tekst: Shaghayegh Yousefi, Anders Lager
Foto: Hans Sebastian Haram

 

Hele to av tre ledere de siste fem årene har vært menn, til tross for at over halvparten av studentene er kvinner. – Skjevheten kan få konsekvenser for kvinnene senere i livet, mener forsker.

 

– I fjor hadde vi et møte om dameblader. Det satt bare fem menn i salen, resten var kvinner. Alle fem mennene tok ordet, og det var flere menn enn kvinner som snakket. Det er litt symptomatisk for studentkulturen, sier Ida Torkjellsdatter Storehaug. Hun er tidligere leder i Studentersamfunnet i Bergen.

 

Det tause flertall

Kvinnelige ledere har lenge vært en mangelvare både i akademia, politikk og næringslivet. Aftenposten skrev nylig at det ikke fantes en eneste kvinnelig administrerende direktør i de 60 største selskapene på Oslo Børs. Studentorganisasjonene i Bergen sliter også med kjønnsfordelingen blant sine ledere. Stoff har gått gjennom lederne i 22 av de mest sentrale studentorganisasjonene i Bergen (se faktaboks) de siste fem årene. I disse organisasjonene har to av tre ledere vært menn. I samme periode har det vært en klar overvekt av kvinnelige studenter i Bergen. På Universitetet i Bergen, som er byens største institusjon, er nesten seksti prosent av studentene kvinner.

– Man skulle tro den høye kvinneandelen ville manifestere seg i flere kvinnelige ledere og aktive studenter, men det gjør den ikke. I Studentersamfunnet har det lenge vært en overvekt av kvinner. På tross av dette har vi ikke slitt med å få menn inn i ledelsen, forteller Storehaug.

 

Forklaringene svikter

Kjønnsforskjellene hos ledere forklares ofte på den perioden hvor kvinner er ute av arbeidslivet grunnet barnefødsel og barselspermisjon. Dette er en periode som er trukket frem som særlig vanskelig å overkomme, og mange kvinnelige ledere faller fra i denne perioden. Professor Morten Huse er overrasket over at det finnes et skille allerede i studietiden.

– Slik trodde jeg ikke det var. Jeg ser for meg at det er mange aktive, hardtarbeidende kvinner i den alderen, og at det først er senere man får det store kjønnskillet, sier Huse, som arbeider med ledelse for Handelshøyskolen BI.

Huse mener man må finne nye forklaringsmodeller, dersom skjevfordelingen er utberedt allerede på et så tidlig tidspunkt.

– Det kan godt tenkes at lederposisjonene besittes av menn, men at kvinner går inn i andre styreposisjoner. Om det er tilfellet er det interessant å se om det er forskjeller på mennene og kvinnene som studenter. Det kan for eksempel tenkes at menn tar studiene mindre alvorlig, og dermed har mer tid. Eller at mennene går på andre typer studier enn kvinnene, sier Huse.

 

Tar mer plass

Storehaug har vært én av tre kvinnelige leder for Studentersamfunnet i Bergen de siste fem årene. Der opplevde hun at menn tok mer plass, og hevet stemmen, selv om de var i klart mindretall. Også når man hadde åpne spørsmålsrunder i etterkant av foredrag og møter, var det som oftest menn som tok ordet.

– Menn er mer synlige og frittalende, og tar generelt opp mer plass. Kvinner har ofte problemer med å se seg selv som ledere, og folkene rundt har ofte problemer med å annerkjenne kvinner som ledere selv når de leder i samme stil som menn, sier Storehaug.

Ofte fortelles kvinner at de må være flinkere til å ta ordet og dytte seg frem i offentligheten. Dette mener Storehaug er misforstått.

– Vi har en tendens til å skylde på enkeltkvinner, og be dem rekke opp hånden, sier Storehaug.

 

Kan følge kvinnene senere

Professor Huse tror forskjeller i studietiden kan sementere forskjeller senere i livet. Kvinner er i dag overrepresentert i de fleste topputdannelsene. Huse påpeker at det kan være en avveining mellom faglig dyktighet og sosiale egenskaper. Ofte vil ledelsesposisjonen gå på bekostning av tid til å bygge seg opp faglig.

– Kvinner kan posisjonere seg, selv om de ikke sitter på toppen. Men det er viktig ikke å undervurdere at lederstillinger ofte har mye med sosiale nettverk og sosial nettverksbygging å gjøre. Det kan gjøre at mennene lettere kan posisjonere seg for å få lederstillinger i arbeidslivet umiddelbart, mens jentene vil måtte vente på å bli oppdaget. Man kan komme tettere inn i bestemte nettverk som leder.

Også Inger Stensaker, professor i ledelseved NHH, tror skjevfordelingen kan følge studentene inn i fremtiden.

– Jeg vil tro at de studentene som tar på seg lederposisjoner i studentorganisasjoner gjerne vil være attraktive for både offentlige institusjoner og næringslivet senere. I tillegg vil de nok også senere ha lettere for å oppsøke erfaringer.

 

Fornøyd med situasjonen

Langt fra alle lederne i studentbergen mener kjønnsfordelingen er problematisk.

– En av tre ledere er kvinner, og det er jo veldig bra. Det er alltid positivt å ha balanse kjønnsmessig, men jeg syns ikke én av tre er så ille, sier Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget.

Hun trekker frem at mange kvinner engasjerer seg i studentorganisasjonene, selv om det ikke alltid er i lederstillingene.

– Det virker som studentorganisasjonene drives godt, så jeg mener ikke dette er noe stort problem.

Neste artikkel