Tekst: Haakon Resaland

Foto: Homegrown Diamonds

To år etter albumet På hjertet var ferdig fikk spellemannsnominerte Silja Sol sitt gjennombrudd. En hektisk festivalsommer og ny plate står nå for tur.

– Det var først da jeg ble 22 at jeg innså at det å skrive på norsk var fett, forteller Sol.

Hun sitter fremoverlent i en sofa i Kunsthallen. Det kan nevnes at vårsolen for én gang skyld skinner på regnbyen, uten at det skal brukes i ordspill med artistens navn i alt for stor grad. På samme kav Bergensdialekt som brukes i musikken, går hun gjennom hvorfor hun, som de fleste andre artister, først skrev på engelsk. Det var selvfølgelig Kaizers som fikk henne tilbake til morsmålet. De åpent ørene hennes for «hvor sykt det universet kunne være og hvor direkte alt blir på norsk». Det norske publikumet later til å synes det samme. Sols behagelige stemme og nære tekster fascinerer.

Sen suksess

Det tok to år fra platen ble spilt inn til suksessen kom. Mye måtte jobbes med selv om musikkdelen av albumet var ferdig. Med entusiasme og gestikulering forteller Sol om hva hun vil med musikken sin. Hun vil lage «humør», og formidle det rare i hverdagen med musikken, men ikke nødvendigvis «med teskje». Hun beskriver tekstene som muntlige og naive, men ønsker at musikken sammen med arrangementene rundt skal sette igang tanker i samspill med teksten.

– Jeg krysser litt sjangerelementer og henter inn litt forskjellige uttrykk.

Sol pleier å beskrive det som vise-pop med et innslag av pønk. Pønken kommer til uttrykk i den litt rå, ubehandlede måten hun skriver på, ikke nødvendigvis lydbildet. Heller identiteten til fortelleren som står på utsiden og ser inn i situasjoner, hvor hun ikke føler at hun passer inn. Observatøren ser verden på en ensom, naiv og barnslig måte. Med et ønske om å skape humør er det kanskje passende at hennes sang «Stemning» ble Ukas Urørt. Etter at albumet På hjertet ble sluppet har det strømmet inn ros og god kritikk. Å få oppmerksomhet når du prøver å skille deg ut er ikke alltid lett, men med femmere fra både VG og Bergens Tidene har Silja Sol greid det. Det var mye arbeid frem til dette punktet.

– Det var vel i fjor det begynte å løsne. Da begynte jeg å spille med Aurora Aksnes. Dette var helt i starten av hennes greier. Plutselig er jeg med i Aurora, og så vil bassisten der være med meg på noen av mine ting, forklarer hun.

Sol forteller om selve gjennombruddet.

– Det var Auroras manager som kanskje ville gi ut platen min. Den var jo ferdig innspilt. Det gjorde jeg med en gang jeg fikk med meg produsenten min, Kato Ådland, som likte musikken min. I Bergensmiljøet er det så tett at det er mye som fort kan skje. Det kommer et punkt hvor det løsner hvis du vet hva du vil. Hvis du har et godt produkt.

Som tidligere nevnt mener mange at Sol har akkurat det. Hun mener at prosessen med å selge seg inn var lærerik.

– Det er kult å finne litt ut hvem du er, før du selger deg inn. Å finne sin identitet.

Bergen-bound

Med en far som har plateselskap, vurderte Sol å gi ut platen på et faktisk datterselskap. Hun endte opp med noe annet.

– Jeg har sett litt på hva slags type folk jeg kan tenke meg å jobbe med tanke på hva jeg gjør. I dag har jeg funnet en produsent som vil jobbe med meg, og som jeg vil jobbe med, konstaterer hun.

Det var en prosess å komme seg dit. Hun så mye på andre artister som hun kunne assosiere meg med, og bestemte seg først for at hun ville jobbe med Made. Hun så at artistene selskapet representerte skjøt fart.

– Jeg sendte platen minst tre ganger til Made før noen hørte på den. Da fikk jeg beskjed om at den var «fet».

Sol ville jobbe med Made fordi de er stasjonert i Bergen, noe som gjør det lettere å holde en dialog. De har også en del andre band i stallen som Sol har et godt forhold til. Det var snakk om å slippe albumet på et av Made sine plateselskaper, men det endte i steden med Eget Selskap. De har i dag tre band signert, Hjerteslag, O.Martin (bassisten i Aurora) og Sol.

– Det synes jeg er fett. Et lite Indie-label, der ingen kommer og sier «lag radiohits».

Entusiasmen for det å gjøre noe eget og å være annerledes er fremtredende ved Sol. Hun lyser av engasjement for det hun driver med. For å komme opp til dette stadiet i sin karriere har hun også fått hjelp. Blant annet fra Brak, som driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk. Sol beskriver Brak som en «superviktig» partner i oppstarten. Hun fikk hjelp til å organisere seg, lære seg å skrive søknader, føre regnskap osv.

– Jeg har dem lagret på mobben som «Brak <3» og ringer alltid om jeg lurer på noe.

Bergensklikken

Bergens Tidene beskrev Silja Sol som den nye stjernen i Bergensklikken. I Urørtfinalen var det tre av de fem nominerte som var fra Bergen. Sol mener det er noe spesielt med denne byen. Hvorfor kommer det så mange lovende artister herfra?

– Det bobler i Bergen hele tiden. Selv om det er en liten by, er det plass til veldig mye kultur. Det tror jeg er litt tilfeldig. Det er musikere over alt, men her er det noe med hele systemet. Scenene er ikke så langt fra hverandre, sier hun.

Etter et år med suksess er det fortsatt full rulle. Silja Sol skal spille på en rekke festivaler i sommer, blant annet Slottsfjell, Bergenfest og Øya, og er allerede i gang med ny plate.

– Nå har jeg skrevet mesteparten av låtene til plate nummer to, som jeg har begynt å spille inn. Jeg har en arbeidskisse til albumet som heter VÆREMEH. Det er en låt som skal få det navnet. Men først er det liveshow med band til festivalsommeren som står i fokus. Jeg vant Vestlandssatsning-prisen, der jeg fikk masse jobber. Det er mye som skjer, smiler hun.