Melodien i støyen
Om du forbinder The Megaphonic Thrift med støy, er du et offer for gangstermentalitet. Stoff møtte bergensbandet bestående av Linn Frøkedal (bass og vokal), Njål Clementsen (gitar), Fredrik Vogsborg (trommer) og Richard Myklebust (vokal og gitar) for å snakke om deres siste album, Sun Stare Sound.
21. april 2015
Tekst: Oda Sund
Foto: Julian Schlicht

 

Om du forbinder The Megaphonic Thrift med støy, er du et offer for gangstermentalitet.

 

– Er deres nye album, Sun Stare Sound, mer pop enn de andre platene?

Richard: Når vi fire sitter i studio og skriver det vi vil kalle en poplåt, vil nok ikke publikum nødvendigvis være enig. Men i vårt univers er det pop.

Njål: Ja, du kan si at vi lager den type pop vi selv skulle ønske ble spilt på radioen.

Linn: Det har nok hele tiden vært pop-linjer på bunn i musikken vår. Det har bare vært skjult bak en del støy.

Fredrik: Etter vi spilte på by:Larm var alle anmeldelsene av typen «face-melting inferno noice». Det er jo kult nok det. Tror bare pressen har hengt seg mer opp i støyelementet enn hva vi har.

Njål: Det er litt gangstermentalitet over det hele; Har du først banket noen, holder det bare å knipse dem i ansiktet etterpå.

 

– Vi har navngitt vår nye kulturspalte etter platens første singel: Bergen Revels. «To revel in» betyr å være svært glad, stolt eller å feire noe. Er dere bergenspatrioter?

Njål: En kan sikkert si at det skjer mer i Oslo og større byer, men i forhold til størrelsen på byen og hvor mange som bor her, er det ganske unikt. Det er så mye som skjer på kryss av kulturarenaene. Det er umulig å få med seg alt, og man føler at man går glipp av noe hver uke. Det er også utrolig mye kompetanse. Det henger nok sammen med at fagfolkene fra de ulike arenaene har sett at her er det mulig å utrette noe. At det finnes initiativ, og at kommunen backer det.

 

– Hvordan har det at dere møttes i Bergen formet dere som band?

Richard: Vi reiste alle til Bergen på grunn av kulturmiljøet som finnes her.

 

– Så det er samarbeid fremfor konkurranse?

Fredrik: Nei, konkurranse er det jo også, samtidig som folk backer og inspirerer hverandre. Det er en sunn sirkel.

 

– Dere har vært på hovedprogrammet til Roskilde, og har vært support for blant annet Band of Horses, Dinosaur Jr. og Stephen Malkmus & the Jicks. Hvordan gikk det til?

Fredrik: Vi har vært rimelig heldige i og med at de som har jobbet med oss har hatt gode kontakter rundt om i verden.

Linn: Akkurat europaturneen med Stephen Malkmus er en egen historie. Et par år tidligere hadde vi en avlysning mens vi var på turné. Avlysningen var i nærheten av Berlin, så da vi oppdaget at Stephen skulle spille i byen dagen etter, ringte vi byrået vårt og insisterte på at de skulle skaffe oss giggen som oppvarming for ham. Det fikk vi, og noen år senere spurte han om vi ville være med som support under hele turneen.

Njål: Ja, det er ofte sånn at når noen har hørt oss live, vil de gjerne ha oss med. Vi har blitt håndplukket til flere av dem vi har vært support for.

 

– Linn, du er også med Low Frequency in Stereo, og Fredrik, du er med i Casiokids. Har dere The Megaphonic Thrift som førsteprioritet?

Linn: Akkurat nå har vi vel det alle sammen.

Fredrik: Det er litt periodisk det der. Det er litt sånn med musikkmiljøet i Bergen – en god dose innavl og incest.