Hva var din siste, store kulturopplevelse?

Å se Toy Story 3. For andre gang.

Hva var din første betydelige kulturopplevelse?

Da jeg som tiåring så Muddy Waters under Moldejazz. Konserten var i en  kinosal, og i utgangspunktet trodde jeg at det ville bli vanskelig å toppe Tarzanfilmen jeg hadde sett der uka før.

Hva er den beste norske samtidsromanen?

Det utgis bøker i Norge hver eneste dag, og jeg er en langsom leser. Den som kommer først til hodet er «Seierherrene» av Roy Jacobsen.

Hva bør alle lese?

«Lolita» av Vladimir Nabokov. Det er en bok som inviterer leseren inn med et poetisk språk, samtidig som en tvinges til å forholde seg til svært problematisk innhold. Det er en frastøtende kjærlighetsroman som både er vanskelig å lese og lett å lese. Det er litt som Hamsun, man føler et ubehag og et velbehag på en gang. Formen er nytelsen og innholdet er lidelsen.

Drama eller krim?

Drama.

Hvis drama – hvorfor?

Om en har 20 sekunder på å velge en bok i en bokhandel, er sjansene større for at en velger en god bok fra dramaavdelingen enn fra krimavdelingen.

Finnes det en nordisk krimsjanger?

Det viktigste likhetstrekket er geografi, men det finnes nok en nordisk krimtradisjon som for eksempel Jon Michelet og Karin Fossum holder seg innenfor. Det er en sosialt kommenterende tradisjon, som bragte den skandinaviske krimromanen fra kioskene til de seriøse bokforhandlerne. Bøkene hadde ofte en politisk agenda, og fikk dermed en unik kommentatorrolle for sosiale og politiske forhold.

Alt du skriver blir populært, omtalt og lest. Hvorfor det?

Jeg skriver ikke for å nå et bestemt publikum, snarere ønsker jeg å invitere publikum inn i mitt univers. Uansett hvilket kulturuttrykk det er snakk om kan en ikke oppsøke et publikum, publikum må oppsøke deg. Uttrykket må være oppriktig, selv om det gjerne kan være kommersielt og ha bred appell. Jeg kan bare anta at de har lest noe de har likt, og så er de nysgjerrige på å lese mer. Men det er en tid for alt, og det vil nok oppstå en metthet. Jeg mistenker at folk vil gå lei av å lese meg før jeg går lei av å skrive.

Hvilke ting må du ha i nærheten når du skriver?

Kaffe og musikk.

Hører du på musikk med vokal når du skriver?

Ja, i aller høyeste grad. For tiden hører jeg mye på War on Drugs, Tame Impala og Highasakite.

Noe du ikke kan ha i nærheten når du skriver?

Jeg kan skrive stort sett hvor som helst, enten det er på tog, flyplass eller en kafé. Jeg foretrekker distraksjoner.

Hvilket album bør alle ha hørt?

Om man ønsker å være et dannet menneske, i den forstand at man er informert om hva resten av verden forholder seg til, må man ha hørt «Revolver» (Beatles), «Rubber Soul» (Beatles) og «Exile On Main St.» (Rolling Stones). Mitt personlige favorittalbum er Kind of Blue (Miles Davies). Det føles som en forelskelse hver gang jeg skrur det på.

Tekst eller melodi?

Melodi. De trenger ingen tolkning, går ikke via hodet, treffer deg umiddelbart.

Hva gjorde deg interessert i musikk?

Min fem år eldre brors platesamling. Hovedsakelig engelsk progrock fra 1970-tallet.

Lager du fremdeles musikk?

En låt i året.

Maleri eller fotografi?

Ingen preferanser.

Talent innenfor en av delene?

Jeg har rykte på meg for å være en svært dårlig fotograf. Det visuelle er ikke noe for meg.

Folk kjenner til deg som en vellykket forfatter og artist, og det er stort sett dette mediene skriver om. Hvorfor vet vi ikke mer om deg?

Fordi jeg ikke snakker om det, det er en distraksjon. Om folk har et for sterkt forhold til hvem avsenderen er står det i veien for fortellingen.

Ville du valgt NHH igjen?

Ja. Jeg ville i det minste valgt å studere et typisk hardt og tydelig definert fag, som juss, medisin, historie eller sosialøkonomi. Jeg ville for eksempel ikke studert litteratur for å skrive ved siden av.

Vil du først og fremst definere deg selv som forfatter?

Nei, det har jeg problemer med. Jeg er først og fremst en historieforteller, «en som finner på ting». Noen av mine favoritt–forfattere, som Sigurd Hoel og Johan Borgen, skrev heller ikke på fulltid. Det å skrive skal først og fremst være en lek. Som Bruce Springsteen sa: «I’ve been paid a kings ransom for doing what comes naturaly».

Bergen eller Oslo?

Bergen er en mye mer urban by enn Oslo, den er mer internasjonal, den vender seg mot utlandet. Samtidig vokste jeg opp i Oslo, og har bodd der mesteparten av mitt voksne liv. Jeg har et sentimentalt forhold til begge byer, og klarer meg ikke uten noen av dem.

Realisme eller surrealisme?

Livet trenger begge deler.

Mr Fox Darling er en verdensomreisende ringrev som har vendt tilbake til røttene for å gjøre intervjuer for Stoff. Han kjenner alle, har vært over alt og vet alle hemmeligheter. Instagram: @mrfoxdarling_