Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
02.09.2015
KULTURSTOFF
Når bøkene inviterer til fest på statens regning
Tekst: Oda Sund
Foto: Hans Haram

 

Regjeringen vil at norske bibliotek skal bli mer som kultur-og litteraturhus. STOFF tok en prat med Charlotte Myrbråten, -arrangementansvarlig hos Bergens offentlige bibliotek.

Biblioteket, en gigantisk boksamling til låns. Byggets vegger og bøkenes permer rommer en form for kollektiv hukommelse eid av alle. Men tallene er dystre. Stadig færre tar turen innom bibliotekenes dører. For å lokke oss inn vil den nye nasjonale bibliotekstrategien styrke folkebibliotekenes rolle som møteplass, kultur- og debattarena.

Den nasjonale bibliotekstrategien som ble lagt fram 12. august vil gjøre det lettere for bibliotekene å søke prosjekt-midler. Charlotte Myrbråten setter pris på at det bevilges flere statlige midler til utvikling av biblioteket som møteplass. Hun håper også at kommunene vil bevilge mer penger til bibliotekene når støtten tar slutt om fire år. Kulturminister Thorhild Widveys utsagn om at bibliotekene skal bli mer som litteraturhus, er Myrbråthen skeptisk til. Hun mener at biblioteket og Litteraturhuset i Bergen har helt særegne roller.

– Vi har ulike programmer, og vi jobber også nokså ulikt. Bibliotekets arbeid er mer tidløst, og vi behøver ikke nødvendigvis å være dagsaktuelle.

– Bibliotek er et hedersnavn
Daglig leder av Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, er også glad på bibliotekets vegne, men legger til at det skal bli spennende å se om kommunen tar over når de statlige midlene om fire år tar slutt.

– Det kan jo tenkes at ordningen gir bibliotekene den oppmerksomheten de fortjener, og dermed vil føre til at politikerne vil prioritere denne delen av kulturlivet, sier hun.

– Bibliotek er et hedersnavn; de behøver ikke kalle seg litteraturhus, for de har jo alltid drevet med litteratur. Det finnes jo bare tre litteraturhus i Norge som er aktive daglig, og selv de er forskjellig fra hverandre. Så da kan det jo være litt uklart hva de mener med å ligne på et litteraturhus. De ligner jo på et bibliotek.

Mer åpent
Biblioteket i Bergen er også landets eldste musikkbibliotek, med tradisjon for å bevege utenfor boksen.

– Når ikke folk lenger låner CDer, men fortsatt ønsker å snakke om musikk, er det veldig naturlig for oss å lage musikkarrangementer, forteller Myrbråten.

Gjennom arrangementserien Huslyden, får bibliotekets musikksamling runge fritt mellom bokhyllene. Her tørker unge musikere støvet av musikksamlingen ved å gjøre sine egne tolkninger.

– Vi vurderte å slutte med arrangementet, men musikere har selv tatt kontakt og bedt om å få holde konserter. Til høsten blir det bli arrangert tre nye runder.

Som det offentlige godet biblioteket er, er det en viktig del av kjernevirksomheten at flest mulig benytter seg av tilbudet, men også at huset blir tatt i bruk og nye tilbud skapes. I vår inngikk biblioteket et samarbeid med Festspillene, noe som resulterte i et nattåpent bibliotek med Röyksopp feat. Kafka-fest. Biblioteket var fylt til randen av feststemte mennesker, og nervøse bibliotekarer.

– En skulle tro slike fester førte til en del søl, men vi opplevde at gjestene våre hadde nærmest en ærefrykt for bøkene, men ikke at den ærefrykten sto i veien for en god fest, forteller Myrbråten.

KULTURSTOFF
Når bøkene inviterer til fest på statens regning
Tekst: Oda Sund
Foto: Hans Haram

 

Regjeringen vil at norske bibliotek skal bli mer som kultur-og litteraturhus. STOFF tok en prat med Charlotte Myrbråten, -arrangementansvarlig hos Bergens offentlige bibliotek.

Biblioteket, en gigantisk boksamling til låns. Byggets vegger og bøkenes permer rommer en form for kollektiv hukommelse eid av alle. Men tallene er dystre. Stadig færre tar turen innom bibliotekenes dører. For å lokke oss inn vil den nye nasjonale bibliotekstrategien styrke folkebibliotekenes rolle som møteplass, kultur- og debattarena.

Den nasjonale bibliotekstrategien som ble lagt fram 12. august vil gjøre det lettere for bibliotekene å søke prosjekt-midler. Charlotte Myrbråten setter pris på at det bevilges flere statlige midler til utvikling av biblioteket som møteplass. Hun håper også at kommunene vil bevilge mer penger til bibliotekene når støtten tar slutt om fire år. Kulturminister Thorhild Widveys utsagn om at bibliotekene skal bli mer som litteraturhus, er Myrbråthen skeptisk til. Hun mener at biblioteket og Litteraturhuset i Bergen har helt særegne roller.

– Vi har ulike programmer, og vi jobber også nokså ulikt. Bibliotekets arbeid er mer tidløst, og vi behøver ikke nødvendigvis å være dagsaktuelle.

– Bibliotek er et hedersnavn
Daglig leder av Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, er også glad på bibliotekets vegne, men legger til at det skal bli spennende å se om kommunen tar over når de statlige midlene om fire år tar slutt.

– Det kan jo tenkes at ordningen gir bibliotekene den oppmerksomheten de fortjener, og dermed vil føre til at politikerne vil prioritere denne delen av kulturlivet, sier hun.

– Bibliotek er et hedersnavn; de behøver ikke kalle seg litteraturhus, for de har jo alltid drevet med litteratur. Det finnes jo bare tre litteraturhus i Norge som er aktive daglig, og selv de er forskjellig fra hverandre. Så da kan det jo være litt uklart hva de mener med å ligne på et litteraturhus. De ligner jo på et bibliotek.

Mer åpent
Biblioteket i Bergen er også landets eldste musikkbibliotek, med tradisjon for å bevege utenfor boksen.

– Når ikke folk lenger låner CDer, men fortsatt ønsker å snakke om musikk, er det veldig naturlig for oss å lage musikkarrangementer, forteller Myrbråten.

Gjennom arrangementserien Huslyden, får bibliotekets musikksamling runge fritt mellom bokhyllene. Her tørker unge musikere støvet av musikksamlingen ved å gjøre sine egne tolkninger.

– Vi vurderte å slutte med arrangementet, men musikere har selv tatt kontakt og bedt om å få holde konserter. Til høsten blir det bli arrangert tre nye runder.

Som det offentlige godet biblioteket er, er det en viktig del av kjernevirksomheten at flest mulig benytter seg av tilbudet, men også at huset blir tatt i bruk og nye tilbud skapes. I vår inngikk biblioteket et samarbeid med Festspillene, noe som resulterte i et nattåpent bibliotek med Röyksopp feat. Kafka-fest. Biblioteket var fylt til randen av feststemte mennesker, og nervøse bibliotekarer.

– En skulle tro slike fester førte til en del søl, men vi opplevde at gjestene våre hadde nærmest en ærefrykt for bøkene, men ikke at den ærefrykten sto i veien for en god fest, forteller Myrbråten.

Neste artikkel
Techno, segway og lykke?