Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
03.09.2015
LESESTOFF
– Studentene oppfører seg som barn
Tekst: Håkon Block Vagle
Foto: William Glandberger

 

Studentene har mindre makt enn elever i videregående skole, mener professor Frank Aarebrot.

 

Kun én av tre studenter har stemmerett i Bergen, ifølge menings-målingen STOFF tok opp på NHH i forrige uke. Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB, mener tallet er representativt for hele Student-Bergen.

Det får professoren til å rase. Aarebrot mener studentene taper kampen om ressurser i Bergen, fordi de ikke melder flytting og avgir stemme i byen.

– Kjøttvekten rår. Politikerne vet at svært få studenter har stemmerett. Derfor har politikerne heller ingen grunn til å prioritere studentene som gruppe, sier professoren.

Selvforskyldt boligmangel
Aarebrot trekker blant annet frem boligmangelen i byen. Dersom studentene i større grad hadde deltatt i lokalvalgene, ville Bergen hatt flere studentboliger, mener professoren.

– Isteden er de giddalause og har bostedadresse hos mamma og pappa. Studentene oppfører seg som småbarn, sier Aarebrot.

Paradoksalt nok har elevene i byens videregående skoler større gjennomslagskraft enn studentene, mener professoren. Det skyldes at de har stemmerett lokalt.

– Politikerne får større uttelling ved å gjøre noe for skoleelever enn studenter. Det bør være en kraftig vekker, sier Aarebrot.

Humankapital avgjør
Ragnhild Stolt-Nielsen, tidligere byrådsleder og student i sammenlignende politikk, er helt uenig med sin gamle læremester. Hun startet sin politiske løpebane i byen som student i 1988. Stolt-Nielsen mener det studentene er en attraktiv gruppe, selv uten stemmerett.

– Jeg opplever at politikere flest ser verdien av å legge til rette for studenter. Både Trondheim, Bergen og Stavanger kniver om å være gode studentbyer, sier Stolt-Nielsen.

Den tidligere byrådslederen trekker frem humankapital som en avgjørende årsak.

– Ved å legge til rette for studenter, tiltrekker du deg de beste hodene. Det betyr mye for byens fremtid, og det vet politikerne, sier Stolt-Nielsen.

Miste fordeler
Rasmus Haugen Sandvik er leder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, og har hatt flere lederstillinger i studentparlamentet til HiB. Han forteller at studentpolitikerne har oppfordret studentene til å melde flytting til byen, men at det sitter langt inne for mange.

– Vi får ofte som svar at det er økonomiske fordeler å ha adresse hos foreldrene. Det gjelder blant annet forsikring, sier Sandvik.

Han opplever at mange lokalpolitikere er positive til studentene. Men at når det kommer til harde prioriteringer, har studentene tapt, mener Sandvik.

– Bergen kommunes studentmelding fra 2009 hadde mange fine mål, men lite ble gjennomført. Det mener jeg er et godt eksempel på manglende makt, sier Sandvik.

LESESTOFF
– Studentene oppfører seg som barn
Tekst: Håkon Block Vagle
Foto: William Glandberger

 

Studentene har mindre makt enn elever i videregående skole, mener professor Frank Aarebrot.

 

Kun én av tre studenter har stemmerett i Bergen, ifølge menings-målingen STOFF tok opp på NHH i forrige uke. Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB, mener tallet er representativt for hele Student-Bergen.

Det får professoren til å rase. Aarebrot mener studentene taper kampen om ressurser i Bergen, fordi de ikke melder flytting og avgir stemme i byen.

– Kjøttvekten rår. Politikerne vet at svært få studenter har stemmerett. Derfor har politikerne heller ingen grunn til å prioritere studentene som gruppe, sier professoren.

Selvforskyldt boligmangel
Aarebrot trekker blant annet frem boligmangelen i byen. Dersom studentene i større grad hadde deltatt i lokalvalgene, ville Bergen hatt flere studentboliger, mener professoren.

– Isteden er de giddalause og har bostedadresse hos mamma og pappa. Studentene oppfører seg som småbarn, sier Aarebrot.

Paradoksalt nok har elevene i byens videregående skoler større gjennomslagskraft enn studentene, mener professoren. Det skyldes at de har stemmerett lokalt.

– Politikerne får større uttelling ved å gjøre noe for skoleelever enn studenter. Det bør være en kraftig vekker, sier Aarebrot.

Humankapital avgjør
Ragnhild Stolt-Nielsen, tidligere byrådsleder og student i sammenlignende politikk, er helt uenig med sin gamle læremester. Hun startet sin politiske løpebane i byen som student i 1988. Stolt-Nielsen mener det studentene er en attraktiv gruppe, selv uten stemmerett.

– Jeg opplever at politikere flest ser verdien av å legge til rette for studenter. Både Trondheim, Bergen og Stavanger kniver om å være gode studentbyer, sier Stolt-Nielsen.

Den tidligere byrådslederen trekker frem humankapital som en avgjørende årsak.

– Ved å legge til rette for studenter, tiltrekker du deg de beste hodene. Det betyr mye for byens fremtid, og det vet politikerne, sier Stolt-Nielsen.

Miste fordeler
Rasmus Haugen Sandvik er leder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, og har hatt flere lederstillinger i studentparlamentet til HiB. Han forteller at studentpolitikerne har oppfordret studentene til å melde flytting til byen, men at det sitter langt inne for mange.

– Vi får ofte som svar at det er økonomiske fordeler å ha adresse hos foreldrene. Det gjelder blant annet forsikring, sier Sandvik.

Han opplever at mange lokalpolitikere er positive til studentene. Men at når det kommer til harde prioriteringer, har studentene tapt, mener Sandvik.

– Bergen kommunes studentmelding fra 2009 hadde mange fine mål, men lite ble gjennomført. Det mener jeg er et godt eksempel på manglende makt, sier Sandvik.

Neste artikkel
Mr Fox Darling møter Jo Nesbø