Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
07.09.2015
ANMELDELSE
Et kart i sorgen

 

Tekst: Varg Lukas Folkman
Foto: Ole Friele Jr.

 

De Magiske Tankers År, Regi: Jon Ketil Johnsen

Med: Rhine Skaanes

 

Da Joan Didion ser sin avdødde ektemanns kropp virker han ikke død i det hele tatt. Han har på seg sine vanlige klær og er slett ikke så blek. Kanskje om hun bare håper det inderlig nok så vil han reise seg. Om hun skynder seg fra New York til Los Angeles vil det kanskje vise seg at han er i live i den helt andre tidssonen. Dessverre går det etterhvert opp for henne, som så mange andre, at den slags magisk tenkning kun fører til mer smerte. Etter at hennes adoptivdatter også dør blir det klart at hun må skrive om den prosessen hun har vært gjennom. Et slags kart over sorgen til hjelp for andre.

Den monologen som hun endte opp med er det Johnsen tar utgangspunkt i. Det begynner med et dødsfall og beveger seg så kronologisk fremmover mot et annet. Mellom disse er det ispedd en rekke anekdoter om familieliv, medisinsk-terminologi og en rekke mer eller mindre viktige elementer fra Didions liv. Mange av disse er gjennomsyret av en fantastisk mørk humor. Akkurat den forhindrer stykket i å vippe over idet som raskt kunne blitt en orgie av faenskap.

Mutters alene på scenen står Rhine Skaanes som en sorgens predikant, og for en fryd det er å følge henne. Hun fanger rommet som kun erfarne skuespillere gjør, og leder det hele med bergstødig verdighet til siste slutt. Uten gråt og unødige gester gir hun subtilt uttrykk for de rå følelsene som ligger i Didions journalistiske fremstilling av hendelsesforløpet.

Det hele blir stående igjen som en ytterste vellykket oppsetning, men helt uten feil er den ikke. Det er punkter hvor oversettelsen fra engelsk til norsk ikke helt sitter, og det er til tider gjort grep i regien som uheldigvis bryter litt med flyten av stykket. Når det er sagt så gjorde ikke dette større skade på helhetsinntrykket enn at jeg knapt husket det når jeg nå satt meg ned for å skrive. Det jeg derimot husket var klumpen i halsen i det Skaanes melankolsk ytret stykkets vakreste linje: Jeg elsker deg høyere enn nok en dag.

Spilles på Den Nationale Scene, Lille Scene frem til 26. september

ANMELDELSE
Et kart i sorgen

 

Tekst: Varg Lukas Folkman
Foto: Ole Friele Jr.

 

De Magiske Tankers År, Regi: Jon Ketil Johnsen

Med: Rhine Skaanes

 

Da Joan Didion ser sin avdødde ektemanns kropp virker han ikke død i det hele tatt. Han har på seg sine vanlige klær og er slett ikke så blek. Kanskje om hun bare håper det inderlig nok så vil han reise seg. Om hun skynder seg fra New York til Los Angeles vil det kanskje vise seg at han er i live i den helt andre tidssonen. Dessverre går det etterhvert opp for henne, som så mange andre, at den slags magisk tenkning kun fører til mer smerte. Etter at hennes adoptivdatter også dør blir det klart at hun må skrive om den prosessen hun har vært gjennom. Et slags kart over sorgen til hjelp for andre.

Den monologen som hun endte opp med er det Johnsen tar utgangspunkt i. Det begynner med et dødsfall og beveger seg så kronologisk fremmover mot et annet. Mellom disse er det ispedd en rekke anekdoter om familieliv, medisinsk-terminologi og en rekke mer eller mindre viktige elementer fra Didions liv. Mange av disse er gjennomsyret av en fantastisk mørk humor. Akkurat den forhindrer stykket i å vippe over idet som raskt kunne blitt en orgie av faenskap.

Mutters alene på scenen står Rhine Skaanes som en sorgens predikant, og for en fryd det er å følge henne. Hun fanger rommet som kun erfarne skuespillere gjør, og leder det hele med bergstødig verdighet til siste slutt. Uten gråt og unødige gester gir hun subtilt uttrykk for de rå følelsene som ligger i Didions journalistiske fremstilling av hendelsesforløpet.

Det hele blir stående igjen som en ytterste vellykket oppsetning, men helt uten feil er den ikke. Det er punkter hvor oversettelsen fra engelsk til norsk ikke helt sitter, og det er til tider gjort grep i regien som uheldigvis bryter litt med flyten av stykket. Når det er sagt så gjorde ikke dette større skade på helhetsinntrykket enn at jeg knapt husket det når jeg nå satt meg ned for å skrive. Det jeg derimot husket var klumpen i halsen i det Skaanes melankolsk ytret stykkets vakreste linje: Jeg elsker deg høyere enn nok en dag.

Spilles på Den Nationale Scene, Lille Scene frem til 26. september

Neste artikkel
7. september hver dag