Han går under navnene Slim Kamel, unge Slim eller bare Kamel. BT og Cliquemag.no kaller ham Bergens unge heite gateflamme. Stoff oppdaget ham før han engang slapp så mye som en singel, men å få en prat med fyren viste seg å være vanskelig.

OK. Her er saken; vi hører at det nye innen Bergens hip hop-miljø skal være en rapper ved navn Kamel. En 22 år gammel gutt fra Laksevåg, med et noe anstrengt forhold til politiet. Blant venner går han under navnet Marcus Cassanova. Moren kaller ham Marcus Møhl.

Uansett. Vi hører at han i nærmeste fremtid skal slippe singel under NMG/G-huset. Fett, tenker vi, dette er en fyr vi bør ta en prat med. Vi får kjapt lovnad om et intervju, men at det må skje via mail. Via mail? Fyren har ikke sluppet så mye som en singel, og alt vi får er et intervju via mail?

Dager går, Kamel slipper singel og musikkvideo, mottar anerkjennelse og tatoverer NMG-logoen på magen, men fra hovedpersonen selv er det stille. Det virker som om ingen helt vet hvor Kamel befinner seg. De som vet, sier ingenting.

Instagram gir oss imidlertid et form for svar. Under et bilde av en toppløs, poserende Kamel med et hovent, sammenklistret øye har han skrevet: «one week hide and seek, fuck the police.»Er han på rømmen?

Kanskje ikke. Fredag 11. september stiller Kamel opp på Hip Hop-jam på Klubb Kok, og vi er selvfølgelig til stede. Først etter at CCen på 150 spenn er betalt får vi vite at Kamel sin opptreden er avlyst. Stemningen blir litt vel prepubertal for utsendte i det oppimot femten guttvalper står på scenen og roper «60 sekunder, ett minutt» i det som virker å være langt mer enn 60 sekunder. Vi ender opp med å forlate stedet, kun for å i etterkant finne ut at Kamel dukka opp likevel. Faen.

Så skjer det noe, vi blir bedt om å ta det hele gjennom Leo Aijkic. Leo leverer. Klokken 03:40 lørdag morgen popper mailintervjuet opp i innboksen. Her er en copy paste, for å holde det ekte:

– Vi i Stoff har jobbet hardt og lenge for å få en prat med deg, og nå ender det hele med et intervju via mail. Hva skjer med det?

– Eg er i en vanskelig situasjon og må holde meg lavt.

– Virker som mange har en formening om hvem du er, men hvem vil du selv si at du er?

– Eg e en typete type ifra Laksevåg. Nok sagt.

–Har du noen spesielle hendelser i oppveksten, eller voksen alder, som har formet deg som person?

– Min mor har alltid stilt opp for meg og gjort alt hun kan. Mæd respekt til hon. Eg valgte min egen sti.

– Når begynte du å interessere deg for musikk?

– Min onkel har alltid spilt fete lp-plater med hip hop fra eg var liten, og eg har digget det siden.

– Hvem var dine idoler (utenom gutta i NMG)?

– Liker ganske mange, men har alltid foretrukket klassisk hip hop:  Big L, Scarface, Fat Joe, Mastah Ace og Biggie osv.

– Hovedbudskapet i singelen virker å være at man ikke skal snitche. Hvilke andre sterke budskap ønsker du å formidle til det norske folk?

– Mer gateorientert musikk uten at ting blir pyntet på. Budskapet i Ingenting er: aldri vær en rotte. Bare ha øynene åpen og ørene åpen så kommer det mer gatebudskap.

– I ditt tidligere prosjekt, Rapstreetboys, rapper du blant annet om gjentatte opphold på glattcella. Hvordan er ditt forhold til politiet?

– Hektisk.

– Du er hypet som en gangster. Helt ærlig: hvor mye av dette er image, og hvor mye av dette er ekte?

– Hadde aldri utgitt meg som noe eg isje e, men vil ikke kategorisere meg som gangster, for eg dreper ikke folk, bare nesten. De som kjenner meg vet kedgåri.

– Så hvilke tips har du til alle guttene og jentene der ute som ønsker å bli like harde rappere som deg?

– Si ingenting, hold D ekte, kjør deg opp og bare vær deg sjøl. Aldri utgi for å være noe du isje e.

– Fortell oss litt om planene dine framover. 

– Ligge mæd lavt, jobbe med musikk og få ferdig masse låter før eg stikker på en lengre ferie.

– Dersom du gjør det bra. Vil du da følge trenden og flytte fra Bergen?

– Isje faen om eg flytter blodbyen!

Om Kamel får flytte blodbyen hadde kanskje vært et vel så passende spørsmål. Men når vi spør om hans såkalte ferie er på statens regning, og finner sted i et ressort bak høye murer, slutter mailkorrespondansen.

Iherdig innsats til tross, sitter vi kun igjen med et kortfattet mailintervju og en sak som handler mer om selve prosessen enn Kamel. Det er som om Kamel er blitt en fiktiv person. En fiktiv person som rømmer politiet på en trimmet scooter.

Fantasien møter imidlertid sitt motstykke i virkeligheten når vi støter på ham under den Elleville Festen. Han har gjort en uanmeldt opptreden, og virker blid, beruset og ekstremt uinteressert i å svare på spørsmål. Alt vi får er «Ta det med manageren min.»

Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke alt vi får. Kun et par dager før Stoff går i trykken, poster Kamel et bilde av det som ser ut til å være fire pistoler på sin Instagramprofil. Bildet sier mer enn tusen ord, men under står det «Om snuten kommer felx yo goons og #siingenting.» Så mye for å ligge mæd lavt.

Er det noe vi har lært av kameljakten, så er det å takke for det vi får. I dette tilfellet; en passende og oppsummerende avslutning på saken.