Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
14.10.2015
ANMELDELSE
Ingen taxikø i Iran
TEKST: VARG LUKAS FOLKMAN

 

Jafar Panahi’s Taxi

Regi: Jafar Panahi

 

Har du noen gang lurt på hvordan en film, plassert ene og alene i en taxi, regissert av en iransk dissident ville ha sett ut? Vell. Du trenger ikke å lure lenger. Jafar Panahi har nemlig i sin siste film, Taxi, grunnet overvåkning og trusler, måtte filme ved hjelp av svært sparsommelig utstyr. Det hele resulterer i en liten, men viktig film som jeg som publikummer dog ikke helt klarer å få grep om.

Dette lider den også av. Grunnen er dens ubestemmelige form. I Taxi følger vi Panahi gjennom en dag som taxisjåfør. I løpet av dagen kjører og samtaler han med en rekke mennesker. Både kjente og ukjente. De aller fleste har et eller annet å si om den politiske og juridiske situasjonen Iran befinner seg i. Denne oppbyggingen fungerer fint, men i den møter vi også det førnevnte problemet. Er den en fult ut planlagt fiksjonsfilm, eller er den en historie fortalt ved hjelp av tilfeldige taxipassasjerer? Jeg blir aldri helt sikker.

At dette aldri blir oppklart kan godt tenkes å være et bevist grep fra Panahis side, men effekten av dette er ikke fordelaktig for filmen. Jeg blir aldri helt sikker på hva jeg faktisk er vitne til. Noe som igjen fører til at jeg aldri helt klarer å slå meg til ro med filmopplevelsen. Jeg blir sittende og gjette.

Når man har kommet over dette aspektet ved filmen er det heldigvis mye godt å finne! Panahi i rollen som seg selv er en glimrende veileder gjennom Irans gater. Ettersom en ikke får så mye hjelp i å forstå hans forhistorie kan det være lurt å ta et raskt wiki-søk før en ser filmen. Med denne informasjonen vil også opplevelsen bli mye mer givende.

Interaksjonen hans med alt fra kvinner som må, virkelig MÅ få en gullfisk til et gitt sted innen kl 12, og lommetyver som i et totalt fravær av ironi forkynner dødsstraff som veien å gå hva avstraffelse gjelder, er både informative og underholdende. De gir også et nyansert bilde av den vanlige iraner.

Et fantastisk godt og autentisk bilde. Et hvor en stor plage hindrer meg fra å kalle det glimrende.

Jafar Panahi’s Taxi har premiere på Bergen Kino 16. oktober

ANMELDELSE
Ingen taxikø i Iran
TEKST: VARG LUKAS FOLKMAN

 

Jafar Panahi’s Taxi

Regi: Jafar Panahi

 

Har du noen gang lurt på hvordan en film, plassert ene og alene i en taxi, regissert av en iransk dissident ville ha sett ut? Vell. Du trenger ikke å lure lenger. Jafar Panahi har nemlig i sin siste film, Taxi, grunnet overvåkning og trusler, måtte filme ved hjelp av svært sparsommelig utstyr. Det hele resulterer i en liten, men viktig film som jeg som publikummer dog ikke helt klarer å få grep om.

Dette lider den også av. Grunnen er dens ubestemmelige form. I Taxi følger vi Panahi gjennom en dag som taxisjåfør. I løpet av dagen kjører og samtaler han med en rekke mennesker. Både kjente og ukjente. De aller fleste har et eller annet å si om den politiske og juridiske situasjonen Iran befinner seg i. Denne oppbyggingen fungerer fint, men i den møter vi også det førnevnte problemet. Er den en fult ut planlagt fiksjonsfilm, eller er den en historie fortalt ved hjelp av tilfeldige taxipassasjerer? Jeg blir aldri helt sikker.

At dette aldri blir oppklart kan godt tenkes å være et bevist grep fra Panahis side, men effekten av dette er ikke fordelaktig for filmen. Jeg blir aldri helt sikker på hva jeg faktisk er vitne til. Noe som igjen fører til at jeg aldri helt klarer å slå meg til ro med filmopplevelsen. Jeg blir sittende og gjette.

Når man har kommet over dette aspektet ved filmen er det heldigvis mye godt å finne! Panahi i rollen som seg selv er en glimrende veileder gjennom Irans gater. Ettersom en ikke får så mye hjelp i å forstå hans forhistorie kan det være lurt å ta et raskt wiki-søk før en ser filmen. Med denne informasjonen vil også opplevelsen bli mye mer givende.

Interaksjonen hans med alt fra kvinner som må, virkelig MÅ få en gullfisk til et gitt sted innen kl 12, og lommetyver som i et totalt fravær av ironi forkynner dødsstraff som veien å gå hva avstraffelse gjelder, er både informative og underholdende. De gir også et nyansert bilde av den vanlige iraner.

Et fantastisk godt og autentisk bilde. Et hvor en stor plage hindrer meg fra å kalle det glimrende.

Jafar Panahi’s Taxi har premiere på Bergen Kino 16. oktober

Neste artikkel
Et særegent luftslott