Tekst Haley Shea

Foto Urszula Tarasiewicz

Duoen Bow To Each Other sikter på stor kjærlighet,

men treffer bare tidvis på sin andre plate.

Den norsk-kanadiske duoen/ekteparet Megan Kovacs og Gunhild Ramsay Kristoffersen, som tidligere har uttalt til 730.no at å jage en mann gjennom et forlatt hus er en obligatorisk aktivitet for lesbiske par, er ute med sin andre skive, My Heart Is A Target.

Der forrige plate var produsert av Susanne Sundfør, Norges regjerende pop-mester, er denne innspillingen hovedsakelig produsert av Erlend Mokkelbost. Oslo-produsenten er nok best kjent som tidligere gitarist i Montèe og JR Ewing, men er på vei til å bli en av Norges stjerneprodusenter etter arbeid med artister som Jonas Alaska, The Cheaters og Rumble In Rhodos. Man lurer; hvordan låter Bow To Each Other når man erstatter popkongeligheten Sundfør med en av Norges topprodusenter?

Svaret er hovedsakelig at det låter stort, synthtungt og fortsatt litt som Susanne Sundfør. Åpningssporet trekker lytteren rett inn i et moderne take på 80-tallet der synthen, trommemaskinen og de grandiose følelsene er viktigst. Parets stemmer flyter sammen i glatte harmonier under et lappeteppe av digitale konstruksjoner.  

Under alt dette store og noe robotiske blir det ofte usikkert hvilke følelser som faktisk ligger bak musikken. Tekstene handler om at paret “vil være den ene”, og at “hjertet er en målskive”, men det er vanskelig å pakke ut noe ektefølt. Tekstinnholdet fremstår heller som repetativt og trygt enn storslagent og viktig i kontekst av musikken. Duoen uttaler selv av dette er en plate de tror man kan både danse og grine til, og man hører at de for­søker å røre både ved hjertestrengene og dansefoten. Platen faller derimot mellom dansestolen og grinestolen og det føles mest passende å nikke anerkjennende og litt søvnig i takt. Spesielt på He’s a Beast kjenner man et lite danserykk, selv om det fort går over.  

Sporene I haven´t seen you og She`s beside me blir en svært positiv overraskelse ettersom man får et glimt av noe mer ekte. Disse, sammen med den akustiske versjonen av tittelsporet My heart is a target har et uttrykk som passer bedre sammen med tekstinnholdet og er platens virkelige styrker. Man kunne på en dårlig dag vært fristet til å grine av disse.

Dersom hjertene til Bow To Each Other er målskiver er de altså ganske godt skjult, bortsett fra i små, men sterke glimt. Synthen og det robotiske bryter med tekstinnholdet og gjør at duoens budskap føles mindre friskt enn det kunne gjort med mer sammenheng mellom tekst og komp. Man får som lytter et noe tåkete bilde av denne storslåtte kjærligheten duoen messer om.