Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
04.11.2015
LESERINNLEGG
La oss snakke velferd

Leserinnlegg av Linnea Reitan Jensen, Leder av Velferdstinget i Bergen

 

Både under Velferdstingets budsjettmøte og i etterkant, senest i STOFF, blir det stilt mange spørsmål rundt hva en fulltidsstilling i Velferdstinget er godt for. Jeg ønsker å utdype og oppklare bakgrunnen for den lønnede stillingen det er snakk om.

 

Velferdstinget i Bergen er ett av fire velferdsting i Norge. Funksjonen til et velferdsting er:

  1. Politisk overfor kommunepolitikk på områder som helse, idrett og byutvikling
  2. Studentsamskipnadens vaktbikkje, ved å ha innsyn i saker og anbefale prioriteringer
  3. Opplysende for studenter og andre studentdemokratier
  4. Økonomisk rolle, gjennom fordeling av semesteravgiften
  5. Velferdspolitisk stemme for studentene i Bergen mot andre organer
  6. Sosiale medier – være en aktør på vegne av studentene i Bergen og snakke deres sak og delta aktivt i diskusjoner.
  7. Arrangere møter i Velferdstinget
  8. Media – stille opp i intervjuer, skrive kronikker, debattere med politikere

 

I tillegg til punktene over, har leder i Velferdstinget i Bergen ansvar for den daglige driften av Velferdstinget. Alt fra økonomi, promotering, sørge for at representanter og andre med møteplikt melder seg på møter, bestilling av mat og printing av sakspapir til å arrangere ulike debatter og møter, holde kontakt med søkerorganisasjonene, og sørge for at disse har oppfylt alle krav i henhold til tildelingsbrevet.

 

Bakgrunnen for at det har vært ønskelig med et ekstra honorert medlem av arbeidsutvalget på fulltid er nettopp fordi dette er et svært omfattende arbeid. Å forvente to personer på fulltid er ikke mye å be om på vegne av Velferdstinget. Dette vil gjøre at prosesser kortes ned, arbeidet blir mer effektivt, tilstedeværelsen i media blir sterkere, organiseringen blir bedre, kontakt med samarbeidspartnere vil forbedres. Sånn kan jeg fortsette i det uendelige. Og ikke minst: to hjerner tenker bedre enn én. Å gå i et konstant press og ha eneansvar for å gjennomføre overnevnte punkter er utrolig krevende.

 

Jeg vil påpeke at de frivillige i Velferdstingets arbeidsutvalg per i dag gjør et godt arbeid i sine verv. Når det er sagt, kan man ikke forvente samme arbeidsmengde fra de som har fulltidsstudier, som regel en deltidsjobb, i tillegg til andre frivillige verv, som man forventer fra en på fulltid.

 

Anna Eitrem skriver i STOFFs leder denne uka at vi har Norsk studentorganisasjon (NSO) som jobber med studentpolitikk, og derfor ikke trenger å ha studentpolitikere på fulltid i Bergen. NSO har et nasjonalt perspektiv å ta hensyn til når de arbeider med velferdspolitikk. De har ikke kapasitet til å kunne sette seg inn i alle lokale saker.

 

Derfor har vi lokale studentpolitikere som kan ta seg av de lokale sakene. Studentpolitikere som kan se hvilke tomter som kan være aktuelle for studentboliger, kjempe for at Bergen får tildelt flere studentboliger over statsbudsjettet, kreve at kommunen også prioriterer studentenes helse, få studentrabatter på kollektivtransport, og sørge for at samskipnaden har et best mulig tilbud til studentene i Bergen.

 

Det er åpent for alle å foreslå prioriteringer av semesteravgiften på Velferdstingets budsjettmøte. Velferdstinget har, og skal alltid ha mulighet og makt til å bestemme hva det endelige utfallet på fordelingen skal være. Forslagsstillere på tildelingsmøtet har et godt grunnlag for forslagene som fremmes. Velferdstinget vedtar prioriteringer ut ifra forslagene. Det er lov å være misfornøyd eller uenig med Velferdstingets vedtak i etterkant av et så betent møte. Å stille seg kritisk til at et forslag gikk gjennom til fordel for et annet er helt innafor.

 

Jeg tror at når kapasiteten nå blir større i VT-AU, vil utenforstående få mer innsikt i hvorfor dette er en god prioritering. Mye arbeid skjer bak lukkede dører i form av at leder i dag er nødt til å være lenket til PC-en med sakspapirer, og annet administrativt arbeid alene, eller ha døra låst på kontoret grunnet representasjon.

 

Eitrem mener det er et høyt antall honorerte tillitsverv for studenter i Bergen. Når det kommer til honorerte verv i studentpolitikken har vi ikke så mange. For å sørge for velferden til alle Bergens 30 000 studenter, har vi til nå kun hatt én frikjøpt.

 

Jeg skjønner at det ikke alltid er så lett å få med seg hva Velferdstinget gjør, eller å forstå hvorfor vi har et velferdsting. Dette skulle jeg gjerne ha vist tydeligere og oftere, men tiden har ikke strukket til.

 

I 2016 får vi mer kapasitet og mer rom for å gjøre Velferdstinget synlig ovenfor studentene.

Jeg gleder meg til å vise at dette er god velferd, og en god prioritering av semesteravgiften.

 

LESERINNLEGG
La oss snakke velferd

Leserinnlegg av Linnea Reitan Jensen, Leder av Velferdstinget i Bergen

 

Både under Velferdstingets budsjettmøte og i etterkant, senest i STOFF, blir det stilt mange spørsmål rundt hva en fulltidsstilling i Velferdstinget er godt for. Jeg ønsker å utdype og oppklare bakgrunnen for den lønnede stillingen det er snakk om.

 

Velferdstinget i Bergen er ett av fire velferdsting i Norge. Funksjonen til et velferdsting er:

  1. Politisk overfor kommunepolitikk på områder som helse, idrett og byutvikling
  2. Studentsamskipnadens vaktbikkje, ved å ha innsyn i saker og anbefale prioriteringer
  3. Opplysende for studenter og andre studentdemokratier
  4. Økonomisk rolle, gjennom fordeling av semesteravgiften
  5. Velferdspolitisk stemme for studentene i Bergen mot andre organer
  6. Sosiale medier – være en aktør på vegne av studentene i Bergen og snakke deres sak og delta aktivt i diskusjoner.
  7. Arrangere møter i Velferdstinget
  8. Media – stille opp i intervjuer, skrive kronikker, debattere med politikere

 

I tillegg til punktene over, har leder i Velferdstinget i Bergen ansvar for den daglige driften av Velferdstinget. Alt fra økonomi, promotering, sørge for at representanter og andre med møteplikt melder seg på møter, bestilling av mat og printing av sakspapir til å arrangere ulike debatter og møter, holde kontakt med søkerorganisasjonene, og sørge for at disse har oppfylt alle krav i henhold til tildelingsbrevet.

 

Bakgrunnen for at det har vært ønskelig med et ekstra honorert medlem av arbeidsutvalget på fulltid er nettopp fordi dette er et svært omfattende arbeid. Å forvente to personer på fulltid er ikke mye å be om på vegne av Velferdstinget. Dette vil gjøre at prosesser kortes ned, arbeidet blir mer effektivt, tilstedeværelsen i media blir sterkere, organiseringen blir bedre, kontakt med samarbeidspartnere vil forbedres. Sånn kan jeg fortsette i det uendelige. Og ikke minst: to hjerner tenker bedre enn én. Å gå i et konstant press og ha eneansvar for å gjennomføre overnevnte punkter er utrolig krevende.

 

Jeg vil påpeke at de frivillige i Velferdstingets arbeidsutvalg per i dag gjør et godt arbeid i sine verv. Når det er sagt, kan man ikke forvente samme arbeidsmengde fra de som har fulltidsstudier, som regel en deltidsjobb, i tillegg til andre frivillige verv, som man forventer fra en på fulltid.

 

Anna Eitrem skriver i STOFFs leder denne uka at vi har Norsk studentorganisasjon (NSO) som jobber med studentpolitikk, og derfor ikke trenger å ha studentpolitikere på fulltid i Bergen. NSO har et nasjonalt perspektiv å ta hensyn til når de arbeider med velferdspolitikk. De har ikke kapasitet til å kunne sette seg inn i alle lokale saker.

 

Derfor har vi lokale studentpolitikere som kan ta seg av de lokale sakene. Studentpolitikere som kan se hvilke tomter som kan være aktuelle for studentboliger, kjempe for at Bergen får tildelt flere studentboliger over statsbudsjettet, kreve at kommunen også prioriterer studentenes helse, få studentrabatter på kollektivtransport, og sørge for at samskipnaden har et best mulig tilbud til studentene i Bergen.

 

Det er åpent for alle å foreslå prioriteringer av semesteravgiften på Velferdstingets budsjettmøte. Velferdstinget har, og skal alltid ha mulighet og makt til å bestemme hva det endelige utfallet på fordelingen skal være. Forslagsstillere på tildelingsmøtet har et godt grunnlag for forslagene som fremmes. Velferdstinget vedtar prioriteringer ut ifra forslagene. Det er lov å være misfornøyd eller uenig med Velferdstingets vedtak i etterkant av et så betent møte. Å stille seg kritisk til at et forslag gikk gjennom til fordel for et annet er helt innafor.

 

Jeg tror at når kapasiteten nå blir større i VT-AU, vil utenforstående få mer innsikt i hvorfor dette er en god prioritering. Mye arbeid skjer bak lukkede dører i form av at leder i dag er nødt til å være lenket til PC-en med sakspapirer, og annet administrativt arbeid alene, eller ha døra låst på kontoret grunnet representasjon.

 

Eitrem mener det er et høyt antall honorerte tillitsverv for studenter i Bergen. Når det kommer til honorerte verv i studentpolitikken har vi ikke så mange. For å sørge for velferden til alle Bergens 30 000 studenter, har vi til nå kun hatt én frikjøpt.

 

Jeg skjønner at det ikke alltid er så lett å få med seg hva Velferdstinget gjør, eller å forstå hvorfor vi har et velferdsting. Dette skulle jeg gjerne ha vist tydeligere og oftere, men tiden har ikke strukket til.

 

I 2016 får vi mer kapasitet og mer rom for å gjøre Velferdstinget synlig ovenfor studentene.

Jeg gleder meg til å vise at dette er god velferd, og en god prioritering av semesteravgiften.

 

Neste artikkel
Slipp ham for guds skyld ikke inn