Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
12.11.2015
ANMELDELSE
NORGES SENSITIVE PARTYPRINS DEBUTERER
Tekst Haley Shea
Foto Magnus Nordstrand

 

Med Unge Ferraris debutplate har 2000-talls R&B’en endelig nådd Norge.

 

Unge Ferrari, aka Stig J. Haugen fra Hamar, hylles som Norges nye R&B prins: Vårt svar på Drake. Med utsagn som «trist er det nye kule», og «alt jeg vil er å ha det gøy og tjene penger» har han klart å skape en skamløs ny karakter for musikknorge.

Platen kombinerer 2000-talls R&B og moderne pop på norsk. Man får catchy vokalhooks i fleng, ­autotune til tusen, damer, damer og flere damer. Ferrari lister selv opp Craig David og Britney Spears som ­inspirasjonskilder. Sammenligninger til R. Kelly og Usher er heller ikke langt unna. For noen år siden ville man grøsset over disse musikalske referanse, men har du ikke hørt at det tidlige 2000-tallet er tilbake?

Superteatralske torden-samples og overdrevent emosjonelle tekster; er dette lov? Spør jeg meg gjentatte ganger ved gjennomlytting av platen.­ Blir jeg flau, eller forelsket? Man danner seg et noe sært bilde av den sensitive partyprinsen Unge Ferrari i løpet de 8 sporene. Han er som en noe schizofren helg. Lite klær og glatte sjekkereplikker; lørdagen er en sen natt i dunkel klubbelysning. Søndagsmorgenen tilbringes gråtende over iphonebilder av «Good Times» med kompisgjengen.

Debuten er kort på 8 spor. Av disse er tre, Lianer, Vanilje og Hvis Du Vil, med gjesteartist Tomine Harket, ­allerede gitt ut som singler. Sistesporet er en unødvendig alternativ versjon av Hvis Du Vil med dansken Leslie Tay som erstatning for Harket. Av de fire nye låtene vi får servert er det dessverre lite som når opp til de tre førstnevnte.

 

Låta Bedre er åpenbart neste ­potensielle radiohit. Nok en ode til digge damer. Unge Ferrari name­dropper Rihanna og Triana Iglesias, og det funker faktisk. Med damene er nemlig Unge Ferrari i sitt ess. Bedre, Vanilje og Hvis Du Vil ligger i det perfekte landskapet for seige R&B-bangere; mellom overdrevne mengder kliss, soveromsfantasier og trekk på smilebåndet. Disse tre låtene er dritbra. Unge Ferrari er her noe så sjeldent som en skamløs og upretensiøs norsk hip-hopper. Han skiller seg fra andre norske rap-artister­ ved at man endelig får pause fra norsk raps påtatte og stjålne ­behov for å «holde det ekte».

Derimot er det mer enn nok å ­utsette på resten av sporene på platen.­ Beatsene, som hovedsakelig er mekket av Nora kollektivet han selv er en del av og produsenten JNS, er kort sagt fantasiløse. Det er ingen­ting man ikke har hørt fra uendelige radiolåter her.

Tekstinnholdet har et overdrevent fokus på dyreklisjeer; «føler meg som­ en varulv», og oppbrukte stemnings­indikatorer «det regner på meg». Selv om lite på platen føles som annet enn kopiert amerikansk R&B på norsk, er de resterende sporene så opp­brukte og fantasiløse at de kun fungerer som plass­holdere i platens kontekst. Spesielt sistesporet Fylleringer blir for mye. Han påstår han er «på min Drake shit», men det er en treig og 90s nostalgisk R&B-låt med en åpningssample til å bli flau av.

Unge Ferrari prøver hardt å være vår Drake. Det er forfriskende at han eier sin egen kleinhet og gjør ­puse-R&Ben slik ingen ­andre ­norske artister gjør. Man kan ikke unngå å bli revet med av den catchy vokalen, gjenkjennelige tema og smittsom sjarm. Han balanserer hårfint ­mellom småforelskelse og spysøtt. På spor der han er forelsket­ og damebesatt er han på den rette siden av streken og man blir overbevist. Når han oppholder seg i lianer med sine boys og lar tekst­klisjeene renne av seg er han derimot på villspor.

Unge Ferrari har på platen laget tre spor jeg gjerne kan slowjamme til en hel natt, og fem jeg håper ikke blir spilt for mye på radio. Unge Ferrari virker for all del som en kul fyr, men han er hvertfall ikke min Drake.

 

Unge Ferrari – Til Mine venner.­ Nora Collective/Sony Music Norway.

­16.11. 2015.

 

ANMELDELSE
NORGES SENSITIVE PARTYPRINS DEBUTERER
Tekst Haley Shea
Foto Magnus Nordstrand

 

Med Unge Ferraris debutplate har 2000-talls R&B’en endelig nådd Norge.

 

Unge Ferrari, aka Stig J. Haugen fra Hamar, hylles som Norges nye R&B prins: Vårt svar på Drake. Med utsagn som «trist er det nye kule», og «alt jeg vil er å ha det gøy og tjene penger» har han klart å skape en skamløs ny karakter for musikknorge.

Platen kombinerer 2000-talls R&B og moderne pop på norsk. Man får catchy vokalhooks i fleng, ­autotune til tusen, damer, damer og flere damer. Ferrari lister selv opp Craig David og Britney Spears som ­inspirasjonskilder. Sammenligninger til R. Kelly og Usher er heller ikke langt unna. For noen år siden ville man grøsset over disse musikalske referanse, men har du ikke hørt at det tidlige 2000-tallet er tilbake?

Superteatralske torden-samples og overdrevent emosjonelle tekster; er dette lov? Spør jeg meg gjentatte ganger ved gjennomlytting av platen.­ Blir jeg flau, eller forelsket? Man danner seg et noe sært bilde av den sensitive partyprinsen Unge Ferrari i løpet de 8 sporene. Han er som en noe schizofren helg. Lite klær og glatte sjekkereplikker; lørdagen er en sen natt i dunkel klubbelysning. Søndagsmorgenen tilbringes gråtende over iphonebilder av «Good Times» med kompisgjengen.

Debuten er kort på 8 spor. Av disse er tre, Lianer, Vanilje og Hvis Du Vil, med gjesteartist Tomine Harket, ­allerede gitt ut som singler. Sistesporet er en unødvendig alternativ versjon av Hvis Du Vil med dansken Leslie Tay som erstatning for Harket. Av de fire nye låtene vi får servert er det dessverre lite som når opp til de tre førstnevnte.

 

Låta Bedre er åpenbart neste ­potensielle radiohit. Nok en ode til digge damer. Unge Ferrari name­dropper Rihanna og Triana Iglesias, og det funker faktisk. Med damene er nemlig Unge Ferrari i sitt ess. Bedre, Vanilje og Hvis Du Vil ligger i det perfekte landskapet for seige R&B-bangere; mellom overdrevne mengder kliss, soveromsfantasier og trekk på smilebåndet. Disse tre låtene er dritbra. Unge Ferrari er her noe så sjeldent som en skamløs og upretensiøs norsk hip-hopper. Han skiller seg fra andre norske rap-artister­ ved at man endelig får pause fra norsk raps påtatte og stjålne ­behov for å «holde det ekte».

Derimot er det mer enn nok å ­utsette på resten av sporene på platen.­ Beatsene, som hovedsakelig er mekket av Nora kollektivet han selv er en del av og produsenten JNS, er kort sagt fantasiløse. Det er ingen­ting man ikke har hørt fra uendelige radiolåter her.

Tekstinnholdet har et overdrevent fokus på dyreklisjeer; «føler meg som­ en varulv», og oppbrukte stemnings­indikatorer «det regner på meg». Selv om lite på platen føles som annet enn kopiert amerikansk R&B på norsk, er de resterende sporene så opp­brukte og fantasiløse at de kun fungerer som plass­holdere i platens kontekst. Spesielt sistesporet Fylleringer blir for mye. Han påstår han er «på min Drake shit», men det er en treig og 90s nostalgisk R&B-låt med en åpningssample til å bli flau av.

Unge Ferrari prøver hardt å være vår Drake. Det er forfriskende at han eier sin egen kleinhet og gjør ­puse-R&Ben slik ingen ­andre ­norske artister gjør. Man kan ikke unngå å bli revet med av den catchy vokalen, gjenkjennelige tema og smittsom sjarm. Han balanserer hårfint ­mellom småforelskelse og spysøtt. På spor der han er forelsket­ og damebesatt er han på den rette siden av streken og man blir overbevist. Når han oppholder seg i lianer med sine boys og lar tekst­klisjeene renne av seg er han derimot på villspor.

Unge Ferrari har på platen laget tre spor jeg gjerne kan slowjamme til en hel natt, og fem jeg håper ikke blir spilt for mye på radio. Unge Ferrari virker for all del som en kul fyr, men han er hvertfall ikke min Drake.

 

Unge Ferrari – Til Mine venner.­ Nora Collective/Sony Music Norway.

­16.11. 2015.

 

Neste artikkel
Dette skjer i 2016