Tekst Sigrid Raabe

Illustrasjon Ola Lysgaard

Det er alltid spennende med noe nytt. Ny by, ny fyr, nye interesser, nye venner og ny musikk. Kanskje hører du mest på Spotify Top 20 (det gjør jeg – and I’m proud of it), eller kanskje er du en av de som gjør det til en hobby å finne ny musikk før de andre (det gjør jeg også). Vel, her er noen singelslipp du bør få med deg. Stay cool. Blunkefjes.

EKSPORTERT

DePresno – Stranger in Disguise
Åja, så du trodde Bergen hadde sett seg ferdig med å fostre opp musikalske talent? Eh, tydeligvis ikke. Den (litt) spanske bergenseren slapp sin første singel Forever for bare noen måneder siden, en låt som blåste omtrent alle lytterne av banen. Makan til fin stemme! På Stranger in Disguise kommer likevel fløtepusen til syne. Du vet du har gjort noe rett når selv linjer som «oh, baby girl» skaper god stemning og ikke svake brekninger. Kudos til Askjell Solstrand for dritfin produksjon. Etter at du har hørt Stranger in Disguise tror jeg du kan si deg enig i at vi vil høre mer, og det snarest. Bare putting it out there.

LEIF – Boys Who Want Love
Jeg regner med du allerede har hørt i hjel Hester V75s Playaz (feat. Onge Sushimane). Om guttegjengens tematikk falt i smak, bør du sjekke ut LEIFs siste singel Boys Who Want Love. Som LEIF så pent sier om låta – noen ganger vil gutter ha kjærlig-het og jenter bare et ligg. Introen er som tatt rett ut i fra en Sundance-film eller en urban sykkelscene i et typisk norsk ungdomsdrama. Om du som meg kjenner pappadansingen rykke til når du hører syntetisk vokal blir jeg overrasket om du ikke knytter sterke bånd til denne låta. Når du tror refrenget skal lede deg inn i en euforisk russetilstand à la Swedish House Mafia, blir du brått avbrutt av en funky bass. Så det er med andre ord fritt fram å danse uten å være redd for at de kuleste folka på det litt for kule vorset du er på skal sende stygge blikk. Det er faktisk godt mulig at Boys Who Want Love vil slå an på HF-vors, da Leif Haaland selv er litteratur-student. Intellekt-uell steking til folket!

IMPORTERT

Louis Mattrs – WGW (feat. Lucki Eck$)
Jeg får visst aldri nok av britisk silkemyk R&B. Louis Mattrs opptrer som koselig homeboi i sosiale medier, der han casually namedropper hjembyen Brighton hvor enn det er mulig (ekstra hyggelig for en trofast Ålesundsjente som meg selv). Selv om Mattrs virker som en patriotisk Norge Rundt-kjernekar, er den joviale britens nyeste singel WGW hakket mer sexy. Noen, gi meg et glass kaldt vann. Med et moralsk tvilsomt gjestevers servert Chigago-rapperen Lucki Eck$ er stemningen satt. Ups, ble WGW tilfeldigvis spilt av under en Netflix-avspilling? Det ble med den filmen. Om det endte dårlig får du heller ta på deg Adidasjakken og bøttehatten fra Urban og komme deg ut i gatene med Mattrs på ørene.

Jerome Price – Me Minus You (Radio edit)
Så du sier du er pissed på noen som ikke behandler deg på en cool måte? Lær deg refrenget på Me Minus You utenat. Selvforherligende dust vil nok noen si, «elsk deg selv» sier jeg og alle Instagram-gurlsa. Etter å ha hørt låta et par million ganger, befinner du deg nå på vors med en flaske Black Tower og noen tørre Ritz-kjeks, og tenker at nå må det da for faen dras opp litt her. Så hva gjør du? Du setter på Me Minus You og den tilfeldig sammensatte klikken for kvelden begynner for alvor å bevege seg ut mot dansegulvet. Dere bryter ut i skamløs shuffle som en gjeng med britiske tenåringer på rave. Greit, dette er kanskje drømme-scenarioet (trist). Nordmenn er jo ikke akkurat kjent for å gå helt bananas på dansegulvet. Om danseplanen din går dårlig, får du heller sette på dette fyrverkeriet av en houselåt og danse for dæ sjæl.