Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
26.11.2015
ANMELDELSE
Looking for freedom
TEKST: VARG LUKAS FOLKMAN

 

Bridge of Spies

Regi: Steven Spielberg

 

En film regissert av Steven Spielberg. Med Tom Hanks i hovedrollen og manus signert Joel og Ethan Coen? Sign me up!

 

Historien de fire har gått sammen om er en om spionasje, integritet og nasjonale prestisje. En sann historie plassert stødig i den kalde krigens USA og Øst-Berlin. Spenningen er høy, og de personlige konsekvensene høyere. Spesielt for James B. Donovan (Tom Hanks). En skarpsindig forsikringsadvokat med den uvanlige oppgaven å forsvare en antatt sovjetisk spion.

Med de førnevnte tungvekterne i filmens hjørne kommer det nok ikke som en overraskelse at dette er en kompetent sammenskrudd film. Skuespillet er grunnsolid. Manus driver handlingen fremover i et passelig og gjennomtenkt tempo, og spenningen bygges sakte opp gjennom dreven regi. Alt dette er å forvente. Det som derimot overrasket meg var hvor lite entusiastisk jeg forlot filmen.

For det hele ble for meg noe kjedelig. Jeg er selvsagt klar over at en sann historie medfører en viss forutsigbarhet hva handlingen angår. Det som skiller en god film av denne sorten fra en middelmådig derimot er om den klarer å gi en kjent handling et preg av usikkerhet. Klarer den å gi publikum følelsen av at noe når som helst kan gå galt, selv om en vet at de ikke gjør det? Hva min opplevelse angår, så klarte ikke filmen dette.

Den føles også ufattelig polert. Til den grad at det blir et problem. Linjelevering, lyssetting, timing og manuset selv. De treffer alltid perfekt, men det føles rigid og lite inspirert. Uten rom for improvisasjon. Manuset fyrer under denne følelsen. Det er godt håndverk, men det er alt for innrettet mot taler og de store ideene generelt. All spontanitet og ekte liv forsvinner til fordel for en slags filmens “uncanny valley”.

Ettersom det er en sann historie skal en ikke klandre manusforfatterne for de grandiose talene som forekommer. Enkelte av disse er også av filmens høydepunkt. Problemet oppstår når mye av dagligtalen fremstår som om den fremføres for høyesterett.

Når dette er sagt, så er nok jeg i minoriteten hva oppfatningene av denne filmen gjelder. Om jeg skulle skrevet anmeldelsen basert på reaksjonen til de andre i salen ville den ha blitt vesentlig annerledes. De tar ikke feil heller. Det er en god film, men den fungerte ikke for meg.

Bridge of Spies vises på Bergen Kino fra 27. november

ANMELDELSE
Looking for freedom
TEKST: VARG LUKAS FOLKMAN

 

Bridge of Spies

Regi: Steven Spielberg

 

En film regissert av Steven Spielberg. Med Tom Hanks i hovedrollen og manus signert Joel og Ethan Coen? Sign me up!

 

Historien de fire har gått sammen om er en om spionasje, integritet og nasjonale prestisje. En sann historie plassert stødig i den kalde krigens USA og Øst-Berlin. Spenningen er høy, og de personlige konsekvensene høyere. Spesielt for James B. Donovan (Tom Hanks). En skarpsindig forsikringsadvokat med den uvanlige oppgaven å forsvare en antatt sovjetisk spion.

Med de førnevnte tungvekterne i filmens hjørne kommer det nok ikke som en overraskelse at dette er en kompetent sammenskrudd film. Skuespillet er grunnsolid. Manus driver handlingen fremover i et passelig og gjennomtenkt tempo, og spenningen bygges sakte opp gjennom dreven regi. Alt dette er å forvente. Det som derimot overrasket meg var hvor lite entusiastisk jeg forlot filmen.

For det hele ble for meg noe kjedelig. Jeg er selvsagt klar over at en sann historie medfører en viss forutsigbarhet hva handlingen angår. Det som skiller en god film av denne sorten fra en middelmådig derimot er om den klarer å gi en kjent handling et preg av usikkerhet. Klarer den å gi publikum følelsen av at noe når som helst kan gå galt, selv om en vet at de ikke gjør det? Hva min opplevelse angår, så klarte ikke filmen dette.

Den føles også ufattelig polert. Til den grad at det blir et problem. Linjelevering, lyssetting, timing og manuset selv. De treffer alltid perfekt, men det føles rigid og lite inspirert. Uten rom for improvisasjon. Manuset fyrer under denne følelsen. Det er godt håndverk, men det er alt for innrettet mot taler og de store ideene generelt. All spontanitet og ekte liv forsvinner til fordel for en slags filmens “uncanny valley”.

Ettersom det er en sann historie skal en ikke klandre manusforfatterne for de grandiose talene som forekommer. Enkelte av disse er også av filmens høydepunkt. Problemet oppstår når mye av dagligtalen fremstår som om den fremføres for høyesterett.

Når dette er sagt, så er nok jeg i minoriteten hva oppfatningene av denne filmen gjelder. Om jeg skulle skrevet anmeldelsen basert på reaksjonen til de andre i salen ville den ha blitt vesentlig annerledes. De tar ikke feil heller. Det er en god film, men den fungerte ikke for meg.

Bridge of Spies vises på Bergen Kino fra 27. november

Neste artikkel
SOVEROMSPOP TIL SENE LESEKVELDER