Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
08.12.2015
ANMELDELSE
Motstandsløs house
TEKST: OLVE HAGEN WOLD
FOTO: AXWELL Λ INGROSSO ARCHIVES – exQlusiv.com

 

 

 

Vi anmelder hver eneste låt av headlineren til Uken.

 

Uken i Bergen, NHH-arrangementet som på uforklarlig vis har klart å bli Norges nest største studentfestival, følger opp en line-up som hittil har vært nostalgisk eksbærumsruss’ våte drøm med tidenes headliner-slipp. Til å fylle opp teltet på Koengen har de booket, hold dere fast, Axwell Λ Ingrosso. Det er, for de uinnvidde, en dj-duo bestående av de to gjenlevende medlemmene av Swedish House Mafia, en gruppe kjent for grandiose og stadionvennlige poplåter kledd i et tynt lag av motstandsløs housemusikk. Hverken Axwell eller Ingrosso har noen gang gitt ut et album – som Swedish House Mafia ga de stort sett ikke ut mer enn to låter i året – så vi kan regne med at absolutt alle låtene kommer til å bli … fremført? Spilt av? Hånddanset til? Uansett, her er en retrospektiv gjennomgang av diskografien deres, låt for låt.

 

 

Som Axwell Λ Ingrosso

 

 

Can’t Hold Us Down

2014

Dette starter som en ikke spesielt minneverdig, men helt grei elecro house-låt, men så kommer det en totalt uventet, atmosfærisk og taktskiftende bro, og så tar den HELT av.

 

Something New

2014

Bruce Springsteen møter et veldig pussig og veldig muntert drop.

 

On My Way

2015

Nesten det motsatte. Blid og enkel ballade møter ganske hardt og nesten rockete drop. Uansett er det klart at det skal være allsang!!!

 

Sun Is Shining

2015

Noe føles veldig feil her. Denne låten er for happy-go-lucky. Den går i dur. Den er for enkel. Det er noe barne-tv-te over den. Den minner om Owl City.

 

This Time

2015

Her er det så mange innflytelser! Electro house, loungejazz, hip-hop, Prodigy og Michael Jacksons Thriller. Det passer ikke helt sammen, men det er likevel det klart mest interessante, og antageligvis beste, de har gitt ut på lenge.

 

 

Som Swedish House Mafia

 

 

One (ft. Pharrell)

2010

Begynner med en akselerende trommebeat som blir til en slags bass, som vel er kreativt, I guess. Hører til kategorien av houselåter som først fikk vokal lappet på etter at den ble populær, uten at jeg vet om det tilfører noe. I det hele tatt var ikke dette den nostalgitrippen jeg kanskje hadde ventet. Låten føles litt som å bli slått i hodet med Ibiza og god stemning. Men blir sikkert gøy etter noen shots.

 

Miami 2 Ibiza (ft. Tinie Tempah)

2010

Tro det eller ei, men å blande house og hip-hop på denne måten var faktisk ganske nyskapende da denne ble gitt ut. Og det funker. Groovy vers, morsom tekst og episk orgelstakkatodrop flyter sammen i det som unektelig er ganske catchy.

 

Save the World

2011

Ukreditert vokal fra John Martin. Starter som en rolig ballade med et enkelt, pianobasert akkompagnement som gradvis vokser i intensitet. Så refreng. Så stillhet. Så det svenskeste droppet hittil. Så allsang. Save the World tilhører den sjeldne kategorien av house-låter som både er fine og ravedansbare. Det er en kjempelåt.

 

Antidote (with Knife Party)

2011

Som Knife Party-låt funker denne ganske bra. Som Swedish House Mafia-låt føles den litt malplassert.

 

Greyhound

2012

Denne låten er helt seriøst laget som reklame for vodkaen Vodka Greyhound. Den er mer electro house enn det de har gitt ut tidligere, med en hardere og mer elektronisk sound og wobwob-lyder, men dette blir avløst av noen mer tradisjonelle Ibiza-drops. Kult nok.

 

Don’t You Worry Child (ft. John Martin)

2012

Nesten helt lik Save the World. Melodien er kanskje litt bedre, men til gjengjeld tilfører house-elementene balladen ganske lite. Versjonen med akustisk gitar som ble gitt ut sammen med originalen er mye bedre.

 

Every Teardrop Is a Waterfall (with Coldplay)

2012

En av de få house-remixene som er vesentlig bedre enn originalen.

 

 

Som Axwell

 

 

Feel the Vibe (Til the Morning Comes) (ft. Tara McDonald)

2005

Axwells gjennombruddslåt. Ingen tekst og én akkord gjennom nesten hele låten. Intens, klaustrofobisk og kul.

 

Watch the Sunrise (ft. Steve Edwards)

2006

Sigøynerjazzbasert og dub-aktig dyp-house-låt. Kvalitet, men ikke noe Uken-publikumet vil like.

 

Tell Me Why (with Supermode (som egentlig er Steve Angello))

2006

Aller best hittil. Begynner som en slags post-punk-låt, som glir over i house og elektronika. Sinnssykt fengende. Kommer neppe til å bli spilt.

 

I Found U (ft. Max’C)

2007

Enkel, svart soul-aktig låt. Ikke veldig spennende, men fortsatt i en helt annen liga enn det senere arbeidet deres.

 

What a Wonderful World (ft. Ron Carroll) (with Bob Sinclar)

2008

Har ingenting å gjøre med Louis Armstrongs klassiker. En minimalistisk dyp-house-beat, som hadde fungert bra alene, er satt sammen med et merkelig gospel-aktig refreng med tidenes teiteste tekst.

 

Open Your Heart (ft. Rudy) (with Dirty South)

2008

Jeg begynner å gå tom for adjektiver. Men dette er en veldig bra låt.

 

Nothing but Love (ft. Errol Reid)

2010

Disco- og Daft Punk-inspirert greie. Litt kjedelig.

 

Heart Is King

2011

Denne er basert på et eller annet kjent klassisk musikkstykke, MEN JEG KLARER IKKE PLASSERE DET AAARGH

 

Center of the Universe (ft. Magnus Carlson)

2013

Veldig typisk, men solid låt.

 

I Am (ft. Taylr Renee) (with Sick Individuals)

2013

Minner mer om klassisk 90-tallstekno, men dette er fortsatt gjenkjennelig Axwell, ja 😉

 

 

Som Sebastian Ingrosso

 

 

Umbrella (with Steve Angello)

2007

Akustistisk gitar og pipelyder. Litt vel repetitiv, og ikke voldsomt fengende.

 

Chaa Chaa (with Laidback Luke)

2008

En mannsstemme sier “Chaa Chaa” rundt hundre ganger i løpet av denne låten, men kommer du over det, hvilket du kanskje ikke gjør, er den ganske funky.

 

Everytime We Touch (with David Guetta and Steve Angello featuring Chris Willis)

2009

Helt grei, men hvorfor skal du høre på den når Cascades klassiker med samme tittel er en av TIDENES BESTE LÅTER?

 

Kidsos

2009

Laktos, som ikke er utgitt som singel og derfor ikke er med på denne listen, er house-musikk slik jeg liker det. Et enkelt, monotont og dissonant tema gjentas over en suggererende rytme, som blir avbrutt av et rolig synthtema, før den kastes ned i avgrunnen igjen. Den er en trang, klam og mørk kjeller der lettkledde og svette kropper danser mot hverandre. Kidsos er Laktos blandet med melodien fra MGMTs Kids. Hør på Laktos.

 

Calling (Losing My Mind) (with Alesso featuring Ryan Tedder)

2012

Denne har du hørt. Den er fet. Den er også best uten vokal.

 

Reload (with Tommy Trash featuring John Martin)

2013

Å herregud, jeg klarer snart ikke mer, hva har jeg gjort, dette er et så mye større prosjekt enn jeg hadde trodd, hva er poenget her, alle disse låtene er nesten helt like, de er helt ok, liksom, alle sammen, det er noen veldig bra, men det er ingenting som er direkte dårlig, heller, det er kommersiell, småkjedelig house-musikk, liksom, jeg vil heller høre på Arca, Aphex Twin, Tycho eller Deadmau5, men dette funker på fest, det er forutsigbart, men helt ok, bare ikke hør på alle på rad, for det er mengden som er problemet her, ikke hver enkelt låt. Denne er også det.

 

 

Tidligere samarbeid

 

 

Together

2005

Hah, de samarbeider om denne låten, og så kaller de den “Together”, siden de har laget den sammen, liksom. Men denne er bra, altså.

 

Get Dumb (with Steve Angello and Laidback Luke)

2007

Denne høres mest ut som Laidback Luke. Minimalistisk beat, messende mannsstemme og rare pipelyder.

 

It’s True (with Salem al Fakir)

2007

Remix av noe som minner om Cliff Richard. Mer organisk og maksimalistisk enn det de vanligvis gjør. Ellers uinteressant.

 

Leave the World Behind (with Steve Angello and Laidback Luke featuring Deborah Cox)

2009

Til å ha vært en så stor hit, er dette en ganske intetsigende låt.

 

Roar

2013

Dette er det verste jeg har vært med på siden jeg live-anmeldte alle Korn-albumene på Twitter. Uansett, dette er en ganske solid avslutning på faenskapen. En rask og funky Madeon-inspirert electro house-låt. Jeg ville likt den hvis jeg fortsatt visste hva det ordet betyr.

 

Lurer du forresten på hva djer gjør på scenen når de har konsert?

 

 

Gled dere, Bergen!

 

Skribenten er funksjonær i Uken. Uken har ikke hatt noen redaksjonell innflytelse på denne teksten. De er heller ikke informert.

ANMELDELSE
Motstandsløs house
TEKST: OLVE HAGEN WOLD
FOTO: AXWELL Λ INGROSSO ARCHIVES – exQlusiv.com

 

 

 

Vi anmelder hver eneste låt av headlineren til Uken.

 

Uken i Bergen, NHH-arrangementet som på uforklarlig vis har klart å bli Norges nest største studentfestival, følger opp en line-up som hittil har vært nostalgisk eksbærumsruss’ våte drøm med tidenes headliner-slipp. Til å fylle opp teltet på Koengen har de booket, hold dere fast, Axwell Λ Ingrosso. Det er, for de uinnvidde, en dj-duo bestående av de to gjenlevende medlemmene av Swedish House Mafia, en gruppe kjent for grandiose og stadionvennlige poplåter kledd i et tynt lag av motstandsløs housemusikk. Hverken Axwell eller Ingrosso har noen gang gitt ut et album – som Swedish House Mafia ga de stort sett ikke ut mer enn to låter i året – så vi kan regne med at absolutt alle låtene kommer til å bli … fremført? Spilt av? Hånddanset til? Uansett, her er en retrospektiv gjennomgang av diskografien deres, låt for låt.

 

 

Som Axwell Λ Ingrosso

 

 

Can’t Hold Us Down

2014

Dette starter som en ikke spesielt minneverdig, men helt grei elecro house-låt, men så kommer det en totalt uventet, atmosfærisk og taktskiftende bro, og så tar den HELT av.

 

Something New

2014

Bruce Springsteen møter et veldig pussig og veldig muntert drop.

 

On My Way

2015

Nesten det motsatte. Blid og enkel ballade møter ganske hardt og nesten rockete drop. Uansett er det klart at det skal være allsang!!!

 

Sun Is Shining

2015

Noe føles veldig feil her. Denne låten er for happy-go-lucky. Den går i dur. Den er for enkel. Det er noe barne-tv-te over den. Den minner om Owl City.

 

This Time

2015

Her er det så mange innflytelser! Electro house, loungejazz, hip-hop, Prodigy og Michael Jacksons Thriller. Det passer ikke helt sammen, men det er likevel det klart mest interessante, og antageligvis beste, de har gitt ut på lenge.

 

 

Som Swedish House Mafia

 

 

One (ft. Pharrell)

2010

Begynner med en akselerende trommebeat som blir til en slags bass, som vel er kreativt, I guess. Hører til kategorien av houselåter som først fikk vokal lappet på etter at den ble populær, uten at jeg vet om det tilfører noe. I det hele tatt var ikke dette den nostalgitrippen jeg kanskje hadde ventet. Låten føles litt som å bli slått i hodet med Ibiza og god stemning. Men blir sikkert gøy etter noen shots.

 

Miami 2 Ibiza (ft. Tinie Tempah)

2010

Tro det eller ei, men å blande house og hip-hop på denne måten var faktisk ganske nyskapende da denne ble gitt ut. Og det funker. Groovy vers, morsom tekst og episk orgelstakkatodrop flyter sammen i det som unektelig er ganske catchy.

 

Save the World

2011

Ukreditert vokal fra John Martin. Starter som en rolig ballade med et enkelt, pianobasert akkompagnement som gradvis vokser i intensitet. Så refreng. Så stillhet. Så det svenskeste droppet hittil. Så allsang. Save the World tilhører den sjeldne kategorien av house-låter som både er fine og ravedansbare. Det er en kjempelåt.

 

Antidote (with Knife Party)

2011

Som Knife Party-låt funker denne ganske bra. Som Swedish House Mafia-låt føles den litt malplassert.

 

Greyhound

2012

Denne låten er helt seriøst laget som reklame for vodkaen Vodka Greyhound. Den er mer electro house enn det de har gitt ut tidligere, med en hardere og mer elektronisk sound og wobwob-lyder, men dette blir avløst av noen mer tradisjonelle Ibiza-drops. Kult nok.

 

Don’t You Worry Child (ft. John Martin)

2012

Nesten helt lik Save the World. Melodien er kanskje litt bedre, men til gjengjeld tilfører house-elementene balladen ganske lite. Versjonen med akustisk gitar som ble gitt ut sammen med originalen er mye bedre.

 

Every Teardrop Is a Waterfall (with Coldplay)

2012

En av de få house-remixene som er vesentlig bedre enn originalen.

 

 

Som Axwell

 

 

Feel the Vibe (Til the Morning Comes) (ft. Tara McDonald)

2005

Axwells gjennombruddslåt. Ingen tekst og én akkord gjennom nesten hele låten. Intens, klaustrofobisk og kul.

 

Watch the Sunrise (ft. Steve Edwards)

2006

Sigøynerjazzbasert og dub-aktig dyp-house-låt. Kvalitet, men ikke noe Uken-publikumet vil like.

 

Tell Me Why (with Supermode (som egentlig er Steve Angello))

2006

Aller best hittil. Begynner som en slags post-punk-låt, som glir over i house og elektronika. Sinnssykt fengende. Kommer neppe til å bli spilt.

 

I Found U (ft. Max’C)

2007

Enkel, svart soul-aktig låt. Ikke veldig spennende, men fortsatt i en helt annen liga enn det senere arbeidet deres.

 

What a Wonderful World (ft. Ron Carroll) (with Bob Sinclar)

2008

Har ingenting å gjøre med Louis Armstrongs klassiker. En minimalistisk dyp-house-beat, som hadde fungert bra alene, er satt sammen med et merkelig gospel-aktig refreng med tidenes teiteste tekst.

 

Open Your Heart (ft. Rudy) (with Dirty South)

2008

Jeg begynner å gå tom for adjektiver. Men dette er en veldig bra låt.

 

Nothing but Love (ft. Errol Reid)

2010

Disco- og Daft Punk-inspirert greie. Litt kjedelig.

 

Heart Is King

2011

Denne er basert på et eller annet kjent klassisk musikkstykke, MEN JEG KLARER IKKE PLASSERE DET AAARGH

 

Center of the Universe (ft. Magnus Carlson)

2013

Veldig typisk, men solid låt.

 

I Am (ft. Taylr Renee) (with Sick Individuals)

2013

Minner mer om klassisk 90-tallstekno, men dette er fortsatt gjenkjennelig Axwell, ja 😉

 

 

Som Sebastian Ingrosso

 

 

Umbrella (with Steve Angello)

2007

Akustistisk gitar og pipelyder. Litt vel repetitiv, og ikke voldsomt fengende.

 

Chaa Chaa (with Laidback Luke)

2008

En mannsstemme sier “Chaa Chaa” rundt hundre ganger i løpet av denne låten, men kommer du over det, hvilket du kanskje ikke gjør, er den ganske funky.

 

Everytime We Touch (with David Guetta and Steve Angello featuring Chris Willis)

2009

Helt grei, men hvorfor skal du høre på den når Cascades klassiker med samme tittel er en av TIDENES BESTE LÅTER?

 

Kidsos

2009

Laktos, som ikke er utgitt som singel og derfor ikke er med på denne listen, er house-musikk slik jeg liker det. Et enkelt, monotont og dissonant tema gjentas over en suggererende rytme, som blir avbrutt av et rolig synthtema, før den kastes ned i avgrunnen igjen. Den er en trang, klam og mørk kjeller der lettkledde og svette kropper danser mot hverandre. Kidsos er Laktos blandet med melodien fra MGMTs Kids. Hør på Laktos.

 

Calling (Losing My Mind) (with Alesso featuring Ryan Tedder)

2012

Denne har du hørt. Den er fet. Den er også best uten vokal.

 

Reload (with Tommy Trash featuring John Martin)

2013

Å herregud, jeg klarer snart ikke mer, hva har jeg gjort, dette er et så mye større prosjekt enn jeg hadde trodd, hva er poenget her, alle disse låtene er nesten helt like, de er helt ok, liksom, alle sammen, det er noen veldig bra, men det er ingenting som er direkte dårlig, heller, det er kommersiell, småkjedelig house-musikk, liksom, jeg vil heller høre på Arca, Aphex Twin, Tycho eller Deadmau5, men dette funker på fest, det er forutsigbart, men helt ok, bare ikke hør på alle på rad, for det er mengden som er problemet her, ikke hver enkelt låt. Denne er også det.

 

 

Tidligere samarbeid

 

 

Together

2005

Hah, de samarbeider om denne låten, og så kaller de den “Together”, siden de har laget den sammen, liksom. Men denne er bra, altså.

 

Get Dumb (with Steve Angello and Laidback Luke)

2007

Denne høres mest ut som Laidback Luke. Minimalistisk beat, messende mannsstemme og rare pipelyder.

 

It’s True (with Salem al Fakir)

2007

Remix av noe som minner om Cliff Richard. Mer organisk og maksimalistisk enn det de vanligvis gjør. Ellers uinteressant.

 

Leave the World Behind (with Steve Angello and Laidback Luke featuring Deborah Cox)

2009

Til å ha vært en så stor hit, er dette en ganske intetsigende låt.

 

Roar

2013

Dette er det verste jeg har vært med på siden jeg live-anmeldte alle Korn-albumene på Twitter. Uansett, dette er en ganske solid avslutning på faenskapen. En rask og funky Madeon-inspirert electro house-låt. Jeg ville likt den hvis jeg fortsatt visste hva det ordet betyr.

 

Lurer du forresten på hva djer gjør på scenen når de har konsert?

 

 

Gled dere, Bergen!

 

Skribenten er funksjonær i Uken. Uken har ikke hatt noen redaksjonell innflytelse på denne teksten. De er heller ikke informert.

Neste artikkel
Looking for freedom