Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
14.12.2015
ANMELDELSE
Ujevne hjerteslag
TEKST: BROR SMITH BRORSON
FOTO: MARI ANVIK BERG

 

Hjerteslag

Garage

 

 

På Garage ødelegger hjerteslag for seg selv med dårlige sceneløsninger.

 

Jeg har fulgt Hjertelag med stor entusiasme de siste par årene. Da jeg så dem sist ble jeg imponert over det fantastiske liveshowet de leverte. Debutalbumet Møhlenpris Motel er også et av årets aller beste norske album. Så da jeg skulle se dem på Garage var jeg naturligvis spent. Så ble forventningene mine knust.

Konserten åpner med en splitter ny låt som publikum blir stående og rynke på nesen til i et forsøk på å høre om det er en låt de har hørt før. Låten er tøff nok den, men det er ikke den starten konserten fortjener. Deretter kommer låtene fra Møhlenpris Motel trillende én etter én og jeg blir stående å stusse for meg selv. Robbie Eidevik er kanskje en av de kuleste frontfigurene jeg har sett på en scene, men av en eller annen grunn har han blitt låst til å spille gitar. Dette fører til at han stort sett står helt bom stille.

Sist gang jeg så dem hadde de med en ekstra gitarist og da var vokalisten eksentrisk og overalt. Han hadde et kroppsspråk publikum responderte til og drev showet fremover med armene sine. Ved å la ham spille gitar forsvinner alt dette og showet blir dølt. De spiller bra og stødig, men showet er skikkelig kjedelig. Gitarist Nikolas forsøker å hente respons fra publikum, men den lar vente på seg. Det våkner først i folkemassen under deres mest kjente låter. Kudos forresten, for å spille sin mest kjente låt “Papirsvaner” midt i settet sitt. Det skal baller til for å gjøre det. Allsangvennlige “Linedanserinne” virker som et vendepunkt en stund, men så er det lyden på Garage som dessverre ender med å fullstendig ødelegge denne vakre balladen.

De fire siste låtene legger Robbie EN-DE-LIG fra seg gitaren og da er plutselig konserten i full gang. Både bandet og publikum våkner på sekundet gitaren treffer bakken, og den fødte frontfiguren trår til og løfter showet i skyene. Jeg blir likevel stående og tenke; Hvorfor gjorde han ikke dette før? Hvorfor har ikke hele showet vært som dette?

Jeg er skikkelig spent på det nye albumet de kommer med i 2016. Om det er like fett som debutalbumet kan dette gjøre dem til et husholdent navn. De har også alt de behøver for å bli et av Norges kuleste liveband – om de bare bruker det rett.

ANMELDELSE
Ujevne hjerteslag
TEKST: BROR SMITH BRORSON
FOTO: MARI ANVIK BERG

 

Hjerteslag

Garage

 

 

På Garage ødelegger hjerteslag for seg selv med dårlige sceneløsninger.

 

Jeg har fulgt Hjertelag med stor entusiasme de siste par årene. Da jeg så dem sist ble jeg imponert over det fantastiske liveshowet de leverte. Debutalbumet Møhlenpris Motel er også et av årets aller beste norske album. Så da jeg skulle se dem på Garage var jeg naturligvis spent. Så ble forventningene mine knust.

Konserten åpner med en splitter ny låt som publikum blir stående og rynke på nesen til i et forsøk på å høre om det er en låt de har hørt før. Låten er tøff nok den, men det er ikke den starten konserten fortjener. Deretter kommer låtene fra Møhlenpris Motel trillende én etter én og jeg blir stående å stusse for meg selv. Robbie Eidevik er kanskje en av de kuleste frontfigurene jeg har sett på en scene, men av en eller annen grunn har han blitt låst til å spille gitar. Dette fører til at han stort sett står helt bom stille.

Sist gang jeg så dem hadde de med en ekstra gitarist og da var vokalisten eksentrisk og overalt. Han hadde et kroppsspråk publikum responderte til og drev showet fremover med armene sine. Ved å la ham spille gitar forsvinner alt dette og showet blir dølt. De spiller bra og stødig, men showet er skikkelig kjedelig. Gitarist Nikolas forsøker å hente respons fra publikum, men den lar vente på seg. Det våkner først i folkemassen under deres mest kjente låter. Kudos forresten, for å spille sin mest kjente låt “Papirsvaner” midt i settet sitt. Det skal baller til for å gjøre det. Allsangvennlige “Linedanserinne” virker som et vendepunkt en stund, men så er det lyden på Garage som dessverre ender med å fullstendig ødelegge denne vakre balladen.

De fire siste låtene legger Robbie EN-DE-LIG fra seg gitaren og da er plutselig konserten i full gang. Både bandet og publikum våkner på sekundet gitaren treffer bakken, og den fødte frontfiguren trår til og løfter showet i skyene. Jeg blir likevel stående og tenke; Hvorfor gjorde han ikke dette før? Hvorfor har ikke hele showet vært som dette?

Jeg er skikkelig spent på det nye albumet de kommer med i 2016. Om det er like fett som debutalbumet kan dette gjøre dem til et husholdent navn. De har også alt de behøver for å bli et av Norges kuleste liveband – om de bare bruker det rett.

Neste artikkel
Motstandsløs house