Harde karer med myk kjerne
Liongeist spiller hardt, men mykt. Til tider vakkert. Til tider kjedelig.
11. januar 2016
TEKST: VARG LUKAS FOLKMAN
FOTO: SILJE HUSDAL

 

Liongeist – Old Traumas // New Tremors

 

Liongeist spiller hardt, men mykt. Til tider vakkert. Til tider kjedelig.

 

Det første som treffer en ved gjennomlytning av Liongeists ferske EP, Old Traumas // New Tremors, er en vegg av lyd. Åpningsporet «Miserable and Scared to Change», angriper sansene hardt fra start, så blir det hele mykere. For i motsetning til sinnet en kan føle på hos et band som The Gallows er Liongeist mer opptatt av det melankolske og lett depressive. Det er bra, om kanskje ikke helt det man venter seg. En av hashtagene de benytter seg av på soundcloud er #emo. Den treffer åpningssporet på mange måter godt.

Videre dras man ut i en rekke låter som i større eller mindre grad makter å skille seg fra hverandre. Showgaze inspirasjonen blir etterhvert klarere og klarere, og det blir ihvertfall for underskrevne klart at de har hørt mye på Deafheaven. Spesielt kan man høre dette på spor som «The Beauty of Maths». Et overraskende nydelig spor som virkelig fanger en desperasjon og melankoli gjennom drivende gitar og nærmest gråtende vokal.

Av de resterede sporene må også mellomspillet «Sjaldan Er Ein Baran Stök», nevnes som det det er — et pust i bakken mellom all lyden. Ikke at det trekker fra kuttet dens følelse av undergang og angst. Det er på alle måter et spor i sin egen rett, og overraskende nok et av EPens sterkeste.

Problemene for meg ved EPen oppstår når jeg skal prøve å finne noe å si om de resterende tre sporene. De skiller seg rett og slett ikke ut. Etter flere gjennomlytninger er det de tre førnevnte sporene  som fester seg. Disse er dog gode nok til å anbefale EPen. Med tre gode spor og tre anonyme er den mer en verdt et lytt.

Old Traumas // New Tremors slippes 15. januar etterfulgt av slippkonsert på Revolver 21. januar