Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
27.01.2016
KULTURSTOFF
I toppen av trærene
Tekst: Anna Eitrem
Foto: Nikita Solenov

 

 

 

Alle i Bergen bør vite hvem Silja Sol er nå. Hennes nye album Væremeh ble sluppet 22. januar og har allerede blitt en kritikersuksess.

 

Landets største medier har alle rullet femmere, akkompagnert av noen av årets minst innovative overskrifter: Bare Sol, Sol ute, Sol og tåke, Strålende Sol, Soltanker og Solstrålende.


Kompromissløst

Korjenta til Sondre Lerche og Aurora slapp albumet På Hjertet i 2014. Det mottok gode anmeldelser, Spellemann-nominasjon og plass i Urørt-finalen. Etter spillejobber på blant annet by:Larm og Øyafestivalen, kom andreplaten.

 Jeg gjør ikke dette for oppmerksomhet.

Det er snø ute, og Sol sitter inne (!) på Marg og Bein med en kopp kaffe i hendene.  Litt forsinket, hun måtte ta buss i tjue minutter for å komme seg fra Nesttun til sentrum.

– Jeg har alltid skrevet mye tekst. Dette er min kunst. Det er det det har handlet om for meg. Heldigvis har jeg veldig frie tøyler både når jeg skriver nytt materiale og når jeg jobber i studio. Alt er veldig Silja.

For Sol mener det ikke står et helt bransjeapparat, «tusen folk», bak henne og forteller henne hva som er riktig eller galt. Det er ingen som legger føringer for musikken. Heldigvis for bransjeapparatet funker Sols eget kompromissløse uttrykk strålende (!) godt.

 

Viktig bakkekontakt

Bergen blir fort en liten by hvis du blir lagt merke til på musikkscenen. Låten Trærene handler blant annet om å ikke miste bakkkontakten selv om ting går veldig bra.

Man blir jo mer selvbevisst fordi flere følger med. Låtene er ganske nakne og personlige. Men oppmerksomheten synes jeg bare har vært positiv. 

Sol jobber fremdeles på Bergen kino, der hun ofte blir gjenkjent.

– Har du forandret deg?

– Jeg går som regel ut av huset som et vrak, med håret til alle kanter og har dårlig tid. Jeg har ikke blitt mer forfengelig tror jeg. Ellers har jeg kanskje blitt roligere. Jeg vet bedre hva jeg liker, og hva jeg vil bruke tiden min på.

 

Hissig

Sol mener hun er mer opptatt av å beskrive stemninger og rare situasjoner som fascinerer henne fremfor egne opplevelser. Noen låter er likevel mer selvbiografiske enn andre.

– Da jeg spilte Trærene for mamma første gangen sa hun «Åh, Silja». Hun synes den var veldig meg.

«Når jeg blir sint, så mister jeg all kontroll?»

– Jeg hadde et veldig sterkt temperament da jeg var yngre. Jeg tror jeg bare har sterke meninger. Jeg kan være litt hissig. Jeg er ikke så tålmodig, men minst tålmodig er jeg med meg selv.

– Du har et image som er veldig tøft.

– Jeg tror alle mennesker har en iboende usikkerhet. Hvor mye skal man tilpasse seg andre, og når skal man sette ned foten. Jeg kan være bestemt, men jeg er alltid interessert i andre og nye synspunkter.

 

Forandringen

Da Sol jobbet med førsteplaten spilte hun låtene flere ganger for sine nærmeste. Hun var veldig opptatt av hva de fikk ut av teksten og hvilke stemninger låtene satte i gang.

– I andreplaten har jeg vært enda mer bestemt på hvordan jeg vil ha det. Men jeg er alltid glad i råd og konstruktiv tilbakemelding. Hvis ikke kan man ikke utvikle seg.

– Hva handler de nye låtene dine om?

– Jeg skal nok gi ut en EP til høsten. Det er noen gamle skisser jeg har gjort med blant annet Casiokids. Blir nok noe nålt. Det er litt elektroniske vibber. Jeg har et mål om å lage en kjempelang sang.

KULTURSTOFF
I toppen av trærene
Tekst: Anna Eitrem
Foto: Nikita Solenov

 

 

 

Alle i Bergen bør vite hvem Silja Sol er nå. Hennes nye album Væremeh ble sluppet 22. januar og har allerede blitt en kritikersuksess.

 

Landets største medier har alle rullet femmere, akkompagnert av noen av årets minst innovative overskrifter: Bare Sol, Sol ute, Sol og tåke, Strålende Sol, Soltanker og Solstrålende.


Kompromissløst

Korjenta til Sondre Lerche og Aurora slapp albumet På Hjertet i 2014. Det mottok gode anmeldelser, Spellemann-nominasjon og plass i Urørt-finalen. Etter spillejobber på blant annet by:Larm og Øyafestivalen, kom andreplaten.

 Jeg gjør ikke dette for oppmerksomhet.

Det er snø ute, og Sol sitter inne (!) på Marg og Bein med en kopp kaffe i hendene.  Litt forsinket, hun måtte ta buss i tjue minutter for å komme seg fra Nesttun til sentrum.

– Jeg har alltid skrevet mye tekst. Dette er min kunst. Det er det det har handlet om for meg. Heldigvis har jeg veldig frie tøyler både når jeg skriver nytt materiale og når jeg jobber i studio. Alt er veldig Silja.

For Sol mener det ikke står et helt bransjeapparat, «tusen folk», bak henne og forteller henne hva som er riktig eller galt. Det er ingen som legger føringer for musikken. Heldigvis for bransjeapparatet funker Sols eget kompromissløse uttrykk strålende (!) godt.

 

Viktig bakkekontakt

Bergen blir fort en liten by hvis du blir lagt merke til på musikkscenen. Låten Trærene handler blant annet om å ikke miste bakkkontakten selv om ting går veldig bra.

Man blir jo mer selvbevisst fordi flere følger med. Låtene er ganske nakne og personlige. Men oppmerksomheten synes jeg bare har vært positiv. 

Sol jobber fremdeles på Bergen kino, der hun ofte blir gjenkjent.

– Har du forandret deg?

– Jeg går som regel ut av huset som et vrak, med håret til alle kanter og har dårlig tid. Jeg har ikke blitt mer forfengelig tror jeg. Ellers har jeg kanskje blitt roligere. Jeg vet bedre hva jeg liker, og hva jeg vil bruke tiden min på.

 

Hissig

Sol mener hun er mer opptatt av å beskrive stemninger og rare situasjoner som fascinerer henne fremfor egne opplevelser. Noen låter er likevel mer selvbiografiske enn andre.

– Da jeg spilte Trærene for mamma første gangen sa hun «Åh, Silja». Hun synes den var veldig meg.

«Når jeg blir sint, så mister jeg all kontroll?»

– Jeg hadde et veldig sterkt temperament da jeg var yngre. Jeg tror jeg bare har sterke meninger. Jeg kan være litt hissig. Jeg er ikke så tålmodig, men minst tålmodig er jeg med meg selv.

– Du har et image som er veldig tøft.

– Jeg tror alle mennesker har en iboende usikkerhet. Hvor mye skal man tilpasse seg andre, og når skal man sette ned foten. Jeg kan være bestemt, men jeg er alltid interessert i andre og nye synspunkter.

 

Forandringen

Da Sol jobbet med førsteplaten spilte hun låtene flere ganger for sine nærmeste. Hun var veldig opptatt av hva de fikk ut av teksten og hvilke stemninger låtene satte i gang.

– I andreplaten har jeg vært enda mer bestemt på hvordan jeg vil ha det. Men jeg er alltid glad i råd og konstruktiv tilbakemelding. Hvis ikke kan man ikke utvikle seg.

– Hva handler de nye låtene dine om?

– Jeg skal nok gi ut en EP til høsten. Det er noen gamle skisser jeg har gjort med blant annet Casiokids. Blir nok noe nålt. Det er litt elektroniske vibber. Jeg har et mål om å lage en kjempelang sang.

Neste artikkel
Skru av musikken