Tekst Anna Eitrem, ansvarlig redaktør
Illustrasjon Chris Nygaard
I denne utgaven av Stoff skriver vi om seksuelle overgrep mot kvinner. Vi skriver ikke om overgrep slik som i Köln eller Helsinki, men om jenter som har blitt misbrukt av noen de stolte på. Vi skriver om overgrep fra venner.
Da vi jobbet med å finne personer til saken, ble vi veldig overrasket. Alle vi kontaktet hadde en historie om seksuell trakassering. Alle. Fra en fremmed hånd som bryter intimgrenser på byen, sjikanerende kommentarer, sovevoldtekter, hender som plutselig holdt fast og fingre på steder de ikke var ønsket. Kompisen som sov på sofaen og kom på besøk midt på natten. Vennen som plutselig presset deg inn til veggen da klokken bikket halv fire.
Det er ingen grunn til å tro at disse historiene ikke er representative. Det er derimot større grunn til å tro at seksuell trakassering og kompisvoldtekter, eller forsøk på kompisvoldtekter, er svært utbredt.
Skam deg, kamerat
Mange kvinner synes det er verre å varsle enn å glemme eller fortrenge. Personene vi snakket med brukte tid på å tenke over om det kanskje var noe galt i deres egen oppførsel. Samtidig ville de ikke lage «dårlig stemning», eller «være kjipe». Overgrepene skjedde under påvirkning av alkohol, «og han hadde jo ikke gjort det hvis han var edru». Kombinasjonen av dette gjorde at de valgte å ikke si ifra.
Jeg har selv reagert med å flytte hender, vri meg unna eller gå hjem. For man kan bli helt satt ut når noen plutselig bryter alle intimgrensene dine med den største selvfølgelighet. Spesielt hvis det er venner du stoler på.
I retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde sagt det rett ut:
«Det er nedverdigende at du tror at du kan ta på meg på den måten. Det er patetisk og det er ynkelig. Og jeg forventer at dette aldri skjer igjen».
Det er ikke greit å klå på noen bare fordi du er full. Det er ikke greit å putte hånden sin forsiktig ned i buksen til noen, eller å kysse noen som sover. Selv om du ikke får et nei skreket opp i ansiktet, burde du skamme deg.
red@stoffmagasin.no