Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
31.01.2016
KULTURSTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre

Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

 

Henning Warloe, politiker

I utganspunktet burde kanskje mitt råd til deg være å ikke lytte til råd fra folk over 50. Men når først så galt har skjedd at jeg skal bidra til denne spalten ble det plutselig mer seriøst enn planlagt. Så les og ta til deg følgende visdomsord fra en gammel mann:

  • Det er bedre å være rik og frisk, enn fattig og syk: Benytt alle muligheter til å jobbe litt, tjen pengene før du bruker dem, kjøp kvalitet og invester i en utdanning du kan leve av. Ta vare på din egen helse.
  • Det er bedre å være spesiell enn generell: Dyrk dine interesser og talenter (alle har noen). Verden blir stadig mer spesialisert, så bygg din egen spesialkompetanse. Siden det er lettere å lære mye om noe du er interessert i, ta utgangspunkt i det.
  • Det er bedre å bli husket enn å bli glemt: Stå for noe, utrett noe, skap noe, og gjør en forskjell. Om ikke annet er det bra for selvfølelsen.
  • Vær din egen beste venn: De fleste er så opptatt av sine venner at de glemmer seg selv. Snakk med deg selv, gi oppmuntringer, ros og trøst. Mange er så ambisiøse og selvkritiske at de psyker seg selv ut. Slutt med det.
  • Det er viktig å ha det bra: Min bestemor (som ble 90) sa alltid at “det viktigste er å ha det kjekt”. Oversatt til moderne norsk blir det kanskje: “Det viktigste er å ha det fett!”

 

Silje Halstensen – Bendik, artist

Først og fremst: Skaff deg en psykolog. En du trives med. For på et eller annet tidspunkt gir ikke livet ditt mening. Du innser at du kan bli hva som helst, du kan få til anything og at du allerede er kul, men likevel singel. Eller kanskje i et ræva forhold. Du er drittlei av å være singel, så du bare går for det med den første du liker litt som liker deg godt tilbake. Han er snill, flink, og kanskje til og med kjekk, men du finner deg selv liggende i fosterstilling på badegulvet i krampegråt og skjønner ikke hvorfor du er ulykkelig. Vel. Du er ulykkelig fordi du er feig. Min unnskyldning var at «jeg kunne like gjerne ha det vondt for å bli inspirert og skrive musikk». Hva er din? Ihvertfall – slutt med det.

Jeg ofret en del livsglede for å komme gjennom studiene, men det var faen så verdt det. Jeg kaldsvettet og gråt om hverandre på veien hjem i tre kjipe bachelorår, men gikk ut med A på oppgaven og en karriere på gli. Enda jeg er utdannet musikkteknolog liksom utropstegn. Så da lurer du kanskje på hvorfor jeg holdt ut? Jeg holdt ut fordi jeg hadde en fantastisk fastlege på Byåsen og et gratis studio jeg kunne bruke døgnet rundt.

I livet må du velge bort støy. Noe støy blir det uansett, du får uvenner, du sliter med humøret og hater skolen – men det er bare opp til deg hva du skal gidde å tåle og hvorfor. Ambisjoner og selvinnsikt er det mest sexy som fins. Kjøp deg en sjokkis og senk skuldrene.

 

Sofie Frøysaa, blogger

Jeg tenker en del på dødsangst (og livsangst, for den saks skyld). Jeg blir til stadighet overmannet og lammet av tanken på at vi bare har ett liv (tror du noe annet er jeg oppriktig misunnelig). Jeg tar selvfølgelig forbehold om at dette bare gjelder meg, men jeg tror det handler mye om tiden vi lever i. Vi er Generasjon Alvor, Generasjon Perfeksjon – kjært barn har mange navn. Vi lever i en tid hvor det å finne seg selv, er viktigere enn noen sinne (herregud, jeg merker selv at dette er litt wannabe Per Fuggeli, men plz: Ikke gi meg opp helt ennå).

Vi lever i en tid hvor alt er mulig: Vi vet at vi kan bli hva vi vil, gjøre hva vi vil, reise hvor vi vil. Men vi vet også alle farene: Vi vet at vi ikke må bli utbrente, at vi ikke må bli for flinke piker og flinke gutter. Og det er ikke som at vi ikke snakker om det. Det skrives kronikker om psykisk helse, det lages TV-serier om det å være ung i dag, eksperter gir råd om alt fra karakterpress til hvordan få maks energi gjennom å spise dritsunne smoothies, trene nok, sove nok, elske nok. Og du, kjære student, står midt oppi det. Det er som at alt dette deilige presset er konsentrert i én herlig pakke: Du har valgt retning, du skal jobbe hardt for å oppnå det du ønsker, du skal være sosial, du skal være voksen, selv om du på ingen måte føler deg voksen nok. Så, hva er moralen oppi alt dette? Jeg har litt lyst til å be deg «gi mer faen», selv om det blir litt for «flink pike slår seg løs etter noen drinker på byen og hun innser at verden ligger for hennes føtter» over det. Jeg har lyst til å minne deg på at noen ganger er veien selve målet [insert ironisk distanse her om du ønsker det]. Fortsett å jobbe hardt, men det er ikke noe galt i skippertak. Det går bra om du forsover deg, og husk: Skoleoppgaver blir bedre med litt rødvin innabords.

KULTURSTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre

Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

 

Henning Warloe, politiker

I utganspunktet burde kanskje mitt råd til deg være å ikke lytte til råd fra folk over 50. Men når først så galt har skjedd at jeg skal bidra til denne spalten ble det plutselig mer seriøst enn planlagt. Så les og ta til deg følgende visdomsord fra en gammel mann:

 

Silje Halstensen – Bendik, artist

Først og fremst: Skaff deg en psykolog. En du trives med. For på et eller annet tidspunkt gir ikke livet ditt mening. Du innser at du kan bli hva som helst, du kan få til anything og at du allerede er kul, men likevel singel. Eller kanskje i et ræva forhold. Du er drittlei av å være singel, så du bare går for det med den første du liker litt som liker deg godt tilbake. Han er snill, flink, og kanskje til og med kjekk, men du finner deg selv liggende i fosterstilling på badegulvet i krampegråt og skjønner ikke hvorfor du er ulykkelig. Vel. Du er ulykkelig fordi du er feig. Min unnskyldning var at «jeg kunne like gjerne ha det vondt for å bli inspirert og skrive musikk». Hva er din? Ihvertfall – slutt med det.

Jeg ofret en del livsglede for å komme gjennom studiene, men det var faen så verdt det. Jeg kaldsvettet og gråt om hverandre på veien hjem i tre kjipe bachelorår, men gikk ut med A på oppgaven og en karriere på gli. Enda jeg er utdannet musikkteknolog liksom utropstegn. Så da lurer du kanskje på hvorfor jeg holdt ut? Jeg holdt ut fordi jeg hadde en fantastisk fastlege på Byåsen og et gratis studio jeg kunne bruke døgnet rundt.

I livet må du velge bort støy. Noe støy blir det uansett, du får uvenner, du sliter med humøret og hater skolen – men det er bare opp til deg hva du skal gidde å tåle og hvorfor. Ambisjoner og selvinnsikt er det mest sexy som fins. Kjøp deg en sjokkis og senk skuldrene.

 

Sofie Frøysaa, blogger

Jeg tenker en del på dødsangst (og livsangst, for den saks skyld). Jeg blir til stadighet overmannet og lammet av tanken på at vi bare har ett liv (tror du noe annet er jeg oppriktig misunnelig). Jeg tar selvfølgelig forbehold om at dette bare gjelder meg, men jeg tror det handler mye om tiden vi lever i. Vi er Generasjon Alvor, Generasjon Perfeksjon – kjært barn har mange navn. Vi lever i en tid hvor det å finne seg selv, er viktigere enn noen sinne (herregud, jeg merker selv at dette er litt wannabe Per Fuggeli, men plz: Ikke gi meg opp helt ennå).

Vi lever i en tid hvor alt er mulig: Vi vet at vi kan bli hva vi vil, gjøre hva vi vil, reise hvor vi vil. Men vi vet også alle farene: Vi vet at vi ikke må bli utbrente, at vi ikke må bli for flinke piker og flinke gutter. Og det er ikke som at vi ikke snakker om det. Det skrives kronikker om psykisk helse, det lages TV-serier om det å være ung i dag, eksperter gir råd om alt fra karakterpress til hvordan få maks energi gjennom å spise dritsunne smoothies, trene nok, sove nok, elske nok. Og du, kjære student, står midt oppi det. Det er som at alt dette deilige presset er konsentrert i én herlig pakke: Du har valgt retning, du skal jobbe hardt for å oppnå det du ønsker, du skal være sosial, du skal være voksen, selv om du på ingen måte føler deg voksen nok. Så, hva er moralen oppi alt dette? Jeg har litt lyst til å be deg «gi mer faen», selv om det blir litt for «flink pike slår seg løs etter noen drinker på byen og hun innser at verden ligger for hennes føtter» over det. Jeg har lyst til å minne deg på at noen ganger er veien selve målet [insert ironisk distanse her om du ønsker det]. Fortsett å jobbe hardt, men det er ikke noe galt i skippertak. Det går bra om du forsover deg, og husk: Skoleoppgaver blir bedre med litt rødvin innabords.

Neste artikkel
Singel