Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
02.02.2016
ANMELDELSE
Niilas debuterer
TEKST: STIAN ØKLAND

 
Niilas – Memoraids
 

Kan Niilas med tiden entre samme selskap som elektronikaeliten? Trolig.

 
Niilas har i en alder av bare 18 år remixet låter av blant annet Sondre Lerche, Stockhaus og De Presno. Han har i tillegg vært Ukas urørt, ukens DJ på P3 to ganger og blitt spilt på BBC radio 1. Nå er han klar med en selvtitulert EP med egen musikk på Balsa Wood.

Til sammenligning med mange unge elektronikaartister er Niilas, på to viktige områder, suveren. Han har et godt øre for synther og samples som sammen gir en personlig signatur og klang. Viktigst er det dog at han på selve totalmixen skårer svært høyt i mine ører. I tillegg må Niilas honoreres for et godt musikalsk overblikk i form av svært gode melodier med effektive motmelodier. Spesielt er siste låten «Flash 3» et godt eksempel på nettopp dette. I mine øyne er dette også EPens beste låt. Den er godt balansert mellom en rekke forskjellige elementer og har en fin kontrast mellom de klokkeaktige hovedstemmene og den seige reesebassen som skaper mye god bevegelse. En annen låt med høyt hit-potensiale er «Ocelote». Den har allerede vært utgitt som singel i noen måneder, og har fått en del avspillinger på soundcloud. Her bugner det av hooks. Særlig hovedtemaet setter seg på hjernen uten at frustrasjonen tar overhånd.

Artister som Röyksopp og Casiokids er nevnt som referanser, men jeg vil også trekke frem Chrome Sparks, Jaga jazzist (særlig «The Stix») og Cashmere cat som andre kjente artister Niilas kan sammenlignes med. Dette uten noen form for nivåforskjell i mine øyne. Niilas er et navn å følge i 2016.

ANMELDELSE
Niilas debuterer
TEKST: STIAN ØKLAND

 
Niilas – Memoraids
 

Kan Niilas med tiden entre samme selskap som elektronikaeliten? Trolig.

 
Niilas har i en alder av bare 18 år remixet låter av blant annet Sondre Lerche, Stockhaus og De Presno. Han har i tillegg vært Ukas urørt, ukens DJ på P3 to ganger og blitt spilt på BBC radio 1. Nå er han klar med en selvtitulert EP med egen musikk på Balsa Wood.

Til sammenligning med mange unge elektronikaartister er Niilas, på to viktige områder, suveren. Han har et godt øre for synther og samples som sammen gir en personlig signatur og klang. Viktigst er det dog at han på selve totalmixen skårer svært høyt i mine ører. I tillegg må Niilas honoreres for et godt musikalsk overblikk i form av svært gode melodier med effektive motmelodier. Spesielt er siste låten «Flash 3» et godt eksempel på nettopp dette. I mine øyne er dette også EPens beste låt. Den er godt balansert mellom en rekke forskjellige elementer og har en fin kontrast mellom de klokkeaktige hovedstemmene og den seige reesebassen som skaper mye god bevegelse. En annen låt med høyt hit-potensiale er «Ocelote». Den har allerede vært utgitt som singel i noen måneder, og har fått en del avspillinger på soundcloud. Her bugner det av hooks. Særlig hovedtemaet setter seg på hjernen uten at frustrasjonen tar overhånd.

Artister som Röyksopp og Casiokids er nevnt som referanser, men jeg vil også trekke frem Chrome Sparks, Jaga jazzist (særlig «The Stix») og Cashmere cat som andre kjente artister Niilas kan sammenlignes med. Dette uten noen form for nivåforskjell i mine øyne. Niilas er et navn å følge i 2016.

Neste artikkel
Velkommen til Bakvendtland