Eufori-garanti som innfrir
Det kan minne om religiøse tilstander på verftet før Jaga Jazzist går på. Det føles litt som en cupfinale hvor seieren allerede er avgjort. Favorittlaget vinner, tar pokalen og publikum står, enstemmig vedtatt, hyllende tilbake. Jaga Jazzist er jazzrockbandet som har fanget et publikum på størrelse med en gjennomsnittlig popkomet. De engasjerer bredt. Unge lovende, samt eldre prognisser, valfarter i sterk motvind til røkeriet. Den perfekte arena for et band som, i aller høyeste grad, spiller i 3D og 4K-oppløsning.
3. februar 2016
TEKST & FOTO: STIAN ØKLAND

 

Jaga Jazzist

USF Verftet

 

Det kan minne om religiøse tilstander på verftet før Jaga Jazzist går på.

 

Det føles litt som en cupfinale hvor seieren allerede er avgjort. Favorittlaget vinner, tar pokalen og publikum står, enstemmig vedtatt, hyllende tilbake. Jaga Jazzist er jazzrockbandet som har fanget et publikum på størrelse med en gjennomsnittlig popkomet. De engasjerer bredt. Unge lovende, samt eldre prognisser, valfarter i sterk motvind til røkeriet. Den perfekte arena for et band som, i aller høyeste grad, spiller i 3D og 4K-oppløsning.

Det åpner ganske forsiktig med «Shinkansen» fra fjorårets Starfire. Det tar derimot ikke lang tid før bandet føler seg hjemme. Dette med ankomst til byen bare 75 minutter før konserten startet. Stemningen hever seg når klassikeren «Suomi, Finland» fra The Stix (2003) annonseres. Jaga Jazzist har opparbeidet seg en innholdsrik og svært variert musikalsk katalog, og som mangeårig entusiast varmer og engasjerer et slikt «historisk» innslag.

Lars Horntveth har i en periode vært bosatt i LA og det var også der Starfire ble komponert. Dette kan man med rette høre i «Big City Music». Et instrumentalt epos med sterke symofinske kvaliteter ala Hector Berlioz, Richard Wagner og Olivier Messiaen (Les Turangalila symfonien).

Fra symfoniske kjemper som inspirasjon går turen til minimalismens Phillip Glass og Steve Reich i «Toccata» fra progjazzmesterverket One Armed Bandit (2010). Tidligere har Mathias Eick som solist fått skinne på sporet, men ettersom hans egen solokarriere for alvor har tatt av de siste årene er det Lars Horntveth som trakterer soloen med bravur. Fra One Armed Bandit har de også funnet plass til «Bananfluer Overalt» og tittelsporet. To suksesslåter med (på grensen til) strålende allsangkvaliteter(!).

De avslutter settet med «Oban». Sporet som kan skilte med et av de mest episke og eleverende avslutningspartier man finner i generell musikkhistorie på denne siden av Richard Strauss. Det er som den siste porsjonen med pinnekjøtt på julaften. Du må ha den, og du nyter den.

Som med pinnekjøtt fortsetter dog orgien etter man trodde man var mett. Jaga returnerer med to runder med ekstranummer. «Music, dance, drama» og «Touch of Evil» fra One Armed Bandit er publikumsfavoritter som helt sikkert vil forbli det i all Jaga-fremtid. Men det er ingen låter som er like ikonisk og definerende for Jaga Jazzist som «Oslo Skyline» (for kvelden omdøpt til «Bergen Skyline»). Det er et stykke musikk som resonerer en udefinerbar helhet. For å si det på en overstadig klisjéfylt måte: Det kan like godt være soundtracket til selve livet!

Det skal nevnes at Jaga, kvelden i forveien, hadde Broen som oppvarmingsband. Dessverre får en ikke disse servert på Verftet. Uavhengig av dette er realiteten at man alltid får som forventet når man ser Jaga live. De har alltid operert med eufori-garanti, og den innfrir gang på gang.

 

Setliste:
Shinkansen
Starfire
Suomi Finland
Big City Music
Toccata
One-armed Bandit
Oban
——
Music, Dance, Drama
Touch of Evil
——
Oslo Skyline