Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
13.02.2016
ANMELDELSE
An abundance of Hooks
TEKST: STIAN ØKLAND
FOTO: ANNE VALEUR

 

The Cheaters – Hooked!

 

The Cheaters slipper plata Hooked!

 

Selv stod jeg smått forundret tilbake da The Cheaters i 2014 stakk av med Spellemannsprisen i kategorien rock. Forundring ble raskt snudd til overbevisning, og det har vært store forventninger til oppfølgeren.

Om platetittelen er suggestiv vites ikke, men det er ikke vanskelig å argumentere for akkurat det. Hooked! regelrett bugner av høykvalitets rock. Utviklingen fra det forrige albumet, Rites of Spring, er at trioen låter større. Heldigvis låter det like skarpt og insisterende. Basstrommen på Hooked! er temmet og ikke like kjip som før. Kort oppsummert: Hooked! låter i mine ører bedre enn Rites of Spring. Å bedømme “småskitten” rock i et audiofilt perspektiv er dog som spise suppe med gaffel.

I tillegg til den velbalanserte mixen leveres det også en god dose med topp kvalitet låter. Særlig synes jeg tittellåten «Hooked!» er en oppvisning i hvordan skrive en hysterisk fengende rockelåt. Et superstramt komp, et fett vokalarrangement og et smertelig kult (Ja, det gjorde faktisk litt vondt) refreng kan sørge for at dette blir en av mine favorittlåter for året. Men det er ikke bare Hooked! som hooket meg (høhø).  The Cheaters har en strålende evne til å skrive bra refreng. Singelen «Diamond Light», «Stay On Your Mind» og «Keep Walking» er også veldig gode låter. Det må tillegges at det ikke er til forkleinelse for resten platen.

Ingen tvil om at Hooked! er, i helhet, en sterk plate, men det er likevel noen punkter jeg vil peke på som kunne fått meg til å tippe helt over. Platen tikker inn på 33 minutter. Mange vil nok hevde at dette er på grensen til å være en EP. Det jeg her ønsker å poengtere er at det er rom til litt luft i en eller intens plate. En voldsomt intens late hva gjelder dynamikk, tempo og generell klang. Dette ødelegger likevel ikke helhetsinntrykket. Et av de mest lovende rockebandene i det langstrakte landet har igjen skjenket oss en perle av intens gitarrock.

ANMELDELSE
An abundance of Hooks
TEKST: STIAN ØKLAND
FOTO: ANNE VALEUR

 

The Cheaters – Hooked!

 

The Cheaters slipper plata Hooked!

 

Selv stod jeg smått forundret tilbake da The Cheaters i 2014 stakk av med Spellemannsprisen i kategorien rock. Forundring ble raskt snudd til overbevisning, og det har vært store forventninger til oppfølgeren.

Om platetittelen er suggestiv vites ikke, men det er ikke vanskelig å argumentere for akkurat det. Hooked! regelrett bugner av høykvalitets rock. Utviklingen fra det forrige albumet, Rites of Spring, er at trioen låter større. Heldigvis låter det like skarpt og insisterende. Basstrommen på Hooked! er temmet og ikke like kjip som før. Kort oppsummert: Hooked! låter i mine ører bedre enn Rites of Spring. Å bedømme “småskitten” rock i et audiofilt perspektiv er dog som spise suppe med gaffel.

I tillegg til den velbalanserte mixen leveres det også en god dose med topp kvalitet låter. Særlig synes jeg tittellåten «Hooked!» er en oppvisning i hvordan skrive en hysterisk fengende rockelåt. Et superstramt komp, et fett vokalarrangement og et smertelig kult (Ja, det gjorde faktisk litt vondt) refreng kan sørge for at dette blir en av mine favorittlåter for året. Men det er ikke bare Hooked! som hooket meg (høhø).  The Cheaters har en strålende evne til å skrive bra refreng. Singelen «Diamond Light», «Stay On Your Mind» og «Keep Walking» er også veldig gode låter. Det må tillegges at det ikke er til forkleinelse for resten platen.

Ingen tvil om at Hooked! er, i helhet, en sterk plate, men det er likevel noen punkter jeg vil peke på som kunne fått meg til å tippe helt over. Platen tikker inn på 33 minutter. Mange vil nok hevde at dette er på grensen til å være en EP. Det jeg her ønsker å poengtere er at det er rom til litt luft i en eller intens plate. En voldsomt intens late hva gjelder dynamikk, tempo og generell klang. Dette ødelegger likevel ikke helhetsinntrykket. Et av de mest lovende rockebandene i det langstrakte landet har igjen skjenket oss en perle av intens gitarrock.

Neste artikkel
Steingal