Revy på godt og vondt
Med bredt nett, stilles en rekke mer eller mindre håndfaste konsepter opp mot hverandre i UKErevyen, Versus. Menn mot kvinner, kl 02 mot kl 03 og lykkejegere mot flyktninger er bare noen av et oppkom av antagonistiske forhold Versus med gusto utspiller på scenen.
28. februar 2016
TEKST VARG LUKAS FOLKMAN
FOTO UKEN I BERGEN

 

 

UKErevyen – Versus
Regi: Rasmus Wold

 

IS og Staysmann. Versus favner bredt.

 
Med bredt nett, stilles en rekke mer eller mindre håndfaste konsepter opp mot hverandre i UKErevyen, Versus. Menn mot kvinner, kl 02 mot kl 03 og lykkejegere mot flyktninger er bare noen av et oppkom av antagonistiske forhold Versus med gusto utspiller på scenen.

Godt utspilt er det også. Lys og lyd er under det hele uten store feil. Bandet, som for anledningen er fordelt på hver side av scenen, spiller gjennomgående godt, og showet låter som en følge strålende. På scenen synges det også høyt, tydelig og rungende i det som raskt viser seg å være en forestilling som lener seg tungt på det musikalske.

For majoriteten av sketsjene showet er bygd opp av belager seg på sang. Disse varierer fra det treffende og velskrevne til det platte og kjedelige. En uhellig fusjon av Trude Drevland og Kygo blir stående igjen som et klart høydepunkt. Her kommer både en sterk tekst, samt en gjennomtenkt visjon til syne.

Dessverre er det ikke mangel på sketsjer hvor disse kvalitetene er fraværende. Sketsjer hvor lavthengende frukter som Sophie Elise og Staysman & Lazz parodieres fremstår som lite inspirerte, og egentlig bare hakket mer tacky versjoner av den sørgelige virkeligheten.

Versus er på sitt sterkeste når det angriper vanskelige og kontroversielle temaer. Syriske lykkejegere, IS og Palestinakonflikten blir alle tatt opp med mer eller mindre alvorlighet. Selv om disse sketsjene jevnt over holder høy kvalitet fremstår de dessverre malplasserte. De er sterke på egenhånd, men plasseres i en kontekst som gjør det hele noe absurd.

Ta for eksempel sketsjen som dreier seg om Israel og Palestina. Denne sketsjen er strålende, og den blir stående igjen som en kommentar verdig en helt annen forestilling. For den er mørk, samt dyster. Som den burde være, og den lar deg gå ut i pause passe nedtrykt. Problemet er at denne ikke på noen som helst måte passer inn i en forestilling hvor en like før har fått servert en «You know how I know You’re gay?», duell bare i «Den som fisen først ble var», format.

Det er som om regissør har ønsket å si noe med forestillingen – for så å trekke seg. Dette undergraver ikke bare de mørkere sketsjene – det skader hele opplevelsen. For når disse introduseres skaper de en dissonans som stemningsmessig vipper showet overende. Det er synd. For med et mer ensrettet fokus fra start til slutt kunne det ha blitt et fantastisk show.

Versus spilles på NHH frem til 10. Mars