Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
18.03.2016
ANMELDELSE
Kakkmaddafakka: Sadbois 4 Life
TEKST HALEY SHEA

 

 

Kakkmaddafakka – KMF

Brilliance, 18/03/16

 

 

Klar for 12 soldynkede låter om kjærlighetssorg?

 

Kakkmaddafakka, som er norgesmestere i kallenavn, ordspill og band t-skjorter (søk opp bilder av mannlige superfans i «I love Kakk» t-skjorter for bevis), er tilbake med mer soldynket gitarpop, skeiv vokal og emo tekster om jenter som ikke vil ha dem. Med et åpningsriff de aller fleste indieband kan misunne på «Galapagos» er det tydelig at Kakkmaddafakka igjen bruker en pop-oppskrift de gjennom 10 år som band har perfeksjonert. Klangtung og upolert produksjon gjør at denne platen føles organisk og laid-back, noe som kler bandet godt.

Jeg håper på den lettfordøyelige og allsangvennlige popen jeg tenker på som essensen av Kakkmaddafakka, og venter på en ny «Forever Alone» eller «Restless», men det er et mer tankefullt og noe melankolsk band vi møter her på fjerdeskiven. Noen vil kanskje si at guttebandet omsider har blitt modne. Jeg vil påstå at bandet har skjønt at man ikke kan livnære seg på bare sukkerspinn. «Young You», «True» eller «Language» er det nærmeste man kommer «skrike med av full hals» – låter, men til og med disse har en ny undertone av bitterhet. Dette hindrer meg ikke i å ha både gitarriff og refreng på hjernen i flere dager.

Vi får et enda dypere innblikk i det samme tekstuniverset som på de tre foregående skivene. Sadbois med stor S er fortsatt litt lei seg over at jentene ikke vil ha dem, men på den mest sjarmerende måten tenkelig. Kakkmaddafakka er det eneste norske bandet (bortsett fra Jonas Alaska) som i min bok slipper unna med «Oh baby» refreng, som på «Young you» og det gjør de med glans. Kombinert med super slidegitar får jeg lyst til å lege emohjertene deres. 12 (!!!) spor om å være håpløst forelsket er kanskje litt mange, men jeg lurer også på hvem denne jenta er? Som de selv synger “Got boys writing songs about you” Kudos til deg.

Midt inne i platen er «No Cure» et reggae-avbrekk til den ellers ganske forutsigbare gitarpopen, som til tider gjør det vanskelig å vite når en sang går over i en annen. Norges hviteste gutter som bedriver reggaetyveri blir litt mye for meg. Føler mer jeg er på en kald vestlandsstrand enn Jamaica, men låten er likevel et velkomment avbrekk til en plate der mange låter er like. I tillegg får kakkmaddakoristene endelig vise frem sine koreskills.

Det er altså ikke noen store overraskelser vi får på KMF, men likevel en plate jeg setter pris på å få. Dersom du kommer deg gjennom 12 spor med håpløs forelskelse og bitterhet, to av mine personlige favoritting, er den varme og vindskeive tredjeplaten til Kakkmaddafakka en fin måte å starte våren i Bergen på.

ANMELDELSE
Kakkmaddafakka: Sadbois 4 Life
TEKST HALEY SHEA

 

 

Kakkmaddafakka – KMF

Brilliance, 18/03/16

 

 

Klar for 12 soldynkede låter om kjærlighetssorg?

 

Kakkmaddafakka, som er norgesmestere i kallenavn, ordspill og band t-skjorter (søk opp bilder av mannlige superfans i «I love Kakk» t-skjorter for bevis), er tilbake med mer soldynket gitarpop, skeiv vokal og emo tekster om jenter som ikke vil ha dem. Med et åpningsriff de aller fleste indieband kan misunne på «Galapagos» er det tydelig at Kakkmaddafakka igjen bruker en pop-oppskrift de gjennom 10 år som band har perfeksjonert. Klangtung og upolert produksjon gjør at denne platen føles organisk og laid-back, noe som kler bandet godt.

Jeg håper på den lettfordøyelige og allsangvennlige popen jeg tenker på som essensen av Kakkmaddafakka, og venter på en ny «Forever Alone» eller «Restless», men det er et mer tankefullt og noe melankolsk band vi møter her på fjerdeskiven. Noen vil kanskje si at guttebandet omsider har blitt modne. Jeg vil påstå at bandet har skjønt at man ikke kan livnære seg på bare sukkerspinn. «Young You», «True» eller «Language» er det nærmeste man kommer «skrike med av full hals» – låter, men til og med disse har en ny undertone av bitterhet. Dette hindrer meg ikke i å ha både gitarriff og refreng på hjernen i flere dager.

Vi får et enda dypere innblikk i det samme tekstuniverset som på de tre foregående skivene. Sadbois med stor S er fortsatt litt lei seg over at jentene ikke vil ha dem, men på den mest sjarmerende måten tenkelig. Kakkmaddafakka er det eneste norske bandet (bortsett fra Jonas Alaska) som i min bok slipper unna med «Oh baby» refreng, som på «Young you» og det gjør de med glans. Kombinert med super slidegitar får jeg lyst til å lege emohjertene deres. 12 (!!!) spor om å være håpløst forelsket er kanskje litt mange, men jeg lurer også på hvem denne jenta er? Som de selv synger “Got boys writing songs about you” Kudos til deg.

Midt inne i platen er «No Cure» et reggae-avbrekk til den ellers ganske forutsigbare gitarpopen, som til tider gjør det vanskelig å vite når en sang går over i en annen. Norges hviteste gutter som bedriver reggaetyveri blir litt mye for meg. Føler mer jeg er på en kald vestlandsstrand enn Jamaica, men låten er likevel et velkomment avbrekk til en plate der mange låter er like. I tillegg får kakkmaddakoristene endelig vise frem sine koreskills.

Det er altså ikke noen store overraskelser vi får på KMF, men likevel en plate jeg setter pris på å få. Dersom du kommer deg gjennom 12 spor med håpløs forelskelse og bitterhet, to av mine personlige favoritting, er den varme og vindskeive tredjeplaten til Kakkmaddafakka en fin måte å starte våren i Bergen på.

Neste artikkel
Kortidshukommelse og kulturpolitikk